Nynorskordboka
vegeskil, vegskil
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
kjønn | eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
hankjønn | ein vegeskil | vegeskilen | vegeskilar | vegeskilane |
ein vegskil | vegskilen | vegskilar | vegskilane | |
inkjekjønn | eit vegeskil | vegeskilet | vegeskil | vegeskila |
eit vegskil | vegskilet | vegskil | vegskila |