Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

arm 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt armr

Betydning og bruk

forlem hos mennesker og aper;
jamfør hånd (1)
Eksempel
- ha vondt i armene;
- løfte den venstre armen;
- gripe noen i armen
i zoologi: gripe- eller bevegelseslem på virvelløse dyr
Eksempel
- armene på blekkspruten
del av redskap, ting eller lignende som minner om en arm (1, 1)
Eksempel
- armene på en trillebår;
- lysestake med sju armer
noe som grener seg ut fra et større hele
Eksempel
- en arm av en fjord

Faste uttrykk

arm i arm
med armene viklet inn i hverandre
de gikk arm i arm nedover gata
kaste seg i armene på
gi seg helt over til
lovens lange arm
politiet, rettsvesenet
de ble innhentet av lovens lange arm
på strak arm
med en gang, på stående fot
ta imot med åpne armer
ta imot med stor glede

Artikkelside

prikk 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å prikke (2);

lite stikk

Eksempel

kjenne et prikk i armen

Artikkelside

sving 2

substantiv hankjønn

sving

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av svinge (

Betydning og bruk

svingende bevegelse

Eksempel

gjøre en sving med armen;
skrive navnet sitt med flotte sving;
bokseren slo en høyre sving

Artikkelside

ombinding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å binde rundt
Eksempel
- ombinding av såret på armen
det å binde inn på nytt
Eksempel
- ombinding av bøker

Artikkelside

galant

adjektiv

Opphav

fra fransk; beslektet med galla

Betydning og bruk

høflig, høvisk, elegant, ubesværet, verdensvant
Eksempel
- en galant mann
- brukt som adverb
  han tilbyr henne galant armen før de setter seg inn i bilen;
  dette problemet velger avisen galant å se bort fra
flott (3, nett (2, 1), god, praktisk
Eksempel
- prisen for forsikring på de galante bilene er ganske høy;
- galante klær;
- galante folk

Artikkelside

hode

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Betydning og bruk

kroppsdel over eller foran halsen hos mennesker og dyr, med hjerne, sanseorganer, munn og åpning til luftveiene
Eksempel
- få en snøball i hodet;
- ha vondt i hodet;
- slå noen i hodet;
- et troll med tre hoder
person, individ
Eksempel
- pålegge befolkningen skatt per hode;
- det blir 500 kroner per hode
- - hengehode
  - overhode
  - rotehode
åndsevne, forstand (1);
tanker (1
Eksempel
- ha hodet fullt av planer;
- det er bare sport som står i hodet på dem;
- ikke være helt riktig i hodet;
- fordreie hodet på noen;
- kunne noe i hodet
øvre del av noe eller noe med form som kan ligne på et hode (1)
Eksempel
- en fele med utskåret hode
- - brevhode
  - kålhode
  - rivehode
  - salathode

