Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

diger

adjektiv

Opphav

norrønt digr; beslektet med deig

Betydning og bruk

som tar mye plass;
stor, svær;
Eksempel
  • et digert beist;
  • han var en diger mann;
  • veibanen var sperret av digre steiner;
  • sette opp et digert glis

omfangsrik

adjektiv

Betydning og bruk

med stort omfang;
diger, omfattende
Eksempel
  • en omfangsrik boksamling;
  • en omfangsrik skikkelse;
  • repertoaret hans er omfangsrikt

tykk, tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þykkr, þjukkr i betydning 3 etter engelsk

Betydning og bruk

  1. om gjenstand, legeme og lignende: stor, solid, omfangsrik;
    Eksempel
    • en tjukk mur, bok, mann;
    • et tjukt teppe;
    • et tjukt lag maling
  2. om væske, masse: seigtflytende
    Eksempel
    • tjukk olje;
    • blod er tjukkere enn vannslektskap betyr mer enn vennskap;
    • tåka ligger tjukk som en graut;
    • tjukt av folk;
    • midt i tjukke byender bebyggelsen og befolkningen er tettest;
    • være tjukk i måletsnakke med utydelig, grøtet stemme
  3. om påstand, historie, unnskyldning eller lignende: som en må være naiv eller dum for å tro på
    Eksempel
    • nei, den er for tjukk!

Faste uttrykk

  • ha tjukk hud
    være hardhudet
  • holde sammen i tjukt og tynt
    hjelpe og støtte hverandre uten forbehold
  • tjukk i huet
  • tjukk luft
    innestengt, kvalm luft

neonreklame

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

reklameskilt med neonlys
Eksempel
  • på hustaket var det en diger neonreklame

koloss

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , opprinnelig om kjempestatuen på Rodos

Betydning og bruk

  1. svær bildestøtte;
    diger statue
  2. kjempestor skapning, gjenstand, organisasjon eller lignende;
    Eksempel
    • traileren var en koloss på 20 meter;
    • organisasjonen er blitt en byråkratisk koloss

Faste uttrykk

  • en koloss på leirføtter
    noe tilsynelatende mektig som hviler på usikker grunn (etter Daniels bok 2,31-45)

krok

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt krókr

Betydning og bruk

  1. bøyd gjenstand som brukes til å holde noe fast med, henge noe på eller lignende
    Eksempel
    • skinka hang på en krok;
    • en båtshake med krok i enden;
    • døra var stengt med en diger krok;
    • en line på 200 kroker
  2. bøyning, sving eller vinkel på linje, elv, vei og lignende
    Eksempel
    • stien gikk i kroker og svinger
  3. vinkel på kroppsdel
  4. bortgjemt sted;
    hjørne
    Eksempel
    • en bortgjemt krok;
    • gjøre ordentlig rent i krokene;
    • sitte borte i en krok
  5. person som vekker medynk
    Eksempel
    • gutten var en blek liten krok;
    • en gammel krok

Faste uttrykk

  • bite på kroken
    la seg lure
  • bli trengt opp i en krok
    bli satt til veggs i en diskusjon
  • den må tidlig krøkes som god krok skal bli
    skal en bli flink til noe, må en begynne å øve seg tidlig
  • dra krok
    prøve krefter ved å dra i hverandre i en finger
  • få noen på kroken
    få noen til å bli engasjert;
    få noen til kjæreste
    • forfatteren fikk leseren på kroken fra første side;
    • endelig fikk hun ham på kroken
  • hviske i krokene
    snakke sammen i hemmelighet;
    sladre
  • krik og krok
    • buktninger, svinger
      • veien går i krik og krok
    • alle tenkelig steder
      • hver eneste krik og krok skal utforskes;
      • gjøre rent i alle kriker og kroker
  • kroken på døra
    slutten på noe;
    det å måtte gi opp en virksomhet
    • avgiften betydde kroken på døra for bedriften;
    • svak økonomi satte kroken på døra
  • spenne krok for
    sette beinet slik at en annen snubler i det

krone 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lavtysk og latin corona ‘krans, ring’; fra gresk opprinnelig ‘noe krummet’

