Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
24 treff
Bokmålsordboka
12
oppslagsord
diger
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
digr
;
beslektet
med
deig
Betydning og bruk
som tar mye plass
;
stor, svær
;
omfangsrik
Eksempel
et
digert
beist
;
han var en diger mann
;
veibanen var sperret av digre steiner
;
sette opp et digert glis
Artikkelside
omfangsrik
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
med stort omfang
;
diger, omfattende
Eksempel
en
omfangsrik
boksamling
;
en
omfangsrik
skikkelse
;
repertoaret hans er omfangsrikt
Artikkelside
tykk
,
tjukk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þykkr, þjukkr
i
betydning
3 etter
engelsk
Betydning og bruk
om gjenstand, legeme
og lignende
:
stor
,
solid
,
omfangsrik
;
fet
,
diger
;
tett
Eksempel
en
tjukk
mur, bok, mann
;
et
tjukt
teppe
;
et
tjukt
lag maling
tett
;
om væske, masse: seigtflytende
Eksempel
tjukk
olje
;
blod er
tjukkere
enn vann
–
slektskap betyr mer enn vennskap
;
tåka ligger
tjukk
som en graut
;
tjukt av folk
;
midt i tjukke byen
–
der bebyggelsen og befolkningen er tettest
;
være
tjukk
i målet
–
snakke med utydelig, grøtet stemme
om påstand, historie, unnskyldning eller lignende: som en må være naiv
eller
dum for å tro på
Eksempel
nei, den er for
tjukk
!
Faste uttrykk
ha tjukk hud
være hardhudet
holde sammen i tjukt og tynt
hjelpe og støtte hverandre uten forbehold
tjukk i huet
dum
(1)
tjukk luft
innestengt, kvalm luft
Artikkelside
neonreklame
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
reklameskilt med
neonlys
Eksempel
på hustaket var det en diger neonreklame
Artikkelside
koloss
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
, opprinnelig om kjempestatuen på Rodos
Betydning og bruk
svær bildestøtte
;
diger statue
kjempestor skapning, gjenstand, organisasjon eller lignende
;
gigant
(2)
Eksempel
traileren var en
koloss
på 20 meter
;
organisasjonen er blitt en byråkratisk koloss
Faste uttrykk
en koloss på leirføtter
noe tilsynelatende mektig som hviler på usikker grunn (etter Daniels bok 2,31-45)
Artikkelside
krok
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
krókr
Betydning og bruk
bøyd gjenstand som brukes til å holde noe fast med, henge noe på eller lignende
Eksempel
skinka hang på en
krok
;
en båtshake med
krok
i enden
;
døra var stengt med en diger
krok
;
en line på 200
kroker
som etterledd i ord som
fiskekrok
jernkrok
stormkrok
bøyning, sving eller vinkel på linje, elv, vei og lignende
Eksempel
stien gikk i
kroker
og svinger
vinkel på kroppsdel
som etterledd i ord som
armkrok
øyekrok
bortgjemt sted
;
hjørne
Eksempel
en bortgjemt
krok
;
gjøre ordentlig rent i
krokene
;
sitte borte i en
krok
person som vekker medynk
Eksempel
gutten var en blek liten
krok
;
en gammel
krok
Faste uttrykk
bite på kroken
la seg lure
bli trengt opp i en krok
bli satt til veggs i en diskusjon
den må tidlig krøkes som god krok skal bli
skal en bli flink til noe, må en begynne å øve seg tidlig
dra krok
prøve krefter ved å dra i hverandre i en finger
få noen på kroken
få noen til å bli engasjert
;
få noen til kjæreste
forfatteren fikk leseren på kroken fra første side
;
endelig fikk hun ham på kroken
hviske i krokene
snakke sammen i hemmelighet
;
sladre
krik og krok
buktninger, svinger
veien går i krik og krok
alle tenkelig steder
hver eneste krik og krok skal utforskes
;
gjøre rent i alle kriker og kroker
kroken på døra
slutten på noe
;
det å måtte gi opp en virksomhet
avgiften betydde kroken på døra for bedriften
;
svak økonomi satte kroken på døra
spenne krok for
sette beinet slik at en annen snubler i det
Artikkelside
krone
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
krúna
,
gjennom
lavtysk
og
latin
corona
‘krans, ring’
;
fra
gresk
opprinnelig ‘noe krummet’
Betydning og bruk
ring-
eller
hjelmformet hodepryd som brukes som symbol på makt
eller
verdighet
Eksempel
dronningen hadde krone på hodet
;
bruden var pyntet med søljer og
krone
