Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
315 treff

Bokmålsordboka 155 oppslagsord

D 1, d 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • liten d;
    • stor D
  2. (note (2, 1) for) andre tone (1, 1) i C-durskalaen;
    jamfør D-dur og d-moll
  3. merke for den fjerde i en rekkefølge
    Eksempel
    • oppgang D;
    • del D
  4. karakter (4) ved høyskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
    Eksempel
    • karakteren D er nest svakeste ståkarakter
Artikkelside

d 2

symbol

Betydning og bruk

  1. symbol for desi-;
    for eksempel i dl og dm
  2. symbol for døgn
Artikkelside

absurd

adjektiv

Uttale

absurˊd

Opphav

fra latin ‘uharmonisk, urimelig’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en absurd påstand
    • brukt som adverb:
      • det høres absurd ut
    • brukt som substantiv:
      • det grenser til det absurde
  2. Eksempel
    • absurd teater
Artikkelside

ulne

verb

Opphav

norrønt ul(d)na; av ul (2

Betydning og bruk

Artikkelside

stemme 2

verb

Opphav

av stemme (1

Betydning og bruk

  1. avgi stemme (1, 3) ved valg eller avstemming
    Eksempel
    • stemme på et politisk parti;
    • de stemmer med de borgerlige;
    • vi stemte for forslaget
  2. få musikkinstrument til å klinge harmonisk;
    Eksempel
    • musikeren stemte gitaren;
    • han stemmer et piano
  3. bringe i en viss sinnsstemning
    Eksempel
    • situasjonen stemmer til alvor
    • brukt som adjektiv:
      • være vennlig stemt
  4. være i samsvar med noe;
    være riktig
    Eksempel
    • det du sier, stemmer ikke;
    • regnestykket ditt stemmer;
    • målene stemmer ikke
  5. uttale en språklyd med svingende stemmebånd
    • brukt som adjektiv:
      • ‘b’, ‘d’, ‘g’ er stemte lyder, ‘p’, ‘t’, ‘k’ ustemte

Faste uttrykk

  • stemme blankt
    levere stemmeseddel uten avmerking for angitte valgmuligheter
  • stemme i
    sette i med (å synge eller spille)
    • hele salen stemte i på refrenget
  • stemme ut
    utelukke fra videre deltakelse
    • deltakeren ble stemt av fra konkurransen
  • være stemt for
    foretrekke
    • medlemmene var stemt for det første forslaget
Artikkelside

steroid

substantiv intetkjønn

Uttale

stero-iˊd

Opphav

av gresk stereos ‘fast’ og -oid (1

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for en gruppe av organiske forbindelser som blant annet omfatter kjønnshormoner og binyrehormoner

Faste uttrykk

  • anabole steroider
    syntetiske, kjemiske stoffer som ligner androgen (1, og som er ment å bygge opp proteiner og slik øke muskelmasse
Artikkelside

SI-system

substantiv intetkjønn

Opphav

forkorting for Système International d’Unités Det internasjonale enhetssystem

Betydning og bruk

i bestemt form entall: internasjonalt enhetssystem for målenheter;
jamfør SI
Artikkelside

speed

substantiv hankjønn

Uttale

spiˊd

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. fart
    Eksempel
    • toget kommer i full speed
  2. sentralstimulerende middel, særlig amfetamin
    Eksempel
    • gå på speed

Faste uttrykk

  • på speed
    i svært høy fart, med stor framdrift
    • plantene vokser på speed;
    • sentralisering på speed
Artikkelside

E 1, e 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stor E;
    • liten e;
    • e kommer etter d i alfabetet;
    • har stedsnavnet Sel lang eller kort e?
  2. (note (2, 1) for) tredje tone (1, 1) i C-durskalaen;
    jamfør E-dur og e-moll
  3. dårligste ståkarakter ved høyskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
    Eksempel
    • hun strøk ikke til eksamen, men fikk en E
Artikkelside

apikal 1

substantiv hankjønn

Uttale

apikaˊl

Opphav

substantivering av apikal (2

Betydning og bruk

i språkvitenskap: lyd (1, 1) laget med tungespissen
Eksempel
  • ‘t’ og ‘d’ er dentale apikaler
Artikkelside

