Nynorskordboka
hikst
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein hikst | hiksten | hikstar | hikstane |
| inkjekjønn | eit hikst | hikstet | hikst | hiksta |
Opphav
av hikste (2Tyding og bruk
høyrleg og kraftig tak etter pusten
Døme
- gråt og hikst;
- ho fekk fram nokre såre hikstar