Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1688 treff

Bokmålsordboka 808 oppslagsord

arbeid

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk arbe(i)t ‘strev’

Betydning og bruk

  1. virksomhet som fører til et visst mål eller resultat
    Eksempel
    • arbeid og fritid;
    • være i arbeid;
    • ha inntektsgivende arbeid;
    • legge arbeid i noe;
    • kreve mye arbeid;
    • ha noe under arbeid;
    • gjøre godt arbeid;
    • få arbeidet unna;
    • sette folk i arbeid;
    • arbeid i hjemmet;
    • arbeidet går raskt framover
  2. fast, lønnet virksomhet;
    Eksempel
    • ha fast arbeid;
    • gå på arbeid;
    • være uten arbeid;
    • ha folk i arbeid
  3. resultat, produkt av et arbeid (1)
    Eksempel
    • elevenes skriftlige arbeider;
    • det siste arbeidet hans er det beste
  4. i fysikk: energioverføring ved at en kraft virker på en gjenstand
Artikkelside

arbeide

verb

Opphav

av lavtysk arbeiden

Betydning og bruk

  1. utføre arbeid (1)
    Eksempel
    • arbeide fra morgen til kveld;
    • arbeide ute på åkeren;
    • arbeide overtid;
    • arbeide inn to fridager;
    • arbeide aktivt for noe;
    • arbeide på en bok;
    • arbeide videre med noe;
    • arbeide seg opp fra små kår;
    • arbeide på spreng;
    • hun har arbeidet som journalist
  2. være ansatt
    Eksempel
    • arbeide i skoleverket
  3. Eksempel
    • hjertet arbeider jevnt;
    • motoren arbeider lett
Artikkelside

tilbud

substantiv intetkjønn

Opphav

av tilby

Betydning og bruk

  1. det en tilbyr eller blir tilbudt;
    ytring, skriv eller lignende der noe blir tilbudt
    Eksempel
    • hun fikk tilbud om en bedre stilling
  2. skriftlig utsagn fra et firma om å utføre et arbeid eller levere en tjeneste for en viss betaling;
    Eksempel
    • vi må innhente tilbud fra flere leverandører;
    • firmaet kom med et godt tilbud på arbeidet
  3. alt som fins av et vareslag eller av visse tjenester på markedet
    Eksempel
    • tilbud og etterspørsel
  4. anledning til å delta på et arrangement, et kurs, en tjeneste eller lignende
    Eksempel
    • kommunen mangler et tilbud til ungdommen
  5. det at en vare blir tilbudt på markedet til en pris som ligger under den normale
    Eksempel
    • i dag hadde butikken ost på tilbud;
    • vi handler mest mulig på tilbud
Artikkelside

tiende 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tíund ‘tidel’; etter latin

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: avgift til kirken som ofte utgjorde en tidel av årets avling eller inntekt
    Eksempel
    • betale tiende
  2. frivillig gave til kirkelig arbeid
    Eksempel
    • gi tiende
Artikkelside

utviklingsarbeid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. arbeid som er knyttet til utviklingsbistand
  2. arbeid med utvikling (3)
Artikkelside

public relations

substantiv hankjønn

Uttale

pøbˊlik rileiˊsjens

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

et firmas eller en institusjons arbeid for å orientere offentligheten om sin virksomhet;
publikumskontakt, kundekontakt, reklame;
forkortet PR
Artikkelside

barne- og ungdomsarbeid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

arbeid til gagn for barn og unge, for eksempel på skole, i barnehage eller i fritidsklubb
Eksempel
  • utdanne seg til barne- og ungdomsarbeid;
  • hun har jobbet i kommunen med barne- og ungdomsarbeid i mange år
Artikkelside

langsom

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • langsomme bevegelser;
    • det har vært en langsom utvikling;
    • framdriften er langsommere enn ventet
    • brukt som adverb
      • gå langsomt
  2. Eksempel
    • et langsomt arbeid
Artikkelside

veiarbeid, vegarbeid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

arbeid med å bygge vei
Eksempel
  • omkjøring på grunn av veiarbeid
Artikkelside

dugnadsgruppe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av dugnad

Betydning og bruk

gruppe med personer som ulønnet og frivillig gjør et arbeid for et bestemt tiltak
Eksempel
  • stien blir vedlikeholdt av en av turistforeningens dugnadsgrupper;
  • starte en dugnadsgruppe
Artikkelside

Nynorskordboka 880 oppslagsord

arbeid

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk arbe(i)t ‘strev’