Faste uttrykk

bli rød i hodet
bli opphisset
bruke hodet
tenke klokt
nå må du bruke hodet her
bry hodet sitt med noe
spekulere på eller gruble over noe vanskelig
dette trenger du ikke bry hodet ditt med
bøye hodet
vise tegn på ydmykhet, skam eller sorg
følge sitt eget hode
ikke bry seg om råd fra andre
få noe inn i hodet på noen
få noen til å forstå eller lære noe
læreren prøvde å få pensumet inn i hodet på elevene
gjøre et hode kortere
henrette ved å hogge hodet av
gå på hodet
falle forover
gå til hodet på
- bli ør eller beruset
  vinen gikk rett til hodet på meg
- bli overmodig
  suksessen gikk til hodet på henne
ha et godt hode
være intelligent
hun har et godt hode
ha stort hode og lite vett
være dum
ha tak over hodet
ha husrom
ha/holde hodet over vannet
så vidt greie seg
det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd
henge med hodet
være motløs eller nedtrykt
holde hodet høyt
vise tegn på stolthet eller selvfølelse
holde hodet kaldt
bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
hull i hodet
dumt, vanvittig, bort i natta;
høl i huet
klø seg i hodet
vise tegn på rådvillhet
kreve noens hode på et fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) forlange noen henrettet;
forlange noen ofret som syndebukk
la hodene rulle
- begå massehenrettelse
- nådeløst avsette eller dømme ledende personer
legge hodet i bløt
spekulere grundig over noe
lyst hode
flink og intelligent person
han er klassens lyse hode
med hodet i hendene
initiativløs;
uten å gjøre noe
med hodet under armen
uten å tenke;
ikke bruke hodet
med løftet hode
med stolthet;
med selvtillit
miste hodet
miste fatningen;
bli rådvill
han mister hodet når han blir stresset
over hodet på noen
- ligge på for høyt nivå for målgruppen
  forelesningen gikk over hodet på studentene
- ta en avgjørelse uten først å rådspørre eller uten å varsle den det gjelder
  beslutningen ble tatt over hodet på de ansatte
regne i hodet
regne i tankene, uten oppskrevne tall
riste på hodet
gi uttrykk for nekting, resignasjon eller oppgitthet
sette seg noe i hodet
være fast bestemt på å gjennomføre noe;
få en fiks idé som en ikke vil forandre på
sette/stille saken på hodet
snu opp ned på eller framstille en sak stikk imot de faktiske forhold
stange/renne hodet mot veggen
møte uovervinnelige hindringer
stikke hodene sammen
legge hemmelige planer eller lignende
stikke hodet fram
våge å tre fram eller vise seg
hun har flere ganger stukket hodet fram i avisdebatten
stikke hodet i sanden
ikke ville se ubehagelige sannheter i øynene
stå på hodet
- stå opp ned
- være endevendt eller i vill uorden
  hele huset sto på hodet etter festen
ta seg vann over hodet
ta på seg noe en ikke greier
vokse en over hodet
vinne over en;
ta makten fra en
alle arbeidsoppgavene vokser meg over hodet

Artikkelside

klype 3

verb

Opphav

norrønt klýpa

Betydning og bruk

klemme (, 1) mellom fingrene, med tang eller lignende

Eksempel

klype seg i armen;
klype noen i øret

Artikkelside

kurv 1, korg

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra dansk kurv, norrønt korf, gjennom lavtysk; fra latin corbis

Betydning og bruk

(flettet) beholder av varierende størrelse, ofte med håndtak, til å lagre eller bære noe i
Eksempel
- flette kurver;
- bære varene i en kurv på armen;
- kjøpe en kurv jordbær;
- bærene koster 40 kr kurven;
- fylle kurven med sopp
- - babykurv
  - handlekurv
  - papirkurv
blomsterstand der mange blomster sitter tett sammen på en flat eller noe kuleformet plate

Faste uttrykk

eneste hane i kurven
eneste mann blant flere kvinner
få kurven
få avslag på frieri
gi noen kurven
gi noen avslag på frieri;
slå opp med noen

Artikkelside

musearm, musarm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

musesyke i armen

Artikkelside

klipe

verb

Betydning og bruk

gripe hardt;

klype (

Eksempel

klipe noen i armen

Artikkelside

Nynorskordboka 47 oppslagsord

arm 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt armr

Tyding og bruk

framlem hos menneske og aper;
hand (1)
Døme
- ha vondt i armane;
- halde opp venstre arm;
- gripe nokon i armen
i zoologi: gripe- eller rørslelem på virvellause dyr
Døme
- armane på blekkspruten
del av reiskap, ting eller liknande som minner om ein arm (1, 1)
Døme
- armane på ei trillebår;
- ein lysestake med sju armar
noko som greinar seg ut av eit større heile
Døme
- ein arm av ein bre

