Nynorskordboka
påkjenning
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei påkjenning | påkjenninga | påkjenningar | påkjenningane |
Opphav
jamfør norrønt ákenning(r) ‘påminning, refsing’Tyding og bruk
pårøyning, belasting, byrde
Døme
- saka har vore ei stor påkjenning