som etterledd i ord som
brudekrone
kongekrone
kongemakt
(2)
Eksempel
gjøre krav på
krona
;
krona
eide mye jord i middelalderen
topp(del), øverste punkt
Eksempel
krona på en tann
som etterledd i ord som
murkrone
tannkrone
gevir på hjortedyr
Eksempel
en hjort med diger
krone
isse
Eksempel
være skallet øverst i krona
indre krans av blader på blomsterdekke
Eksempel
blomsten har
krone
med blå blad
grener øverst på tre med lang, naken stamme
Eksempel
konglene hang øverst i krona på treet
som etterledd i ord som
trekrone
del mellom hov og
kode
(
1
I)
hos hest
myntenhet i Skandinavia og på Island
;
forkortet
kr
Eksempel
1 krone = 100 øre
;
betale med norske kroner
;
buksa kostet 700 kr
;
regne om til kroner og øre
kronestykke
myntside med bilde av en
krone
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
kaste mynt og krone
avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
krona på verket
det som fullender et arbeid eller gjøremål
han satte krona på verket ved å gå helt til topps
Artikkelside
gamp
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet med dialektformen
gimpe
‘vri på overkroppen’, opprinnelig ‘den humpende’
Betydning og bruk
hest
,
arbeidshest
Eksempel
det lukter gamp
;
ri på en diger gamp
stor mann
Artikkelside
flomdiger
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
om elv, bekk
eller lignende
:
diger
på grunn av
flom
(1)
;
flomstor
Eksempel
elva går flomdiger
Artikkelside
umanerlig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
maner
Betydning og bruk
mest som
adverb
:
usedvanlig
,
forskrekkelig
Eksempel
en
umanerlig
diger okse
;
hundene begynte å gjø så
umanerlig
Artikkelside
Nynorskordboka
12
oppslagsord
diger
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
digr
;
samanheng
med
deig
Tyding og bruk
som tek mykje plass
;
stor, svær
;
omfangsrik
Døme
han har vorte så tjukk og diger
;
eit digert beist av ein stein
;
sage ned digre tre
Artikkelside
ovleg
adverb
Tyding og bruk
i svært høg grad
;
overlag, særs
Døme
ovleg viktig
;
nasen var ovleg diger
;
han var ovleg harm
Artikkelside
omfangsrik
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
med stort omfang
;
diger, omfattande
Døme
ei omfangsrik boksamling
;
ein omfangsrik kar
;
manuskriptet er altfor omfangsrikt
Artikkelside
koloss
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
, opphavleg om kjempestatuen på Rodos
Tyding og bruk
svær biletstøtte
;
diger statue
kjempestor skapning, gjenstand, organisasjon eller liknande
;
gigant
(2)
Døme
traileren var ein koloss på 20 meter
;
organisasjonen er vorten ein byråkratisk koloss
Faste uttrykk
ein koloss på leirføter
noko mektig som står utrygt (etter Daniels bok 2,31-45)
Artikkelside
uhorveleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
horve
(
1
I)
Tyding og bruk
svært stor, umåteleg, veldig, uvanleg
ei
uhorveleg
mengd, vidd
;
uhorveleg
regn
;
uhorveleg
med bær
som
adverb
:
uhorveleg
stor, diger, lang, vid, mykje, sterk
Artikkelside
trek
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þrekinn
;
samanheng
med
trott
og
sterk
Tyding og bruk
diger
,
svær
;
tjukk
Artikkelside
tjukk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjokkr, þjukkr, þykkr
Tyding og bruk
om ting, lekam
og liknande
: med stor omkrins, stort tverrmål, omfangsrik
;
om person:
feit
,
før
(
1
I)
,
diger
,
dryg
;
motsett
grann
(
2
II
, 1)
og
tynn
(1)
Døme
ein tjukk mann, stolpe
;
ein tjukk planke
;
ei tjukk bok
;
eit tjukt lag måling
i
overført tyding
:
gravid
gå tjukk
om hår, planter, tre
og liknande
: som veks
eller
står tett saman
;
tett
Døme
tjukt gras, hår
;
midt i tjukke skogen
i
uttrykk
:
halde saman i tjukt og tynt
–
hjelpe og stø kvarandre utan atterhald
om skodde, røyk, luft
og liknande
: ugjennomsiktig,
tett
;
tung
tjukk røyk
;
skodda ligg tjukk som ein graut
om busetnad, by, del av bygd: som har hus
eller
gardar tett inntil kvarandre
midt i tjukke byen
;
midt i tjukke busetnaden
tjukt av, med (folk, bilar
osv.
