Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
32 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

avvise

verb

Betydning og bruk

  1. nekte adgang
    Eksempel
    • hotellet måtte avvise mange gjester;
    • bli avvist i døra
  2. si nei til;
    Eksempel
    • avvise et tilbud;
    • retten avviste anken;
    • kroppen avviste den nye nyren
  3. Eksempel
    • avvise en beskylding;
    • avvise alle forsøk på tilnærmelser;
    • bli avvist
Artikkelside

rykke tilbake til start

Betydning og bruk

starte på nytt eller fra begynnelsen igjen;
Se: rykke
Eksempel
  • forslaget vårt ble avvist, så nå må vi rykke tilbake til start
Artikkelside

få løpepass

Betydning og bruk

  1. bli oppsagt;
    jamfør reisepass
    Eksempel
    • han fikk løpepass og måtte gå på dagen
  2. bli avvist
    Eksempel
    • kjæresten fikk løpepass
Artikkelside

brysk

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk brusco ‘bitter, barsk’

Betydning og bruk

Eksempel
  • et bryskt svar;
  • brysk oppførsel
  • brukt som adverb:
    • bli bryskt avvist
Artikkelside

steingrunn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

grunn (1, 1) av stein eller med bare et tynt jordlag
Eksempel
  • drille dype hull i steingrunnen

Faste uttrykk

  • falle på steingrunn
    være uten virkning;
    bli avvist
    • argumentet falt på steingrunn
Artikkelside

veie, vege

verb

Opphav

norrønt vega

Betydning og bruk

  1. fastsette, bestemme vekten
    Eksempel
    • veie og måle skolebarna;
    • veie en pakke, et brev;
    • veie seg hver morgen;
    • veie opp 5 kg poteter
    • i overført betydning:
      • veie flere hensyn mot hverandre
    • korrigere for systematiske feil og skjevheter
      • det er viktig å veie utvalget ved beregning av partibarometre
  2. ha en viss vekt
    Eksempel
    • pakka veier 2 kg;
    • veie over 70 kg
    • i overført betydning:
      • hennes mening veier tungt;
      • alle fordelene veier opp ulempen

Faste uttrykk

  • bli veid og funnet for lett
    bli vurdert og avvist
  • veie ordene sine
    tenke seg godt om før en sier noe
Artikkelside

rykke

verb

Opphav

norrønt rykkja

Betydning og bruk

  1. trekke fort til seg;
    nappe hardt, dra
    Eksempel
    • rykke i båndet;
    • han rykker til seg armen;
    • han rykket seg løs fra henne;
    • hun rykket i døra, men den stod bom fast
  2. brå og skjelvende bevegelse i (en del av) kroppen, ofte ufrivillig
    Eksempel
    • det rykket i øyelokkene hennes;
    • plutselig rykket det voldsomt i beinet hans
  3. flytte seg (raskt og bestemt) i en retning;
    fare
    Eksempel
    • hæren rykket vestover;
    • køen rykker ganske raskt fremover
  4. i idrett: sette farten brått opp;
    jamfør rykk (4)

Faste uttrykk

  • rykke inn
    • få tatt inn en annonse, innlegg eller lignende i en avis eller et tidsskrift
    • flytte en del av en tekst inn fra venstremargen;
      jamfør innrykk (2)
    • flytte eller bevege seg inn på et nytt sted
      • hæren rykket inn i landet;
      • i juli rykket sportsfiskerne inn på hotellet;
      • de står klare til å rykke inn i regjeringskontorene
  • rykke inn for noen
    komme som erstatning for noen
    • hun rykket inn for Anders, som var syk
  • rykke ned
    flytte ned en divisjon
    • de to dårligste lagene må rykke ned
  • rykke opp
    flytte opp en divisjon;
    avansere
    • de har rykket opp til andre divisjon;
    • han har rykket opp til førstekonsulent
  • rykke til
    fare sammen
    • hun rykket til av overraskelse
  • rykke tilbake til start
    starte på nytt eller fra begynnelsen igjen
    • forslaget vårt ble avvist, så nå må vi rykke tilbake til start
  • rykke ut
    • reise raskt ut for å gjøre en oppgave, ofte akutt
      • nødetatene rykket ut til ulykkesstedet;
      • hjelpemannskapet står klare til å rykke ut;
      • legen som er på vakt må være klar til å rykke ut ved behov
    • fortelle noe;
      gjøre noe kjent;
      jamfør rykke ut med
      • hun måtte rykke ut for å avlive alle ryktene
  • rykke ut med
    gjøre noe kjent;
    fortelle noe
    • de rykket ut med et dementi der de benektet alt
Artikkelside

