Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

bråkete, bråket

adjektiv

Betydning og bruk

som bråker (mye);
larmende
Eksempel
  • en bråkete maskin;
  • en bråkete klasse

bråke 1

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

bryte sund agner av lin eller hamp på bråk (1

bråke 2

verb

Opphav

beslektet med brake (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hold opp å bråke sånn!
    • motorsykler bråker
  2. Eksempel
    • det er ingenting å bråke for

bråkmaker

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -maker (1

Betydning og bruk

  1. bråkete person
    Eksempel
    • han var en bølle og en bråkmaker
  2. person som steller til bråk (2, 2)
    Eksempel
    • saksbehandlerne oppfattet ham som en bråkmaker

bråkebøtte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bråkete person;

Nynorskordboka 6 oppslagsord

bråkete

adjektiv

Tyding og bruk

som bråkar mykje;
larmande
Døme
  • bråkete maskinar;
  • ein flokk bråkete førsteklassingar

festløve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

person som festar (3 mykje;
jamfør løve (3)
Døme
  • ein gjeng bråkete festløver;
  • eg er inga festløve

ståksam

adjektiv

Tyding og bruk

som det følgjer mykje ståk med;

styren 2

adjektiv

Opphav

av styr (1

Tyding og bruk

Døme
  • vere heilt styren;
  • slå seg styren

bråkmakar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -makar

Tyding og bruk

  1. bråkete person
    Døme
    • hald fred, din bråkmakar!
  2. person som steller til bråk (2, 2)
    Døme
    • bli oppfatta som ein bråkmakar på landsmøtet

asen 2

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av ase (1

Tyding og bruk