Avansert søk

1689 treff

Bokmålsordboka 808 oppslagsord

arbeid

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk arbe(i)t ‘strev’

Betydning og bruk

  1. virksomhet som fører til et visst mål eller resultat
    Eksempel
    • arbeid og fritid;
    • være i arbeid;
    • ha inntektsgivende arbeid;
    • legge arbeid i noe;
    • kreve mye arbeid;
    • ha noe under arbeid;
    • gjøre godt arbeid;
    • få arbeidet unna;
    • sette folk i arbeid;
    • arbeid i hjemmet;
    • arbeidet går raskt framover
  2. fast, lønnet virksomhet;
    Eksempel
    • ha fast arbeid;
    • gå på arbeid;
    • være uten arbeid;
    • ha folk i arbeid
  3. resultat, produkt av et arbeid (1)
    Eksempel
    • elevenes skriftlige arbeider;
    • det siste arbeidet hans er det beste
  4. i fysikk: energioverføring ved at en kraft virker på en gjenstand

arbeide

verb

Opphav

av lavtysk arbeiden

Betydning og bruk

  1. utføre arbeid (1)
    Eksempel
    • arbeide fra morgen til kveld;
    • arbeide ute på åkeren;
    • arbeide overtid;
    • arbeide inn to fridager;
    • arbeide aktivt for noe;
    • arbeide på en bok;
    • arbeide videre med noe;
    • arbeide seg opp fra små kår;
    • arbeide på spreng;
    • hun har arbeidet som journalist
  2. være ansatt
    Eksempel
    • arbeide i skoleverket
  3. Eksempel
    • hjertet arbeider jevnt;
    • motoren arbeider lett

fåfengt

adjektiv

Opphav

av få (1 og få (2 opprinnelig ‘som får lite’

Betydning og bruk

Eksempel
  • fåfengt arbeid
  • brukt som adverb
    • streve fåfengt

legge

verb

Opphav

norrønt leggja; av ligge

Betydning og bruk

  1. få til å ligge, plassere i vannrett stilling
    Eksempel
    • legge duk på bordet;
    • jeg la nøklene på bordet;
    • hun legger hånden på skulderen hans;
    • hvor har du lagt avisen?
  2. sette eller stille fra seg;
    plassere i en viss orden
    Eksempel
    • legge bandasje på såret;
    • legge kabal;
    • høna legger egg hver dag;
    • legge armen rundt noen
  3. dekke, kle
    Eksempel
    • legge fliser på badet;
    • legge papp på taket
  4. utforme, bygge, lage
    Eksempel
    • legge en ny vei;
    • legge planer;
    • han la grunnen til et samarbeid;
    • legge vin
  5. ta veien, dra;
    styre, stevne
    Eksempel
    • legge av sted;
    • legge på sprang;
    • skipet legger til kai
  6. fastsette, pålegge
    Eksempel
    • legge avgift på forbruk;
    • legge forpliktelser på styret;
    • de legger press på myndighetene
  7. bruke, ofre
    Eksempel
    • han kan godt legge arbeidstimer i dette