Tyding og bruk

  1. verksemd som fører til eit visst mål eller resultat
    Døme
    • arbeid og fritid;
    • vere i arbeid;
    • ha inntektsgjevande arbeid;
    • leggje arbeid i noko;
    • krevje mykje arbeid;
    • ha noko under arbeid;
    • gjere godt arbeid;
    • få arbeidet unna;
    • setje folk i arbeid;
    • arbeid i heimen;
    • arbeidet gjekk lettare etter kvart
  2. fast, lønt verksemd;
    Døme
    • ha fast arbeid;
    • gå på arbeid;
    • vere utan arbeid;
    • ha folk i arbeid
  3. resultat, produkt av arbeid (1)
    Døme
    • dei skriftlege arbeida til elevane;
    • det siste arbeidet hans er det beste
  4. i fysikk: energioverføring ved at ei kraft verkar på ein gjenstand
Artikkelside

arbeide

arbeida

verb

Opphav

av lågtysk arbeiden

Tyding og bruk

  1. utføre arbeid (1)
    Døme
    • arbeide frå morgon til kveld;
    • arbeide ute på jordet;
    • arbeide overtid;
    • arbeide inn to fridagar;
    • arbeide for ei sak;
    • arbeide på ei bok;
    • arbeide vidare med noko;
    • arbeide seg opp frå små kår;
    • arbeide på spreng;
    • ho har arbeidd som journalist
  2. vere tilsett
    Døme
    • arbeide på fabrikk
  3. Døme
    • hjartet arbeider jamt;
    • motoren arbeider lett
  4. lage til;
    behandle
    Døme
    • arbeide jorda
Artikkelside

tilbod

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tilby

Tyding og bruk

  1. det ein tilbyr eller blir tilboden;
    ytring, skriv og liknande der noko blir tilbode
    Døme
    • han har enno ikkje fått tilbod om arbeid
  2. skriftleg utsegn frå eit firma om å utføre eit arbeid eller levere ei teneste for ei viss betaling;
    Døme
    • firmaet leverte eit skriftleg tilbod på arbeidet;
    • vi henta inn tilbod frå fleire leverandørar
  3. alt som finst av eit vareslag eller visse tenester på marknaden
    Døme
    • prisen blir fastsett av tilhøvet mellom tilbod og etterspurnad
  4. høve til å ta del på eit arrangement, eit kurs, ei teneste eller liknande
    Døme
    • klubben har eit godt tilbod til ungdomen
  5. det at ei vare blir tilboden på marknaden til ein pris som ligg under den normale
    Døme
    • butikken har brød på tilbod denne veka;
    • eg kjøpte kjolen på tilbod
Artikkelside

tiend

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tíund ‘tidel’; etter latin

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: avgift til kyrkja som vart betalt med ein tidel av årsinntekta eller av årsavlinga
    Døme
    • betale tiend
  2. frivillig gåve til kyrkjeleg arbeid
    Døme
    • gje tiend
Artikkelside

vaksenkar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kar (1

Tyding og bruk

vaksen mannleg person
Døme
  • vaksenkarane var på arbeid
Artikkelside

uvinneleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein uvinneleg hær
  2. Døme
    • eit uvinneleg arbeid;
    • ha uvinnelege mål
Artikkelside

uvand 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. enkel (2), vanleg
    Døme
    • uvande klede;
    • uvand levemåte
  2. Døme
    • uvandt arbeid;
    • eit uvandt problem;
    • det er uvandt å love, verre å halde
  3. ikkje kresen eller nøyen;
    Døme
    • vere uvand på det
Artikkelside

uvan

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er van med noko;
    Døme
    • det er uvant for meg å stå opp så tidleg;
    • eg er uvan med slikt arbeid
  2. som ein ikkje er van med;
    Døme
    • uvan reiskap;
    • situasjonen var ikkje uvan for henne
Artikkelside

utviklingsarbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. arbeid som er knytt til utviklingsbistand
  2. arbeid med utvikling (3)
Artikkelside

træl 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þræll

Tyding og bruk

  1. mest om norrøne forhold: ufri person som eigaren rår heilt over;
    Døme
    • bli seld som træl;
    • halde trælar;
    • setje trælane fri
  2. trottig arbeidar;
    jamfør arbeidstræl
    Døme
    • ein træl til å arbeide
  3. person som er underkasta noko
    Døme
    • vere træl av synd
  4. klump av tjukk hud inni handa etter hardt arbeid og gniking
    Døme
    • få trælar i hendene av hogginga
  5. fløyt (3, 2), flå (1 på fiskereiskap
Artikkelside