Nynorskordboka 160 oppslagsord

D 1, d 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • liten d;
    • stor D
  2. (note (2, 1) for) andre tone (2, 1) i C-durskalaen;
    jamfør D-dur og d-moll
    Døme
    • trestroken d
  3. merke for den fjerde i ei rekkjefølgje
    Døme
    • oppgang D;
    • del D
  4. karakter (4) ved høgskular og universitet (på ein skala frå A til F)
    Døme
    • karakteren D er nest svakaste ståkarakter
Artikkelside

d 2

symbol

Tyding og bruk

  1. symbol for desi-;
    til dømes i dl og dm
  2. symbol for døgn
Artikkelside

Gess-dur

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør dur (2

Tyding og bruk

toneart med Gess som grunntone (1) og B (1, 3) for h, e, a, d, g og c;
Artikkelside

ess-moll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

toneart med ess (1 til grunntone (1) og B (1, 3) for h, e, a, d, g og c;
Artikkelside

stungen

adjektiv

Opphav

av stinge

Faste uttrykk

  • stungen d
    teiknet ð, skriftteikn i norrønt og islandsk og brukt i lydskrift for å gje att ein lyd som svarer til th i engelsk the;
    jamfør edd og thorn
Artikkelside

stemme 2

stemma

verb

Opphav

av stemme (1

Tyding og bruk

  1. gje stemme (1, 3) i val eller avstemming;
    Døme
    • ho stemde Høgre i stortingsvalet;
    • stemme ja
  2. få musikkinstrument til å klinge harmonisk;
    Døme
    • musikaren stemde gitaren;
    • han stemmer eit piano
  3. få i ei viss sinnsstemning
    Døme
    • situasjonen stemmer til alvor
    • brukt som adjektiv:
      • vere venleg stemd mot alle
  4. vere i samsvar med noko;
    vere rett
    Døme
    • det du seier, stemmer ikkje;
    • reknestykket stemmer;
    • måla stemmer ikkje
  5. uttale ein språklyd med svingande stemmeband
    • brukt som adjektiv:
      • 'b', 'd' og 'g' er stemde lydar og 'p', 't' og 'k' er dei tilsvarande ustemde

Faste uttrykk

  • stemme blankt
    levere stemmesetel utan å ha merkt av for ein av valmoglegheitene
  • stemme i
    setje i med (å syngje eller spele)
    • heile salen stemde i på refrenget
  • stemme ut
    utelukke frå vidare deltaking
    • dei stemmer ut favorittane
  • vere stemd for
    ha hug til;
    føretrekkje
    • medlemene var stemde for det første forslaget
Artikkelside

utlyd, utljod

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Auslaut

Tyding og bruk

  1. siste lyd i eit ord
    Døme
    • utlyden k i ‘bok’
  2. stilling som siste lyd
    Døme
    • stum d i utlyd
Artikkelside

speed

substantiv hankjønn

Uttale

spiˊd

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. fart
    Døme
    • på høg speed;
    • kaste seg ut i kvardagen for full speed
  2. sentralstimulerande middel, særleg amfetamin
    Døme
    • gå på speed

Faste uttrykk

  • på speed
    i svært høg fart, med stor framdrift
    • plantene veks på speed;
    • sentralisering på speed
Artikkelside

ulne

ulna

verb

Opphav

norrønt ul(d)na, av ul (3

Tyding og bruk

bli skjemd, få usmak;
harskne, rotne, mygle
Døme
  • flesket har ulna
Artikkelside

fleire

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang og mange; jamfør superlativ flest

Tyding og bruk

  1. meir enn éin;
    mange, ein heil del;
    nokre
    Døme
    • spørsmålet har fleire sider;
    • kunne fleire språk;
    • hende fleire gonger;
    • i fleire år;
    • fleire av dei er borte
  2. ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal;
    meir talrik
    Døme
    • fleire kvinner enn menn;
    • fleire bøker enn eg har råd til;
    • dei er fleire enn vi er
  3. nokre i tillegg;
    enda nokre;
    enda meir
    Døme
    • fleire enn eg;
    • få fleire ark!
    • brukt som substantiv
      • somme klappa og fleire jubla;
      • stadig fleire meiner dette;
      • fleire og fleire tek ny utdanning

Faste uttrykk

  • med fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta mfl.
    • ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
  • og fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta ofl.
    • sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire
Artikkelside