Faste uttrykk

arm i arm
med armane vikla inn i kvarandre
dei gjekk arm i arm nedover gata
kaste seg i armane på
gje seg heilt over til (nokon)
lovas lange arm
politiet, rettsvesenet
dei vart innhenta av lovas lange arm
på strak arm
med ein gong, på ståande fot
ta imot med opne armar
takke ja;
godta med største glede

Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
- leggje duk på bordet;
- leggje barna til faste tider;
- han legg handa mot armlenet
setje frå seg;
plassere i ein viss orden
Døme
- leggje bandasje på såret;
- leggje kabal;
- høna legg egg kvar dag;
- ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
- leggje fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
- leggje veg gjennom dalen;
- leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
- dei legg planar;
- leggje vin
ta vegen, fare;
styre, stemne
Døme
- leggje av stad;
- leggje på sprang;
- skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
- leggje skatt på utbytte;
- dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
- dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
- halde att;
  spare
  legg av eit brød til meg!
- kvitte seg med
  leggje av uvanane
leggje bak seg
- forlate, passere
  leggje fleire mil bak seg;
  leggje fjella bak seg
- gjere seg ferdig med
  prøve å leggje det vonde bak seg;
  dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
- setje bort;
  plassere
  dei la frå seg reiskapen
- bli ferdig med;
  gløyme
  leggje frå seg gamle fordommar
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
- kome med innvendingar
  det var ikkje råd å leggje imot
- gje til gjengjeld
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd;
leggje opp (1)
leggje inn
- setje inn;
  installere (1)
  leggje inn alarm i huset
- plassere i eller innanfor noko
  han la inn snus;
  ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
  dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
- gje beskjed om;
  melde
  han la inn bod på eit hus
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje merke til
bli merksam på;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
- få til å liggje nede;
  plassere
  leggje ned ein krans;
  leggje ned ein kabel
- gje opp, slutte med
  leggje ned skulen;
  dei la ned drifta
- hermetisere
  leggje ned frukt
- setje fram, hevde
  leggje ned veto;
  aktor la ned påstand om ti års fengsel
- utføre, gjere
  leggje ned arbeid;
  dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen;
leggje om til vinterdekk
leggje opp til
gjere opptak til;
byrje med;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje opp
- særleg i idrett: slutte
  han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
- lage masker når ein strikkar eller heklar
  ho la opp masker til ein genser
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje på
gjere større;
auke
leggje på prisane
leggje saman
addere
leggje seg borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
leggje seg etter
- prøve å få tak i
  han legg seg etter kvinnfolka
- prøve å lære seg
  dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid;
mekle
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg opp
samle på, spare
leggje seg opp pengar
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
- bli liggjande til sengs
- skaffe seg
  leggje seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje seg
- innta ei liggjande stilling;
  gå til sengs
  leggje seg for å sove;
  ho legg seg sjuk i fire dagar;
  leggje seg inn på sjukehus;
  hunden la seg på golvet
- bli liggjande
  isen legg seg på fjorden;
  snøen har lagt seg på vegane;
  wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
- stilne, spakne
  applausen legg seg;
  stormen la seg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje til rette/rettes
rydde, ordne;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til
plusse på, føye til
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ut
- starte ei reise
  leggje ut på ein ekspedisjon;
  dei spurde om vêret før dei la ut
- betale for
  eg kan leggje ut for deg
- setje ut;
  plassere
  leggje ut mat til måkene
- gjere tilgjengeleg
  leggje ut billettar for sal;
  avisa legg ut nyhende på internett
leggje ved
la liggje saman med noko anna;
jamfør vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
ho legg vekt på erfaring
leggje vinn på
leggje arbeid på, gjere seg føre med

Artikkelside

aksel 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ǫxl

Tyding og bruk

kroppsdel mellom hals og overarm;
herd, skulder
Døme
- leggje armen kring akslene til nokon;
- skyte akslene i vêret
rundvoren høgd i fjellside (nedover frå høgste toppen)