lett

adjektiv

Opphav

norrønt léttr

Betydning og bruk

  1. som har forholdsvis liten vekt;
    motsatt tung (1)
    Eksempel
    • en lett bør;
    • han er blitt flere kilo lettere det siste året;
    • jeg pakket bare lette sommerklær
  2. ikke anstrengende;
    enkel;
    motsatt vanskelig
    Eksempel
    • et lett arbeid;
    • være et lett bytte for noen;
    • det er lett å finne fram;
    • det er det lett for deg å si!
    • hun er lett å lure
  3. svak, mild;
    liten
    Eksempel
    • det er meldt lett regn i morgen;
    • spise et lett måltid;
    • lett søvn;
    • lette narkotiske stoffer
  4. brukt som adverb: til en viss grad, litt
    Eksempel
    • løken skal brunes lett;
    • de var nok lett beruset;
    • jeg var lettere forvirret
  5. Eksempel
    • være lett og lys til sinns
  6. Eksempel
    • være lett og ledig i alle bevegelser
    • brukt som adverb:
      • samtalen gled lett
  7. om mat og drikke: som inneholder relativt lite kalorier sammenlignet med originalen
  8. brukt som adverb: uten særlig grunn eller påvirkning
    Eksempel
    • hun blir lett fornærmet

Faste uttrykk

  • bli veid og funnet for lett
    bli vurdert og avvist
  • ha lett for det
    ha gode evner;
    være oppvakt
  • lett bris
    svak vind med styrke fra 3,4 til 5,4 meter per sekund
  • lett musikk
    ikke krevende musikk;
    underholdningsmusikk
  • lett om hjertet
    glad til sinns
  • lett på foten
    som går lett;
    rask
  • lett på hånden
    som gjør noe forsiktig og nøyaktig
  • lett på tå
    med lette skritt
  • lett som en fjær
    med veldig lav vekt
  • lettere sagt enn gjort
    vanskeligere å utføre enn det ser ut til
  • ta lett på
    behandle eller vurdere overflatisk
    • hun tok litt lett på arbeidsoppgavene
Artikkelside

løpepass

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk Laufpass ‘attest til tjenere som slutter i arbeidet’; jamfør pass (3

Faste uttrykk

  • få løpepass
    • bli oppsagt;
      jamfør reisepass
      • han fikk løpepass og måtte gå på dagen
    • bli avvist
      • kjæresten fikk løpepass
  • gi løpepass
    • avskjedige;
      si opp
      • gi den ansatte løpepass
    • slå opp med;
      avvise
      • gi kjæresten løpepass
Artikkelside

krype

verb

Opphav

norrønt krjúpa

Betydning og bruk

  1. om dyr: bevege seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
    Eksempel
    • ormen krøp tvers over veien
  2. om menneske: flytte seg på en måte som minner om å krype (1);
    bevege seg på alle fire;
    Eksempel
    • krype på hender og knær;
    • krype gjennom vinduet;
    • jeg krøp tidlig til køys i går
  3. bevege seg tungt og sent
    Eksempel
    • lastebilen krøp oppover stigningen;
    • temperaturen har krøpet oppover de siste dagene
  4. om plante: vokse langsetter bakken og samtidig slå rot
  5. trekke seg sammen;
    Eksempel
    • sokkene har krøpet i vask;
    • krype sammen av skrekk
  6. oppføre seg ydmykt;
    Eksempel
    • krype for sjefen
  7. ha en ekkel følelse;
    Eksempel
    • kjenne hvordan det kryper oppover ryggen

Faste uttrykk

  • alt som kan krype og gå
    alle folk
    • alt som kunne krype og gå, var møtt fram
  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det ubehagelige med en gang som litt etter hvert
  • en må lære å krype før en kan gå
    en må lære det mest grunnleggende først
  • krype til korset
    • ydmyke seg ved å krype til krusifikset og gjøre bot;
      angre seg
    • søke hjelp som en før har avvist
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

avvise

avvisa

verb

Tyding og bruk

  1. nekte tilgjenge
    Døme
    • restauranten måtte avvise fleire gjester;
    • bli avvist i døra
  2. seie nei til;
    Døme
    • avvise eit krav;
    • retten avviste saka;
    • kroppen avviste den nye nyra
  3. vise attende;
    Døme
    • avvise ei skulding;
    • avvise nokon med forakt;
    • kjenne seg avvist
Artikkelside

rykkje tilbake til start

Tyding og bruk

starte på nytt eller frå byrjinga att;
Sjå: rykkje
Døme
  • planen deira vart avvist, og no må dei rykkje tilbake til start og søkje på nytt
Artikkelside

