Nynorskordboka
dangle
dangla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å danglaå dangle | danglar | dangla | har dangla | dangl!dangla!dangle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| dangla + substantiv | dangla + substantiv | den/det dangla + substantiv | dangla + substantiv | danglande |
Opphav
samanheng med dengje og dingleTyding og bruk
- henge laust;
Døme
- nykelen dangla i lenka si
- slå (2, 5) på noko
Døme
- dangle laus på gitaren