Faste uttrykk

dra på akslene
likesælt eller forakteleg vise at noko er leitt eller ikkje som det skal, men lite og inkje å gjere ved
på aksel gevær!
brukt i militært kommandorop om å kvile eit gevær mot skuldra

Artikkelside

bind

substantiv inkjekjønn

Opphav

av binde

Tyding og bruk

tøystykke til å binde rundt noko
Døme
- gå med bind for auga;
- gå med armen i bind;
- vaktene har grøne bind kring armen
- - armbind
stykke av absorberande materiale til forbinding eller til å suge opp væske
- - sanitetsbind
perm og rygg på bok
- - skinnbind
omslag (2) på bok
- - varebind
del av bokverk;
band (1, 8)
Døme
- eit bokverk på fleire bind
eksemplar av bok
Døme
- ei boksamling på fleire tusen bind

Artikkelside

overarm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

øvste del av armen frå skulderleddet til olbogen;

til skilnad frå underarm

Artikkelside

prikk 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å prikke (2);

lite stikk

Døme

kjenne eit prikk i armen

Artikkelside

venstrehand

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

på menneske eller ape: handa på armen som er til venstre for andletet

Døme

skrive med venstrehanda

Artikkelside

overtak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i bryting og liknande: tak (2, 1) med armen over armen eller aksla til motstandaren
det å vinne over eller vere sterkare enn noko eller nokon;
overmakt
Døme
- få overtaket i ein diskusjon;
- laga hadde overtaket i kvar sin omgang;
- ikkje la kjenslene få overtaket

Artikkelside

hovud

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Tyding og bruk

kroppsdel over eller framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
- få ein stein i hovudet;
- ha vondt i hovudet;
- han fall og slo seg i hovudet;
- eit troll med tre hovud
person, individ
Døme
- betale skatt per hovud;
- viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
- - hengjehovud
  - overhovud
  - rotehovud
åndsevne, forstand (1);
hug (1, 1);
tankar (1
Døme
- ha hovudet fullt av planar;
- dette er ikkje etter mitt hovud;
- fordreie hovudet på nokon;
- det er berre sport som står i hovudet på dei;
- kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit hovud (1)
Døme
- ei pipe med utskore hovud
- - blomkålhovud
  - brevhovud
  - kålhovud
  - rivehovud
  - spikarhovud

Faste uttrykk

bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
- bli ør eller rusa
  vinen gjekk rett til hovudet på meg
- bli overmodig
  suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
- avrette i mengd
- nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
- liggje på for høgt nivå for målgruppa
  brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
- ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
  avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
- stå opp ned
- vere endevend eller i vill uorden
  vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
vekse ein over hovudet
vinne over ein;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet

Artikkelside

korg

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt korf, gjennom lågtysk; frå latin corbis

Tyding og bruk

(fletta) behaldar av varierande storleik, ofte med handtak, til å lagre eller bere noko i
Døme
- fylle korga med matvarer;
- flette korger;
- bere soppen i ei korg på armen;
- kjøpe ei korg jordbær;
- bæra kostar 40 kr korga
- - babykorg
  - brødkorg
  - papirkorg
blomsterstand der mange blomstrar sit tett saman på ei flat eller litt kuleforma plate

Faste uttrykk

einaste hanen i korga
einaste mannen blant fleire kvinner
få korga
få avslag på frieri
gje nokon korga
gje nokon avslag på frieri;
slå opp med nokon

Artikkelside

Side 1 av 5

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

arm 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

prikk 2II

Betydning og bruk

Eksempel

sving 2II

sving

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

ombinding

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

galant

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

hode

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

klype 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

kurv 1I, korg

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

musearm, musarm

Betydning og bruk

klipe

Betydning og bruk

Eksempel

Nynorskordboka 47 oppslagsord

arm 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

leggje, legge

leggja, legga

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

aksel 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Faste uttrykk

bind

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

arm 1

prikk 2

sving 2

klype 3

kurv 1, korg

arm 1

aksel 1

prikk 2