rykkje 1, rykke 1

rykkja, rykka

verb

Opphav

norrønt rykkja

Tyding og bruk

  1. rive snøgt til seg;
    nappe hardt, dra
    Døme
    • rykkje i halsbandet;
    • ho rykte seg laus frå han;
    • han rykkjer til seg armen;
    • han rykte i vindauget, men det sat heilt fast
  2. brå og skjelvande rørsle i (ein del av) kroppen, ofte ufrivillig
    Døme
    • plutseleg rykkjer det veldig i kroppen hennar;
    • det rykte i augeloka hans;
    • det rykkjer i dansefoten
  3. flytte seg (raskt og bestemt) i ei retning
    Døme
    • hæren rykte fram;
    • køen rykkjer langsamt framover;
    • dei rykte nokre steg bakover
  4. i idrett: sette farten brått opp;
    jamfør rykk (4)
    Døme
    • ho rykte i siste sving og sprang inn som vinnar

Faste uttrykk

  • rykkje inn
    • få teke inn ei annonse, eit innlegg eller liknande i ei avis eller eit tidsskrift
    • flytte ein del av ein tekst inn frå venstremargen;
      jamfør innrykk (2)
    • flytte eller bevege seg inn på ein ny stad
      • troppane rykte inn i byen;
      • opposisjonen stod klare til å rykkje inn i regjeringskontora;
      • i juli rykte sportsfiskarane inn
  • rykkje inn for nokon
    kome som erstatning for nokon
    • han har rykt inn for Nilsen, som er sjuk
  • rykkje ned
    flytte ned ein divisjon
    • tre av laga må rykkje ned til 2. divisjon
  • rykkje opp
    flytte opp ein divisjon;
    avansere
    • vil laget rykkje opp i år?
    • ho har rykt opp til seniorrådgjevar
  • rykkje til
    fare saman
    • han rykkjer til av smerte
  • rykkje tilbake til start
    starte på nytt eller frå byrjinga att
    • planen deira vart avvist, og no må dei rykkje tilbake til start og søkje på nytt
  • rykkje ut
    • reise raskt ut for å gjere ei oppgåve, ofte akutt og viktig
      • naudetatane rykte ut til ulykkesstaden;
      • hjelpemannskapet stod klare til å rykkje ut;
      • legen som er på vakt, må vere klar til å rykkje ut
    • fortelje noko;
      gjere noko kjent;
      jamfør rykkje ut med
      • forfattaren rykte ut i avisa for å ta til motmæle;
      • ministeren måtte rykkje ut og avlive alle rykta
  • rykkje ut med
    gjere noko kjent;
    fortelje noko
    • opposisjonen rykte ut med ein skarp kritikk av regjeringa
Artikkelside

vege 2

vega

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vega

Tyding og bruk

  1. fastsetje, finne ut vekta av
    Døme
    • helsesystera veg og måler høgda på alle skulebarna;
    • vege slaktet;
    • vege seg;
    • vege opp 5 kg poteter
    • i overført tyding:
      • vege fleire omsyn mot kvarandre
  2. ha ei viss vekt, tyngd
    Døme
    • pakka veg 2 kg;
    • vege over 70 kg
      • hennar meining veg tungt;
      • alle føremonene veg opp denne ulempa
  3. lyfte, heve med våg (1, 1)
    Døme
    • vege opp ein stein
  4. liggje ustøtt
    Døme
    • stokken ligg og veg

Faste uttrykk

  • bli vegen og funnen for lett
    bli vurdert og avvist
  • vege orda sine
    tenkje seg godt om før ein seier noko
Artikkelside

lett

adjektiv

Opphav

norrønt léttr

Tyding og bruk

  1. som har etter måten lita vekt;
    motsett tung (1)
    Døme
    • ei lett bør;
    • han er blitt fleire kilo lettare det siste året;
    • vere kledd i lette sommarklede
  2. enkel;
    motsett vanskeleg
    Døme
    • eit lett arbeid;
    • vere eit lett bytte for nokon;
    • det er det lett for deg å seie!
    • dei er lette å lure
  3. svak, mild;
    liten
    Døme
    • dei fekk ei lett straff;
    • det var lett regn under turen;
    • eg åt berre eit lett måltid før eg la meg;
    • dei fekk berre lett feber og litt hoste
  4. brukt som adverb: til ein viss grad, litt
    Døme
    • kjøtet skal brunast lett;
    • elevane var lettare forvirra etter forklaringa;
    • han vart berre lettare skadd
  5. Døme
    • ha eit lyst og lett sinn
  6. utan å anstrengje seg;
    Døme
    • gå med lette steg
    • brukt som adverb:
      • samtala glei lett
  7. om mat og drikke: som inneheld relativt lite kaloriar samanlikna med originalen
  8. brukt som adverb: utan særleg grunn eller påverknad
    Døme
    • ho blir lett sint

