Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
144 treff

Bokmålsordboka 67 oppslagsord

bad

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt bað

Betydning og bruk

  1. det å bade
    Eksempel
    • ta seg et bad;
    • et ufrivillig bad
  2. væske som en bader noe i
    Eksempel
    • varmt bad;
    • elektrolytisk bad
  3. Eksempel
    • leiligheten har nyoppusset bad;
    • være på badet
  4. Eksempel
    • ta en kur ved et bad;
    • et offentlig bad
  5. i overført betydning: stor mengde, ansamling
    Eksempel
    • et bad av lys;
    • den lå i et bad av fløte og ost
Artikkelside

bade

verb

Betydning og bruk

  1. ta seg et bad (1);
    la vann skylle over (seg selv eller andre);
    legge kroppen i vann (for å vaske den)
    Eksempel
    • bade og legge ungene;
    • bade i sjøen;
    • bade i fontenen
  2. dyppe, skylle i en væske (1;
    være innhyllet av fuktighet
    Eksempel
    • bade kjøttet i marinade;
    • ligge badet i svette
  3. i overført betydning: la seg innhylle, være omgitt av (noe annet enn væske)
    Eksempel
    • bygda lå badet i sol;
    • bade i gjørme;
    • gatene bader i søppel
Artikkelside

be, bede

verb

Opphav

norrønt biðja

Betydning og bruk

  1. henvende seg til noen for å oppnå noe;
    Eksempel
    • be noen om noe;
    • faren min ber meg hilse;
    • be om unnskyldning;
    • be seg fritatt fra noe;
    • hun er lett å be;
    • gjøre det en blir bedt om;
    • hvem har bedt deg om å gjøre det?
    • hvis du ber pent
  2. holde bønn;
    gå i forbønn for
    Eksempel
    • be for sitt liv;
    • be om nåde;
    • be til Gud;
    • be bordbønn;
    • våke og be
  3. Eksempel
    • be noen på kaffe;
    • jeg ble ikke bedt

Faste uttrykk

  • be for seg
    be om å bli behandlet skånsomt
    • han bad tynt for seg
  • be om bråk
    forårsake bråk;
    provosere (1)
    • ikke inngå muntlige avtaler – det er å be om bråk
  • be på sine knær
    be inntrengende om noe
  • ikke la seg be to ganger
    ikke nøle
Artikkelside

ryke og reise

Betydning og bruk

ha seg unna;
Sjå: reise, ryke
Eksempel
  • ryk og reis!
  • hun var rasende og bad dem ryke og reise
Artikkelside

be for seg

Betydning og bruk

be om å bli behandlet skånsomt;
Sjå: be
Eksempel
  • han bad tynt for seg
Artikkelside

pigge av

Betydning og bruk

stikke av;
bli borte;
Sjå: pigge
Eksempel
  • han bad dem irritert om å pigge av
Artikkelside

hostell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

enkelt, billig overnattingssted, ofte med sovesaler og felles bad;
Eksempel
  • vi bodde på et billig hostell i storbyen
Artikkelside

spa 1

substantiv intetkjønn

Opphav

etter navnet på byen Spa i Belgia, kjent for varme kilder og kurbad

Betydning og bruk

  1. behandlingssted som tilbyr ulike former for bad og vannbehandling
  2. bad som gir massasje ved hjelp av vann- og luftdyser i bunn og sider
Artikkelside

velgjørende

adjektiv

Betydning og bruk

  1. behagelig, forfriskende, styrkende
    Eksempel
    • et velgjørende bad;
    • en velgjørende drikk;
    • velgjørende både for kropp og sjel
  2. Eksempel
    • et velgjørende formål
Artikkelside

toroms 2

adjektiv

Betydning og bruk

som består av to rom utenom bad og eventuelt kjøkken
Eksempel
  • toroms leilighet
Artikkelside

