Avansert søk

85 treff

Bokmålsordboka 68 oppslagsord

bevis

substantiv intetkjønn

Uttale

beviˊs

Opphav

fra tysk; jamfør bevise

Betydning og bruk

  1. påvisning av riktigheten, gyldigheten av et forhold, en påstand;
    faktum som gir grunn for visshet
    Eksempel
    • et matematisk bevis;
    • et avgjørende bevis;
    • politiet har fellende bevis mot dem;
    • saken ble henlagt på grunn av bevisets stilling
  2. tegn, symbol
    Eksempel
    • han fikk overrakt en gave som bevis på firmaets takknemlighet
  3. Eksempel
    • han viser fram beviset på medlemskap

bevise

verb

Uttale

beviˊse

Opphav

fra lavtysk ‘vise ved hjelp av kjensgjerninger’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kan du bevise det?
    • det beviser ingenting;
    • bevise en påstand
  2. vise ved handling eller holdning
    Eksempel
    • bevise sin takknemlighet

rykende pistol

Betydning og bruk

konkret bevis på noe;
Sjå: rykende
Eksempel
  • det fins ingen rykende pistol, bare indisier

indirekte bevis

Betydning og bruk

Sjå: indirekte
  1. i logikk: bevis som bygger på at det motsatte av det som skal bevises, ikke er holdbart

få noe på noen

Betydning og bruk

ha bevis mot noen;
Se:
Eksempel
  • de fikk ingenting på den tiltalte

adgangsbevis

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bevis (1) på at en har rett på adgang (2)
Eksempel
  • ingen slipper inn uten adgangsbevis

anekdotisk

adjektiv

Uttale

anekdoˊtisk

Betydning og bruk

  1. som har preg av å være en anekdote
    Eksempel
    • en anekdotisk fortelling
  2. som er basert på tynt grunnlag
    Eksempel
    • et anekdotisk bevis

vitne 2

verb

Opphav

norrønt vitna

Betydning og bruk

  1. uttale seg som vitne (1, 2)
    Eksempel
    • vitne i en rettssak;
    • vitne falskt;
    • vitne for, mot en
    • i religiøst språk: avlegge vitnesbyrd (2)
      • reise seg opp og vitne på bedehuset
  2. være bevis på, vise
    Eksempel
    • det økte medlemstallet vitner om stor aktivitet

underbygge

verb

Betydning og bruk

  1. sannsynliggjøre, føre bevis for
    Eksempel
    • underbygge en påstand
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • en godt underbygd teori

prov

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt próf, gjennom lavtysk, fra middelalderlatin proba, av latin probare; beslektet med prøve (1

Betydning og bruk

  1. opplysning eller tegn som viser hvordan en sammenheng er;
    bekreftelse på at noe er sant;
    Eksempel
    • spilleren viste prov på god form
  2. i jus: opplysning som viser hvordan en rettslig sammenheng er;
    Eksempel
    • et fellende prov

Nynorskordboka 17 oppslagsord

bevis

substantiv inkjekjønn

Uttale

beviˊs

Opphav

gjennom bokmål, frå tysk; jamfør bevise

Tyding og bruk

  1. opplysning som syner kva som er sant;
    Døme
    • leggje fram bevis;
    • eit matematisk bevis
  2. tegn, symbol
    Døme
    • ein pokal som bevis på kva ho har oppnådd;
    • lånetala er eit bevis på at biblioteket er populært
  3. Døme
    • ho henta fram beviset på at ho hadde gått på kurs

bevise

bevisa

verb

Uttale

beviˊse

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

prov

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt próf, gjennom lågtysk, frå mellomalderlatin proba, av latin probare; samanheng med prøve (1

Tyding og bruk

  1. opplysning eller teikn som syner korleis ein samanheng er;
    stadfesting på at noko er sant;
    Døme
    • ein påstand utan prov;
    • du må føre prov for skuldinga
  2. i jus: opplysning som viser korleis ein rettsleg samanheng er;
    Døme
    • eit fellande prov

rykande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som det kjem røyk eller damp frå
    Døme
    • ein rykande kopp kaffi;
    • det var berre rykande ruinar igjen av huset
  2. brukt som adverb: veldig
    Døme
    • dei er rykande ueininge;
    • no er eg rykande forbanna

Faste uttrykk

  • rykande fersk
    • som er nysteikt og som det enno ryk av
      • eit rykande ferskt brød;
      • rykande ferske skillingsbollar
    • heilt ny
      • ei rykande fersk bok;
      • intervju med den rykande ferske ministeren
  • rykande pistol
    konkret bevis på noko
    • dette er den rykande pistolen i rettssaka;
    • dette er ikkje ein rykande pistol, berre indisier

bevisst

adjektiv

Uttale

bevisˊt

Opphav

gjennom bokmål; frå høgtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha eit bevisst forhold til noko
    • brukt som adverb
      • eg prøver bevisst å halde litt igjen
  2. som er vaken og ved sans og samling;
    Døme
    • den sjuke var veik, men bevisst
  3. med interesse for;

Faste uttrykk

  • vere bevisst på
    vere merksam på og bry seg om
    • folk må vere bevisste på verdien av dette;
    • han er bevisst på at han skal opptre profesjonelt
  • vere seg bevisst
    vere klar over
    • ho er seg bevisst det ansvaret det fører med seg

planting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • planting av tre;
    • planting av skog
  2. det å plassere noko eller nokon ein stad i løynd for å skade eller avsløre;
    Døme
    • planting av bevis

fabrikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør fabrikkere

Tyding og bruk

  1. framstilling av varer i ein fabrikk;
    det å fabrikkere;
    Døme
    • fabrikasjon av møblar
  2. det å dikte opp
    Døme
    • fabrikasjon av bevis;
    • dei mistenkjer fabrikasjon av forskingsdata

beviskraft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

verdi som bevis (1)
Døme
  • beviskrafta i funna er sterk

bevismateriale

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

materiale som tener som bevis (1) i ei rettssak
Døme
  • slette bevismateriale frå pc-en

bevisbyrd, bevisbyrde

substantiv hokjønn

Opphav

etter latin onus probandi

Tyding og bruk

plikt til å skaffe bevis (1)
Døme
  • kunden sit med bevisbyrda