Faste uttrykk

  • bli vegen og funnen for lett
    bli vurdert og avvist
  • ha lett for det
    ha gode evner;
    vere oppvakt
  • lett bris
    svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund
  • lett musikk
    musikk som ikkje er krevjande;
    underhaldningsmusikk
  • lett om hjartet
    glad til sinns, utan uro i seg
  • lett på foten
    stø og rask i gonga;
    snarføtt
  • lett på handa
    som gjer noko varleg og nøye
  • lett på tå
    med lette steg
  • lett som ei fjør
    med veldig låg vekt
  • lettare sagt enn gjort
    vanskelegare å gjere enn det ser ut til
  • ta lett på
    handsame eller vurdere overflatisk
    • ho tok litt lett på arbeidsoppgåvene
Artikkelside

krype

krypa

verb

Opphav

norrønt krjúpa

Tyding og bruk

  1. om dyr: flytte seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
    Døme
    • ormen kraup bortover
  2. om menneske: flytte seg på ein måte som minner om å krype (1);
    røre seg på alle fire;
    Døme
    • krype på alle fire;
    • krype gjennom vindauget;
    • ho er alt kropen i seng
  3. røre seg tungt og seint
    Døme
    • bilen kraup opp bakken;
    • temperaturen har krope oppover dei siste dagane
  4. om plante: vekse langsetter marka og samstundes slå rot
  5. dra seg saman;
    Døme
    • plagget kraup i vask;
    • krype saman i redsle
  6. te seg audmjukt;
    Døme
    • krype for sjefen
  7. ha ei ekkel kjensle;
    Døme
    • kjenne kor det kryp oppetter ryggen

Faste uttrykk

  • alt som kan krype og gå
    alle folk
    • alt som kunne krype og gå, var møtt fram
  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
  • ein må lære å krype før ein kan gå
    ein må lære det mest grunnleggjande først
  • krype til krossen
    • audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
      angre seg
    • søkje hjelp som ein før har avvist
Artikkelside

kross

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kross, gjennom gammalengelsk eller gammalirsk; frå latin crux

Tyding og bruk

  1. i Romarriket: vanærande straffereiskap, brukt til dødsstraff, laga av ein loddrett stolpe med laust tverrtre til å hengje brotsmenn på;
    Døme
    • Jesus hang på krossen
  2. symbol for Kristus og kristendomen;
    Døme
    • stride for krossen;
    • finne fred ved krossen
  3. i overført tyding: tung lagnad, bør;
    (stor) sorg, liding;
    Døme
    • ha ein kross å bere
  4. stor vanske, uløyseleg problem;
  5. figur eller ting på skap som ein kross (1), ofte nytta som symbol;
    Døme
    • krossen i flagget;
    • bere ein kross rundt halsen;
    • setje kross på ei grav
  7. sentrum på ein liten stad;
    Døme
    • dei bur nede i krossen

Faste uttrykk

  • i kross og krok
    i ulike leier, til ulike kantar
  • ikkje leggje to pinnar i kross
    la vere å hjelpe til, ikkje lyfte ein finger
  • kross på halsen!
    æresord!
  • krype til krossen
    • audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
      angre seg
    • søkje hjelp som ein før har avvist
  • leggje i kross
    plassere tvers over einannan;
    krysse (1, 2)
Artikkelside

kors

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kross, gjennom gammalengelsk; frå latin crux

Tyding og bruk

  1. i Romarriket: vanærande straffereiskap til dødsstraff laga av ein loddrett stolpe med laust tverrtre, til å hengje brotsmenn på;
  2. symbol for Kristus og kristendomen;
  3. i overført tyding: tung lagnad, bør;
    (stor) sorg, liding;
    Døme
    • ha eit kors å bere
  4. stor vanske, uløyseleg problem;
  5. figur eller ting på skap som ein kross (1), ofte nytta som symbol;
    Døme
    • korset i flagget;
    • bere eit kors rundt halsen;
    • setje kors på ei grav
  6. to linjer eller ting som kryssar kvarandre
    Døme
    • leggje armane i kors
  8. i utrop, forsikring
    Døme
    • kors i Jesu namn!

Faste uttrykk

  • i kors og krok
    i ulike leier, til ulike kantar
  • ikkje leggje to pinnar i kors
    la vere å hjelpe til, ikkje lyfte ein finger
  • kors på halsen
  • krype til korset
    • audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
      angre seg
    • søkje hjelp som ein før har avvist
Artikkelside

krype til korset

Tyding og bruk

Sjå: kors
  1. audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
    angre seg
  2. søkje hjelp som ein før har avvist
Artikkelside

krype til krossen

Tyding og bruk

Sjå: kross, krype
  1. audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
    angre seg
  2. søkje hjelp som ein før har avvist
Artikkelside
Side 1 av 2