Bokmålsordboka
sannsynliggjøre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sannsynliggjøre | sannsynliggjør | sannsynliggjorde | har sannsynliggjort | sannsynliggjør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sannsynliggjort + substantiv | sannsynliggjort + substantiv | den/det sannsynliggjorte + substantiv | sannsynliggjorte + substantiv | sannsynliggjørende |
Betydning og bruk
gjøre sannsynlig