Faste uttrykk

  • legge an på noen
    streve for å få noen til kjæreste
  • legge av
    1. holde tilbake;
      spare
      • hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
    2. kvitte seg med
      • legge av en uvane
  • legge bak seg
    1. forlate, passere
      • legge flere mil bak seg;
      • legge fjellene bak seg
    2. gjøre seg ferdig med
      • jeg prøver å legge alt det vonde bak meg;
      • de har lagt den bitre konflikten bak seg
  • legge etter seg noe
    etterlate seg noe
    • han har lagt etter seg et testament
  • legge fra seg
    1. sette bort;
      plassere
      • legge fra seg utstyret i et skap
    2. bli ferdig med;
      glemme
      • legge fra seg drømmen om utdanning
  • legge fram
    presentere
    • regjeringen la fram et forslag
  • legge i
    oppfatte, forstå
    • hva legger du i det ordet?
  • legge i seg
    spise mye
  • legge i vei
    fare av sted
    • hun la i vei på langtur
  • legge imot
    komme med innvendinger
    • han hadde ikke lyst til å legge imot
  • legge inn
    1. sette inn;
      installere (1)
      • legge inn vann og elektrisitet
    2. plassere i eller innenfor noe
      • hun la inn snus i munnen;
      • vi la inn resultatene i databasen;
      • de velger å legge inn en pause i studiene
    3. gi beskjed om;
      melde
      • legge inn bud på en leilighet;
      • legge inn en protest
  • legge inn et godt ord for
    stå inne for;
    gå god for
  • legge inn årene
  • legge merke til
    bli oppmerksom på;
    observere
    • en detalj som det er verdt å legge merke til;
    • dette har han ikke lagt merke til før
  • legge ned
    1. få til å ligge nede;
      plassere
      • legge ned krans på graven;
      • legge ned en kabel
    2. gi opp, slutte med
      • legge ned verkstedet;
      • legge ned arbeidet
    3. hermetisere
      • legge ned frukt
    4. framsette, nedlegge
      • legge ned påstand om frifinnelse;
      • legge ned veto
    5. utføre, gjøre
      • legge ned arbeid i en søknad
  • legge om
    endre
    • legge om kursen;
    • legge om til vinterdekk
  • legge opp
    1. særlig i idrett: slutte
      • han la opp som aktiv
    2. lage masker når en strikker eller hekler
      • hun la opp masker til et strikketøy
  • legge opp til
    forberede, grunnlegge, begynne med
    • det legges opp til en pakkeløsning;
    • kommunen legger opp til en økning av eiendomsskatten
  • legge på
    gjøre større;
    øke
    • de måtte legge på prisene på varene sine
  • legge på seg
    bli tykkere
    • hun begynte å legge på seg
  • legge sammen
  • legge seg
    1. innta en liggende stilling;
      gå til sengs
      • legge seg på magen;
      • han er trøtt og legger seg for å sove;
      • hun la seg syk med kraftig forkjølelse;
      • hunden la seg på gulvet
    2. bli liggende
      • støvet legger seg overalt;
      • isen la seg på fjorden;
      • godsakene legger seg på sidebeina
    3. stilne, spakne
      • stormen legger seg;
      • applausen har lagt seg
  • legge seg bort i/borti
    blande seg (utidig) inn i
    • de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker;
    • hun la seg alltid bort i andres problem
  • legge seg etter
    1. prøve å få tak i
      • hun la seg etter ham og prøvde å forføre ham
    2. prøve å lære seg
      • han la seg etter å lære fransk
  • legge seg flat
    innrømme feil en har gjort
    • hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
  • legge seg imellom
    gå imellom, få ende på en strid;
    mekle
  • legge seg opp
    samle på, spare
    • legge seg opp en anselig premiesamling;
    • hun la seg opp penger
  • legge seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • de legger seg oppi ting de ikke har noe med
  • legge seg på minne
    sette seg fore å huske noe
  • legge seg til
    1. bli liggende til sengs
    2. skaffe seg
      • legge seg til uvaner
  • legge seg ut med
    komme i strid med
  • legge til
    plusse på, føye til
  • legge til grunn
    ha som utgangspunkt eller forutsetning
    • legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
  • legge til rette
    rydde, ordne;
    forberede
  • legge under seg
    få herredømme over, ta makt over
  • legge ut
    1. starte en reise
      • legge ut på en ferd
    2. betale for
      • legge ut for maten
    3. sette ut;
      plassere
      • legge ut miner
    4. gjøre tilgjengelig
      • legge ut billetter for salg;
      • hun legger ut bilder på nettsiden
  • legge ut om
    berette, forklare (i det vide og det brede)
  • legge ved
    la ligge sammen med noe annet;
    jamfør vedlegg
    • en må legge ved en cv når en søker jobb
  • legge veien om
    reise innom
    • hun legger veien om Oslo
  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt;
    gi stor betydning
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
    • det legges stor vekt på stil og eleganse;
    • komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring
  • legge vinn på
    bestrebe seg på;
    anstrenge seg for;
    gjøre seg umake med

HMS-ansvarlig

adjektiv

Betydning og bruk

som har ansvar for HMS i en bedrift
  • brukt som substantiv: person som har ansvar for HMS-arbeid i en bedrift
    • han er HMS-ansvarlig i selskapet;
    • den HMS-ansvarlige på byggeplassen

verk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt verk; beslektet med yrke (2 og virke (1

Betydning og bruk

  1. (det å utføre et) arbeid;
    handling, gjerning
    Eksempel
    • lysten driver verket;
    • legge siste hånd på verket
  2. resultat eller produkt av innsats eller (natur)kraft
    Eksempel
    • dette var én manns verk;
    • Uppdals samlede verker;
    • grottene er naturens verk
  3. anlegg som leverer noe, for eksempel vann eller elektrisk kraft;
    industrianlegg
    Eksempel
    • Vik Verk;
    • han var ansatt på verket i 40 år
  4. mekanisme som driver noe;
    Eksempel
    • verket driver viserne
  5. (offentlig) institusjon eller organisasjon som utfører samfunnsoppgaver av teknisk eller praktisk art
  6. vare som er laget av naturprodukt;
    jamfør pelsverk
  7. helhet satt sammen av deler

Faste uttrykk

  • gå til verks
    1. gå i gang
      • de gikk til verks med motorsag
    2. gå fram på den nevnte måten
      • gå forsiktig til verks;
      • gå drastisk til verks;
      • de måtte gå hardere til verks
  • krona på verket
    det som fullender et arbeid eller gjøremål
    • han satte krona på verket ved å gå helt til topps
  • sette i verk
    få i gang;
    realisere
    • sette i verk et tiltak
  • skride til verket
    begynne
    • laget skred til verket med stor innsats

