Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
23 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

døyve

verb

Opphav

norrønt deyfa ‘gjøre døv’

Betydning og bruk

  1. gjøre svakere, mildere eller mindre;
    Eksempel
    • døyve sulten;
    • døyve sorgen;
    • døyve brannen;
    • de døyvet skuffelsen;
    • medikamenter som døyver smertene
    • brukt som adjektiv
      • rusen hadde en døyvende virkning
  2. gjøre uskarp
    Eksempel
    • døyve eggen på et våpen
  3. gjøre medgjørlig;
    Eksempel
    • ingen greide å døyve henne

Faste uttrykk

  • døyve ned
    dempe
    • døyve ned sansene
Artikkelside

reparere

verb

Opphav

fra latin, av re- og parare ‘gjøre i stand’

Betydning og bruk

  1. sette i stand;
    utbedre
    Eksempel
    • reparere bilen
  2. drikke alkohol for å døyve bakrus
    Eksempel
    • reparere med noen glass øl
Artikkelside

reparering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av reparere

Betydning og bruk

  1. det å utbedre noe
    Eksempel
    • reparering og istandsetting av redskaper
  2. det å drikke for å døyve bakrus
    Eksempel
    • ty til reparering dagen derpå
Artikkelside

døyve ned

Betydning og bruk

dempe;
Se: døyve
Eksempel
  • døyve ned sansene
Artikkelside

barbiturat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

derivat av barbitursyre,brukt i legemiddel som virker roende og søvndyssende
Eksempel
  • ty til barbiturater og alkohol for å døyve angsten
Artikkelside

slokke, slukke

verb

Opphav

norrønt sløkkva

Betydning og bruk

  1. få til å slokne
    Eksempel
    • slokke en fyrstikk, et bål;
    • slokke en lampe;
    • lykta slokker ikke ordentlig;
    • blikket var tomt og slokt – dødt, glansløst
  2. Eksempel
    • slokke et håp
Artikkelside

drukne

verb

Opphav

norrønt drukna; beslektet med drikke (3

Betydning og bruk

  1. dø ved å bli kvalt i vann eller annen væske;
    Eksempel
    • drukne i elva;
    • falle over bord og drukne;
    • de gikk gjennom isen og druknet
  2. drepe ved å kvele i vann
    Eksempel
    • hun ble anklaget for å ha prøvd å drukne sitt eget barn;
    • han orket ikke mer av livet og druknet seg
  3. bli overlesset, nedgravd eller overdøvet;
    forsvinne eller bli mindre eller svakere
    Eksempel
    • han druknet i farens frakk;
    • drukne i mengden;
    • drukne i reklame;
    • ordene hennes druknet i den høye musikken
  4. få til å bli mindre eller forsvinne;
    Eksempel
    • drukne sorgene i alkohol
Artikkelside

dulme

verb

Opphav

beslektet med dvale

Betydning og bruk

gjøre svakere, mildere eller mindre;
Eksempel
  • dulme sorgen;
  • det dulmet tomheten
  • brukt som adjektiv
    • en dulmende effekt;
    • en dulmende hånd
Artikkelside

avkjøle

verb

Betydning og bruk

  1. kjøle (1 av, gjøre kaldere;
    Eksempel
    • jeg trenger noe å avkjøle meg på;
    • vannet fra breelvene avkjøler fjordene
  2. i overført betydning: døyve, for eksempel lyst eller sinne
    Eksempel
    • få avkjølt raseriet sitt
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

døyve

døyva

verb

Opphav

norrønt deyfa ‘gjere dauv’

Tyding og bruk

  1. gjere svakare, mildare eller mindre;
    Døme
    • døyve gråten;
    • døyve tørsten;
    • døyve samvitet;
    • døyve lukta frå grisehuset;
    • få morfin for å døyve smertene;
    • dei døyvde flammene med hageslangen
    • brukt som adjektiv
      • høyre ein døyvd smell;
      • døyvande larm;
      • døyvande brennevin
  2. gjere ukvass
    Døme
    • døyve egga
  3. setje til veggs;
    tukte;
    roe ned
    Døme
    • ingen greidde å døyve henne
  4. mjuke opp og reie til (garn) i damp eller varmt vatn

Faste uttrykk

  • døyve ned
    dempe
    • døyve ned larmen
Artikkelside

reparering

substantiv hokjønn

Opphav

av reparere

Tyding og bruk

  1. det å utbetre noko
    Døme
    • gjere enkel reparering
  2. det å drikke for å døyve bakrus
    Døme
    • dagar med bakfyll og reparering
Artikkelside

reparere

reparera

verb

Opphav

frå latin, av re- og parare ‘gjere i stand’

Tyding og bruk

  1. setje i stand;
    vøle, utbetre
    Døme
    • reparere sykkelen
  2. drikke alkohol for å døyve bakrus
    Døme
    • reparere med ein halv pils
Artikkelside

sedat

adjektiv

Opphav

av latin sedare ‘døyve’

Tyding og bruk

Døme
  • ein sedat person
Artikkelside

latterhikst

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

hikst av latter
Døme
  • han prøvde å døyve eit latterhikst
Artikkelside

døyve ned

Tyding og bruk

dempe;
Sjå: døyve
Døme
  • døyve ned larmen
Artikkelside

ukvesse

ukvessa

verb

Tyding og bruk

gjere ukvass, sløve, skjemme;
Artikkelside

stagge 2

stagga

verb

Opphav

samanheng med stogge

Tyding og bruk

    • stagge inntrengjarane
    • stagge gråten
  3. roe ned, blidgjere
    • stagge eit skrikande barn

Faste uttrykk

  • stagge seg
    leggje band på seg
Artikkelside

sløkke 2, sløkkje

sløkka, sløkkja

verb

Opphav

norrønt sløkkva, slekkja

Tyding og bruk

  1. få til å slokne (1)
    Døme
    • sløkke lampa, lyset;
    • sløkke (ut) bålet, elden;
    • det var mørkt og sløkt i huset;
    • med tomme og sløkte auge – daude, glanslause
  2. gjere om inkje, ta bort
    Døme
    • sløkke alle håp, all von
Artikkelside

døyde

døyda

verb

Opphav

av daud

Tyding og bruk

  1. Døme
    • døyde lystene sine
  2. mjuke opp;
    Døme
    • døyde garn
Artikkelside
Side 1 av 2