Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
32 treff
Bokmålsordboka
8
oppslagsord
byrd
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
byrð
‘fødsel, ætt, stand’
;
beslektet
med
bære
(
1
I)
Betydning og bruk
avstamning
,
ætt
(
1
I)
Eksempel
være av adelig
byrd
;
være jevnlike i rang og
byrd
;
uten hensyn til byrd og stamtavler
Artikkelside
byrde
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
,
samme opprinnelse som
norrønt
byrðr
,
beslektet
med
bære
(
1
I)
;
jamfør
byrd
Betydning og bruk
noe som er tungt å bære
;
jamfør
bør
(
1
I)
i overført betydning: noe som tynger
;
tyngsel
Eksempel
en tung
byrde
falt av henne
Faste uttrykk
legge byrder på
tynge, utsette for påkjenning
skattereformen legger nye byrder på næringslivet
lette byrden for
gjøre det lettere for
fondet skal lette byrden for de mest gjeldstyngede landene
ligge til byrde
være til bry eller belastning
angsten for å ligge til byrde stikker dypt
være til byrde for
skaffe bry, utgifter for
han vil ikke være til byrde for familien
Artikkelside
morganatisk ekteskap
Betydning og bruk
ekteskap mellom en fyrste og en kvinne av lavere byrd der kvinnen (og barna) ikke får arverett; ekteskap til venstre hånd
;
Se:
morganatisk
Artikkelside
morganatisk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
middelalderlatin
(
matrimonium ad
)
morganaticam
‘(ekteskap med) morgengave’
;
av
gammelhøytysk
morgan
‘morgen(gave)'
Faste uttrykk
morganatisk ekteskap
ekteskap mellom en fyrste og en kvinne av lavere byrd der kvinnen (og barna) ikke får arverett; ekteskap til venstre hånd
Artikkelside
jevnbyrdig
,
jambyrdig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
jevn
og
byrd
Betydning og bruk
som er like god, dyktig, sterk
eller lignende
Eksempel
jevnbyrdige
motstandere
;
jevnbyrdige partnere
Artikkelside
herkomst
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
av
lavtysk
herkommen
‘stamme fra’
Betydning og bruk
nasjonal, slektsmessig eller kulturell opprinnelse
;
avstamning
,
byrd
Eksempel
en nordmann av pakistansk herkomst
;
være av adelig
herkomst
;
båtens herkomst var uklar
Artikkelside
fornem
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
‘som bør tas før andre’
;
av
for-
(
1
I)
Betydning og bruk
som har stor betydning og anseelse
;
betydningsfull
,
verdifull
Eksempel
en av de fornemste forfatterne i landet
av høy byrd
;
aristokratisk
Eksempel
en
fornem
familie
som har et luksuriøst eller stilfullt preg
;
fjong
Eksempel
et fornemt strøk i byen
;
en fornem restaturant
som har en forfinet framtoning
;
tilgjort
,
overlegen
Eksempel
ha fornemme vaner
;
en fornem gjest
Artikkelside
adelig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
som gjelder adelen
Eksempel
av
adelig
byrd
;
en
adelig
person
Artikkelside
Nynorskordboka
24
oppslagsord
byrd
1
I
,
byrde
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
byrðr
;
samanheng
med
bere
(
3
III)
Tyding og bruk
noko som ein ber
;
så mykje som ein greier å bere i ein gong
Døme
bere ei tung
byrd
;
leggje opp ei
byrd
i
overført tyding
: noko som tyngjer
;
tyngsel
(3)
Døme
ei tung
byrd
fall av henne
Faste uttrykk
leggje byrder på
utsetje for påkjenning
;
tyngje
regjeringa må ikkje leggje for store byrder på næringslivet
lette byrda for
gjere det lettare for
vi får prøve å lette byrda for medmenneska våre
liggje til byrd
vere til bry eller belasting
ho hjelpte til med husarbeidet slik at ho ikkje låg til byrd
vere til byrd for
skape bry, utgifter for
han vil ikkje vere til byrd for nokon
Artikkelside
byrd
2
II
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
byrð
‘fødsel, ætt, stand’
;
samanheng med
bere
(
3
III)
Tyding og bruk
avstamming
,
ætt
(1)
Døme
vere jamlike i rang og byrd
;
vere av kongeleg byrd
Artikkelside
leggje stein til børa/byrda
Tyding og bruk
auke vanskane for andre
;
Sjå:
byrd
,
stein
Døme
det som blir gjort no, er berre å leggje stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon
Artikkelside
lyfte
,
løfte
2
II
lyfta, løfta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
lypta
;
samanheng
med
loft
og
luft
Tyding og bruk
heve opp frå underlaget
;
lette
(
3
III
, 4)
Døme
lyfte opp ein stein
;
heisekrana lyftar fleire tonn
heve til eit høgare åndeleg nivå
Døme
lyfte
folket opp frå vankunna
Faste uttrykk
ikkje lyfte ein finger
halde seg heilt passiv
partiet vil ikkje lyfte ein finger for den saka
lyfte blikket
sjå opp
sjå stort på noko
;
ha eit vidare perspektiv på noko
no er det viktig å lyfte blikket og sjå framover
lyfte glaset
skåle
lyfte i flokk
gjere ei oppgåve saman
;
dele ei byrd
lyfte peikefingeren
irettesetje
lyfte seg sjølv etter håret
(prøve å) gjere noko som er umogleg
med lyfta hovud
med stoltheit
;
med sjølvtillit
Artikkelside
liggje nokon til last
Tyding og bruk
vere til byrd for nokon
;
Sjå:
last
Døme
eg vil helst ikkje liggje familien til last
Artikkelside
last
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
jamfør
norrønt
lest
;
samanheng
med
lade
(
2
II)
og
lass
Tyding og bruk
gods til frakt med eit transportmiddel
Døme
tung last
;
farleg last
;
skjule seg i lasta
som etterledd i ord som
pallelast
skipslast
tørrlast
trelast
Døme
høvla last
belasting
(2)
,
byrd
(
1
I
, 2)
Faste uttrykk
leggje nokon noko til last
klandre eller laste nokon for noko
han hadde ikkje gjort noko gale som dei kunne leggje han til last
liggje nokon til last
vere til byrd for nokon
eg vil helst ikkje liggje familien til last
segle med lik i lasta
vere plaga med eller hindra av gamle feil, tradisjonar, fordomar
eller liknande
Artikkelside
latmannsbyrd
,
latmannsbyrde
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
svært tung
byrd
(
1
I
, 1)
(så ein slepp å gå fleire gonger)
Artikkelside
høgsett
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er av god byrd
;
fornem
,
høgætta
,
høgvyrd
Artikkelside
lette byrda for
Tyding og bruk
gjere det lettare for
;
Sjå:
byrd
Døme
vi får prøve å lette byrda for medmenneska våre
Artikkelside
vere til byrd for
Tyding og bruk
skape bry, utgifter for
;
Sjå:
byrd
Døme
han vil ikkje vere til byrd for nokon
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100