)
–
fullt opp av, tett med
om væske, masse: som flyt tungt
;
seig
tjukk olje
;
blod er tjukkare enn vatn
–
slektskap har meir å seie enn venskap
om røyst:
utydeleg
,
uklar
Døme
vere tjukk i mælet
etter
engelsk
;
om påstand, historie, orsaking
eller liknande
: som ein må vere naiv
eller
dum for å tru på
Døme
nei, den er for tjukk!
nedsetjande
;
som
substantiv
, i bunden form
eintal
:
Døme
tjukken
–
tjukk gut el. mann
;
tjukka
–
tjukk jente el. kvinne
Faste uttrykk
gå gjennom tjukt og tynt for
forsvare (nokon), tole harde prøvingar for (ein)
ha tjukk hud
vere tjukkhuda
smørje tjukt på
overdrive
tjukk i hovudet
lite oppvakt, dum
tjukk luft
innestengd, kvalm
Artikkelside
svanger
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
tysk
Tyding og bruk
med barn, diger, gravid
Døme
ei svanger kvinne
full av, fylt av
Døme
gå svanger med ein plan, tanke
Artikkelside
stor
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stórr
Tyding og bruk
som tek mykje plass
eller
rom
;
diger, dryg, svær,
motsett
liten
Døme
ei stor bygd
;
store hus
;
vekse seg stor og sterk
;
vere stor for alderen
;
ein stor flokk, familie
som uttrykk for redsle
eller
undring:
gjere store auge
brei
eit stort smil
god
,
varm
ha eit stort hjarte
i
musikk
:
den store oktaven
–
oktaven nedanfor den vesle oktaven
som gjer mykje av seg
;
monaleg
,
omfattande
Døme
ei stor verksemd
;
Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør
;
tene store pengar
;
ein stor del av folket
;
stor skilnad
;
gjere stor skade
;
i stor målestokk
;
selje, kjøpe i stort
;
gjere nokon ei stor teneste
vesentleg
,
viktig
eit av dei store politiske spørsmåla føre valet
;
det store spørsmålet er ...
;
dra opp dei store linjene
;
i store drag
;
ei stor glede, sorg
høg
(
2
II)
(ikkje) ha store tankar om noko(n)
sterk
bruke store ord
ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
kor stor vart fangsten?
huset er 104 m
2
stort
som
adverb
glede seg stort over, til noko
;
dominere stort
med nekting
ikkje ete stort
;
ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
;
ho kan ikkje vere stort over 20 år
i
komparativ
arbeide for større rettferd
absolutt
komparativ
: heller dryg
ein større lekkasje
;
det var ikkje noko større med snø
i
superlativ
med største glede
som har høg (sosial) stilling
Døme
vere ein stor mann i kommunen
dugande
,
vidkjend
ho har vorte ein stor forskar
;
ein stor vitskapsmann, forfattar, idrettsmann
;
det blir nok noko stort av henne
ovmodig
bli, vere stor på det
fin
,
flott
(
3
III)
Døme
(ikkje) vere stort van
;
halde ein stor middag, eit stort selskap
ikkje småleg
vere stor nok til å vedgå ein feil
;
sjå stort på det
ordentleg
,
retteleg
du er ein stor tosk, ein stor unge
full
,
heil
(
1
I)
den store kjærleiken
fullstendig
det store tomrommet
i utrop:
du store Gud, kinesar, min!
Faste uttrykk
i det store og heile
jamt over, generelt
store og små
vaksne og barn
vere stor i kjeften
òg: bruke sterke ord, vere sleivet i kjeften, skrøyten
Artikkelside
rusk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ruskr
som tilnamn
Tyding og bruk
stort eksemplar av noko
Døme
ein rusk av ein laks
;
han var ein diger rusk
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100