Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
23 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

døyve

verb

Opphav

norrønt deyfa ‘gjøre døv’

Betydning og bruk

  1. gjøre svakere, mildere eller mindre;
    Eksempel
    • døyve sulten;
    • døyve sorgen;
    • døyve brannen;
    • de døyvet skuffelsen;
    • medikamenter som døyver smertene
    • brukt som adjektiv
      • rusen hadde en døyvende virkning
  2. gjøre uskarp
    Eksempel
    • døyve eggen på et våpen
  3. gjøre medgjørlig;
    Eksempel
    • ingen greide å døyve henne

Faste uttrykk

  • døyve ned
    dempe
    • døyve ned sansene
Artikkelside

døyve ned

Betydning og bruk

dempe;
Se: døyve
Eksempel
  • døyve ned sansene
Artikkelside

slokke, slukke

verb

Opphav

norrønt sløkkva

Betydning og bruk

  1. få til å slokne (1)
    Eksempel
    • slokke lyset;
    • hun slokker lampen;
    • de har slokket brannen;
    • de slokket bålet
  2. Eksempel
    • lykta slokker ikke ordentlig
  3. få til å forsvinne
    Eksempel
    • slokke et håp
  4. brukt som adjektiv: uten liv og glans
    Eksempel
    • blikket var tomt og slokt
  5. gjøre svakere eller mindre;
    gjøre slutt på;
    Eksempel
    • slokke tørsten;
    • prøve å slokke sine sorger med alkohol
Artikkelside

dulme

verb

Opphav

beslektet med dvale

Betydning og bruk

gjøre svakere, mildere eller mindre;
Eksempel
  • dulme sorgen;
  • det dulmet tomheten
  • brukt som adjektiv
    • en dulmende effekt;
    • en dulmende hånd
Artikkelside

avkjøle

verb

Betydning og bruk

  1. kjøle (2 av, gjøre kaldere;
    Eksempel
    • jeg trenger noe å avkjøle meg på;
    • vannet fra breelvene avkjøler fjordene
  2. i overført betydning: døyve, for eksempel lyst eller sinne
    Eksempel
    • få avkjølt raseriet sitt
Artikkelside

reparering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av reparere

Betydning og bruk

  1. det å utbedre noe
    Eksempel
    • reparering og istandsetting av redskaper
  2. det å drikke for å døyve bakrus
    Eksempel
    • ty til reparering dagen derpå
Artikkelside

drukne

verb

Opphav

norrønt drukna; beslektet med drikke (3

Betydning og bruk

  1. dø ved å bli kvalt i vann eller annen væske;
    Eksempel
    • drukne i elva;
    • falle over bord og drukne;
    • de gikk gjennom isen og druknet
  2. drepe ved å kvele i vann
    Eksempel
    • hun ble anklaget for å ha prøvd å drukne sitt eget barn;
    • han orket ikke mer av livet og druknet seg
  3. bli overlesset, nedgravd eller overdøvet;
    forsvinne eller bli mindre eller svakere
    Eksempel
    • han druknet i farens frakk;
    • drukne i mengden;
    • drukne i reklame;
    • ordene hennes druknet i den høye musikken
  4. få til å bli mindre eller forsvinne;
    Eksempel
    • drukne sorgene i alkohol
Artikkelside

barbiturat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

derivat av barbitursyre,brukt i legemiddel som virker roende og søvndyssende
Eksempel
  • ty til barbiturater og alkohol for å døyve angsten
Artikkelside

reparere

verb

Opphav

fra latin, av re- og parare ‘gjøre i stand’

Betydning og bruk

  1. sette i stand;
    utbedre
    Eksempel
    • reparere bilen
  2. drikke alkohol for å døyve bakrus
    Eksempel
    • reparere med noen glass øl
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

døyve

døyva

verb

Opphav

norrønt deyfa ‘gjere dauv’