Nynorskordboka 77 oppslagsord

bad

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt bað

Tyding og bruk

  1. det å bade;
    Døme
    • ta seg eit bad;
    • eit ufrivilleg bad
  2. væske ein badar noko i
    Døme
    • elektrolytisk bad;
    • varmt bad
  3. Døme
    • huset har nyoppussa bad;
    • vere på badet
  4. Døme
    • ta ein kur ved eit bad;
    • eit offentleg bad
  5. i overført tyding: stor mengd, opphoping av noko
    Døme
    • eit bad av lys;
    • steika låg i eit bad av fløte og ost
Artikkelside

bade

bada

verb

Opphav

av bad

Tyding og bruk

  1. ta seg eit bad (1);
    la vatn skylje over (seg sjølv eller andre);
    Døme
    • bade og leggje ungane;
    • bade seg i sjøen;
    • bade i fontena
  2. duppe, skylje (ein ting, ein lekamsdel) i ei væske (1;
    vere dekt av
    Døme
    • bade kjøtet i marinade;
    • liggje bada i sveitte
  3. i overført tyding: la noko få strøyme over, vere omgjeve av (noko anna enn væske)
    Døme
    • landskapet låg bada i sol;
    • bade i gjørme;
    • gatene badar i søppel
Artikkelside

be 1, bede

beda

verb

Opphav

norrønt biðja

Tyding og bruk

  1. vende seg til (nokon) med bøn (om noko);
    Døme
    • be nokon om å gjere noko;
    • be om lov;
    • be seg fri
  2. halde bøn;
    gå i forbøn for
    Døme
    • be for maten;
    • be til Gud;
    • be for nokon
  3. Døme
    • dei bad farvel
  4. by inn;
    Døme
    • be nokon på kaffi
  5. Døme
    • ho gjekk i gardane og bad

Faste uttrykk

  • be for seg
    be om å bli behandla skånsamt
    • han bad tynt for seg
  • be om bråk
    framkalle bråk;
    provosere
    • å leggje til rette for kutt i ordningar er å be om bråk
  • be seg unna
    be seg friteken;
    orsake seg for å få sleppe
  • ikkje la seg be to gonger
    ikkje nøle
Artikkelside

falle på kne

Tyding og bruk

Sjå: kne
Døme
  • ho fall på kne og bad
Artikkelside

klok av skade

Tyding og bruk

røynd som følgje av tidlegare mistak eller ulukke;
Sjå: klok, skade
Døme
  • klok av skade bad eg om hjelp opp trappa
Artikkelside

slå seg for brystet

Tyding og bruk

Sjå: bryst
  1. uttrykkje sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet
    Døme
    • han stod på kne og slo seg for brystet til ho bad han kome inn att
  2. uttrykkje sjølvtillit og sjølvtilfredsheit
    Døme
    • dei kan slå seg for brystet etter ein vellukka festkveld
Artikkelside

be for seg

Tyding og bruk

be om å bli behandla skånsamt;
Sjå: be
Døme
  • han bad tynt for seg
Artikkelside

dempe seg

Tyding og bruk

vere mindre høgmælt;
roe seg;
Sjå: dempe
Døme
  • demp deg!
  • læraren bad dei dempe seg
Artikkelside

pult

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pulpitum ‘tribune’

Tyding og bruk

  1. møbel i form av bord til å arbeide på, til dømes når ein skal lese eller skrive;
    Døme
    • læraren bad elevane om å setje seg ved pultane
  2. om eldre forhold: skråstilt bord med fastmontert benk brukt av elevane på skulen
  3. skrå kasse som blir brukt til underlag på eit bord når ein skal lese eller skrive
Artikkelside

bryst

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brjóst

Tyding og bruk

  1. kroppsdel mellom hals og mage;
    Døme
    • ha hår på brystet;
    • ha vondt i brystet
  2. kvar av to forhøgningar på framsida av overkroppen til kvinner som inneheld mjølkekjertlane
    Døme
    • leggje barnet til brystet;
    • gje bryst
  4. del av klesplagg som dekkjer brystet;
    jamfør skjortebryst
  5. kortform av brystsymjing
    Døme
    • ho vann 100 m bryst

Faste uttrykk

  • falle tungt for brystet
    vere vanskeleg å akseptere
    • ei slik løysing vil falle mange tungt for brystet
  • gje bryst
  • ikkje suge av eige bryst
    ikkje finne på av seg sjølv
  • slå seg for brystet
    • uttrykkje sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet
      • han stod på kne og slo seg for brystet til ho bad han kome inn att
    • uttrykkje sjølvtillit og sjølvtilfredsheit
      • dei kan slå seg for brystet etter ein vellukka festkveld
  • slå seg på brystet
    uttrykkje byrgskap og styrke
    • dei har slått seg på brystet og trudd at dei var i toppsjiktet
Artikkelside
Side 1 av 8