Betydning og bruk

  1. ring- eller hjelmformet hodepryd som brukes som symbol på makt eller verdighet
    Eksempel
    • dronningen hadde krone på hodet;
    • bruden var pyntet med søljer og krone
  2. Eksempel
    • gjøre krav på krona;
    • krona eide mye jord i middelalderen
  3. topp(del), øverste punkt
    Eksempel
    • krona på en tann
  4. gevir på hjortedyr
    Eksempel
    • en hjort med diger krone
  5. Eksempel
    • være skallet øverst i krona
  6. indre krans av blader på blomsterdekke
    Eksempel
    • blomsten har krone med blå blad
  7. grener øverst på tre med lang, naken stamme
    Eksempel
    • konglene hang øverst i krona på treet
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. myntenhet i Skandinavia og på Island;
    forkortet kr
    Eksempel
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale med norske kroner;
    • buksa kostet 700 kr;
    • regne om til kroner og øre
  10. myntside med bilde av en krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
  • krona på verket
    det som fullender et arbeid eller gjøremål
    • han satte krona på verket ved å gå helt til topps

gamp

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med dialektformen gimpe ‘vri på overkroppen’, opprinnelig ‘den humpende’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det lukter gamp;
    • ri på en diger gamp
  2. stor mann

flomdiger

adjektiv

Betydning og bruk

om elv, bekk eller lignende: diger på grunn av flom (1);
Eksempel
  • elva går flomdiger

umanerlig

adjektiv

Opphav

av maner

Betydning og bruk

mest som adverb: usedvanlig, forskrekkelig
Eksempel
  • en umanerlig diger okse;
  • hundene begynte å gjø så umanerlig

Nynorskordboka 12 oppslagsord

diger

adjektiv

Opphav

norrønt digr; samanheng med deig

Tyding og bruk

som tek mykje plass;
stor, svær;
Døme
  • han har vorte så tjukk og diger;
  • eit digert beist av ein stein;
  • sage ned digre tre

ovleg

adverb

Tyding og bruk

i svært høg grad;
overlag, særs
Døme
  • ovleg viktig;
  • nasen var ovleg diger;
  • han var ovleg harm

omfangsrik

adjektiv

Tyding og bruk

med stort omfang;
diger, omfattande
Døme
  • ei omfangsrik boksamling;
  • ein omfangsrik kar;
  • manuskriptet er altfor omfangsrikt

koloss

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , opphavleg om kjempestatuen på Rodos

Tyding og bruk

  1. svær biletstøtte;
    diger statue
  2. kjempestor skapning, gjenstand, organisasjon eller liknande;
    Døme
    • traileren var ein koloss på 20 meter;
    • organisasjonen er vorten ein byråkratisk koloss

Faste uttrykk

  • ein koloss på leirføter
    noko mektig som står utrygt (etter Daniels bok 2,31-45)

uhorveleg

adjektiv

Opphav

av horve (1

Tyding og bruk

  1. svært stor, umåteleg, veldig, uvanleg
    • ei uhorveleg mengd, vidd;
    • uhorveleg regn;
    • uhorveleg med bær
  2. som adverb:
    • uhorveleg stor, diger, lang, vid, mykje, sterk