Tyding og bruk

  1. gjere svakare, mildare eller mindre;
    Døme
    • døyve gråten;
    • døyve tørsten;
    • døyve samvitet;
    • døyve lukta frå grisehuset;
    • få morfin for å døyve smertene;
    • dei døyvde flammene med hageslangen
    • brukt som adjektiv
      • høyre ein døyvd smell;
      • døyvande larm;
      • døyvande brennevin
  2. gjere ukvass
    Døme
    • døyve egga
  3. setje til veggs;
    tukte;
    roe ned
    Døme
    • ingen greidde å døyve henne
  4. mjuke opp og reie til (garn) i damp eller varmt vatn

Faste uttrykk

  • døyve ned
    dempe
    • døyve ned larmen
Artikkelside

stagge 2

stagga

verb

Opphav

samanheng med stogge

Tyding og bruk

    • stagge inntrengjarane
    • stagge gråten
  3. roe ned, blidgjere
    • stagge eit skrikande barn

Faste uttrykk

  • stagge seg
    leggje band på seg;
    styre seg
    • når eg ser ostepop, klarer eg ikkje stagge meg
Artikkelside

dempe

dempa

verb

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘få (eld) til å dampe, ryke (og dermed slokne)'; samanheng med damp

Tyding og bruk

  1. gjere svakare, mildare eller mindre;
    Døme
    • dempe lyden;
    • dempe veksten i arbeidsløysa
    • brukt som adjektiv
      • det var dempa musikk i bakgrunnen
  2. gradvis få til å stoppe
    Døme
    • dempe ballen;
    • pendelsvingingane blir dempa
    • brukt som adjektiv
      • dempa svingingar

Faste uttrykk

  • dempe seg
    vere mindre høgmælt;
    roe seg
    • demp deg!
    • læraren bad dei dempe seg
Artikkelside

sløkkje, sløkke 2

sløkkja, sløkka

verb

Opphav

norrønt sløkkva, slekkja

Tyding og bruk

  1. få til å slokne (1)
    Døme
    • sløkkje lyset;
    • han sløkkjer lampa;
    • dei har sløkt bålet;
    • det var mørkt og sløkt i huset
  2. gjere til inkjes;
    ta bort
    Døme
    • sløkkje alle håp
  3. brukt som adjektiv: utan liv og glans
    Døme
    • med tomme og sløkte auge
  4. gjere svakare eller mindre;
    gjere slutt på;
    Døme
    • sløkkje tørsten;
    • sløkkje sorgene sine
Artikkelside

døyve ned

Tyding og bruk

dempe;
Sjå: døyve
Døme
  • døyve ned larmen
Artikkelside

drukne

drukna

verb

Opphav

norrønt drukna; samanheng med drikke (3

Tyding og bruk

  1. døy ved å bli kvelt i vatn;
    Døme
    • drukne i elva;
    • ein mann vart funnen drukna
  2. drepe ved å kvele i vatn
    Døme
    • ho var tiltalt for å ha prøvd å drukne broren sin i badekaret;
    • drukne seg
  3. bli overlest, graven ned eller overdøyvd;
    forsvinne eller bli mindre eller svakare
    Døme
    • drukne i arbeid;
    • hovudpoenget druknar i detaljar;
    • vokalen druknar i bakgrunnsmusikken
  4. få til å bli mindre eller forsvinne;
    Døme
    • drukne sorga i alkohol;
    • drukne vanskelege tankar i overdriven eting
Artikkelside

sedat

adjektiv

Opphav

av latin sedare ‘døyve’

Tyding og bruk

Døme
  • ein sedat person
Artikkelside

døyde

døyda

verb

Opphav

av daud

Tyding og bruk

  1. Døme
    • døyde lystene sine
  2. mjuke opp;
    Døme
    • døyde garn
Artikkelside

avkjøle

avkjøla

verb

Tyding og bruk

  1. kjøle (2, 1) av, gjere kaldare;
    Døme
    • avkjøle suppa litt før ein tek til å ete;
    • vatnet frå breelvane avkjøler fjordane
  2. i overført tyding: døyve, til dømes lyst eller sinne
    Døme
    • få avkjølt lystene sine
Artikkelside

latterhikst

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

hikst av latter
Døme
  • han prøvde å døyve eit latterhikst
Artikkelside
Side 1 av 2