trek

adjektiv

Opphav

norrønt þrekinn; samanheng med trott og sterk

Tyding og bruk

tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þjokkr, þjukkr, þykkr

Tyding og bruk

  1. om ting, lekam og liknande: med stor omkrins, stort tverrmål, omfangsrik;
    om person: feit, før (1, diger, dryg; motsett grann (2, 1) og tynn (1)
    Døme
    • ein tjukk mann, stolpe;
    • ein tjukk planke;
    • ei tjukk bok;
    • eit tjukt lag måling
    • i overført tyding: gravid
      • gå tjukk
  2. om hår, planter, tre og liknande: som veks eller står tett saman;
    Døme
    • tjukt gras, hår;
    • midt i tjukke skogen
    • i uttrykk:
      • halde saman i tjukt og tynthjelpe og stø kvarandre utan atterhald
    • om skodde, røyk, luft og liknande: ugjennomsiktig, tett;
      tung
      • tjukk røyk;
      • skodda ligg tjukk som ein graut
    • om busetnad, by, del av bygd: som har hus eller gardar tett inntil kvarandre
      • midt i tjukke byen;
      • midt i tjukke busetnaden
      • tjukt av, med (folk, bilar osv.)fullt opp av, tett med
    • om væske, masse: som flyt tungt;
      seig
      • tjukk olje;
      • blod er tjukkare enn vatnslektskap har meir å seie enn venskap
  3. om røyst: utydeleg, uklar
    Døme
    • vere tjukk i mælet
  4. etter engelsk;
    om påstand, historie, orsaking eller liknande: som ein må vere naiv eller dum for å tru på
    Døme
    • nei, den er for tjukk!
  5. nedsetjande;
    som substantiv, i bunden form eintal:
    Døme
    • tjukkentjukk gut el. mann;
    • tjukkatjukk jente el. kvinne

Faste uttrykk

  • gå gjennom tjukt og tynt for
    forsvare (nokon), tole harde prøvingar for (ein)
  • ha tjukk hud
    vere tjukkhuda
  • smørje tjukt på
    overdrive
  • tjukk i hovudet
    lite oppvakt, dum
  • tjukk luft
    innestengd, kvalm

svanger

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; tysk

Tyding og bruk

  1. med barn, diger, gravid
    Døme
    • ei svanger kvinne
  2. full av, fylt av
    Døme
    • gå svanger med ein plan, tanke

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Tyding og bruk

  1. som tek mykje plass eller rom;
    diger, dryg, svær, motsett liten
    Døme
    • ei stor bygd;
    • store hus;
    • vekse seg stor og sterk;
    • vere stor for alderen;
    • ein stor flokk, familie
    • som uttrykk for redsle eller undring:
      • gjere store auge
    • brei
      • eit stort smil
    • god, varm
      • ha eit stort hjarte
    • i musikk:
      • den store oktavenoktaven nedanfor den vesle oktaven
  2. som gjer mykje av seg;
    Døme
    • ei stor verksemd;
    • Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
    • tene store pengar;
    • ein stor del av folket;
    • stor skilnad;
    • gjere stor skade;
    • i stor målestokk;
    • selje, kjøpe i stort;
    • gjere nokon ei stor teneste
    • vesentleg, viktig
      • eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
      • det store spørsmålet er ...;
      • dra opp dei store linjene;
      • i store drag;
      • ei stor glede, sorg
    • høg (2
      • (ikkje) ha store tankar om noko(n)
    • sterk
      • bruke store ord
    • ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
      • kor stor vart fangsten?
      • huset er 104 m2 stort
    • som adverb
      • glede seg stort over, til noko;
      • dominere stort
    • med nekting
      • ikkje ete stort;
      • ikkje sjå stort anna enn bilar på turen;
      • ho kan ikkje vere stort over 20 år
    • i komparativ
      • arbeide for større rettferd
    • absolutt komparativ: heller dryg
      • ein større lekkasje;
      • det var ikkje noko større med snø
    • i superlativ
      • med største glede
  3. som har høg (sosial) stilling
    Døme
    • vere ein stor mann i kommunen
    • dugande, vidkjend
      • ho har vorte ein stor forskar;
      • ein stor vitskapsmann, forfattar, idrettsmann;
      • det blir nok noko stort av henne
    • ovmodig
      • bli, vere stor på det
  4. Døme
    • (ikkje) vere stort van;
    • halde ein stor middag, eit stort selskap
    • ikkje småleg
      • vere stor nok til å vedgå ein feil;
      • sjå stort på det
    • ordentleg, retteleg
      • du er ein stor tosk, ein stor unge
    • full, heil (1
      • den store kjærleiken
    • fullstendig
      • det store tomrommet
    • i utrop:
      • du store Gud, kinesar, min!

Faste uttrykk

  • i det store og heile
    jamt over, generelt
  • store og små
    vaksne og barn
  • vere stor i kjeften
    òg: bruke sterke ord, vere sleivet i kjeften, skrøyten

rusk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ruskr som tilnamn

Tyding og bruk

stort eksemplar av noko
Døme
  • ein rusk av ein laks;
  • han var ein diger rusk