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Betydning og bruk

  1. som har forholdsvis høy vekt;
    preget av høy vekt;
    motsatt lett (1)
    Eksempel
    • være tung som bly;
    • bære tungt;
    • det fullastede fartøyet lå tungt i sjøen;
    • tungt artilleri;
    • han er tyngre enn henne;
    • den tyngste børen veide 90 kilo
  2. Eksempel
    • tunge fjell;
    • tungt bevæpnet
  3. dyp, sterk, fast
    Eksempel
    • tung rus
    • brukt som adverb
      • sove tungt
  4. tyngende, trykkende
    Eksempel
    • et tungt og knugende landskap;
    • tung luft;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret hviler tungt på de foresatte
  5. dorsk, død, sliten
    Eksempel
    • være tung i kroppen;
    • han var så tung i hodet
  6. hard, vanskelig;
    treg, sen
    Eksempel
    • du er visst litt tung i oppfattelsen;
    • tung kost;
    • tungt fordøyelig kost;
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • båten er tung å ro
  7. som fører mye strev med seg;
    slitsom, stri
    Eksempel
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • en tung bakke;
    • en tung sorg;
    • tunge skjebner
    • brukt som adverb.
      • slite tungt
  8. som er preget av alvor (3);
    Eksempel
    • et tungt blikk;
    • en tung skjebne;
    • ta det ikke så tungt!
    • streve med tunge tanker

Faste uttrykk

  • falle tungt for brystet
    være vanskelig å akseptere
    • kritikken falt henne tungt for brystet;
    • denne uttalelsen falt mange tungt for brystet
  • ha tungt for det
    være sen til å lære eller arbeide
    • gutten har tungt for det
  • med tungt hjerte
    motvillig
  • tung for brystet
    tungpustet
    • føle seg tung for brystet
  • tung i sessen
    uten tiltakslyst;
    sen i vendingen;
    treg
  • tung olje
    seigtflytende olje med høyt kokepunkt;
    tungolje
  • tung sjø
    store, kraftige bølger
    • båten stampet i tung sjø
  • tung stavelse
    stavelse med sterkt trykk
  • tung å be
    treg til å få til å gjøre noe
    • hun var ikke tung å be
  • tunge skyer
    skyer som inneholder mye fuktighet
  • tungt narkotikum
    kraftig narkotisk stoff
  • tungt språk
    omstendelig, innfløkt og lite muntlig språk
  • tungt stoff
    1. vanskelig tilgjengelig (lesestoff)
    2. kraftig narkotikum

sen 3, sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Betydning og bruk

  1. som tar lang tid;
    Eksempel
    • sene bevegelser;
    • et sent arbeid
    • brukt som adverb:
      • hun går sent ned bakken;
      • utviklingen går sent
  2. som lar vente på seg;
    som skjer lenger inn i framtiden enn ventet
    Eksempel
    • være en halv time for sen;
    • potetene er sene i år;
    • toget er sent
    • brukt som adverb:
      • hun kommer ofte for sent til avtaler;
      • han står aldri opp sent
  3. som krever lang voksetid
    Eksempel
    • en type sene jordbær;
    • sene poteter
  4. som skjer etter noe annet i tid;
    som skjer mot slutten av en periode
    Eksempel
    • sene kvelder;
    • sen steinalder
    • brukt som adverb:
      • sent på ettermiddagen
  5. brukt i komparativ: som skjer på et tidspunkt som ligger etter et annet tidspunkt;
    som har skjedd nylig
    Eksempel
    • de senere ukene har temperaturen bedret seg;
    • de senere filmene hans er de beste
    • brukt som adverb:
      • senere i dag;
      • fem uker senere;
      • han kom senere enn vi planla
  6. brukt i superlativ: som hører til den siste delen av en tidbolk eller rekke;
    sist
    Eksempel
    • de seneste årene har utviklingen stagnert;
    • har du lest den seneste boka hans?
  7. brukt som adverb i superlativ: innen eller samtidig med et fastsatt tidspunkt;
    med siste frist
    Eksempel
    • svaret må være inne senest fredag;
    • resultatene kommer senest i morgen

Faste uttrykk

  • før eller senere
    på et eller annet tidspunkt;
    før eller siden
    • før eller senere må det gå bra
  • ikke være sen om
    være snar eller rask til
    • hun var ikke sen om å melde seg frivillig til kakebaking
  • noe en sent vil glemme
    noe en aldri kommer til å glemme
    • denne ferien var noe jeg sent vil glemme;
    • en togtur de sent vil glemme
  • sen i vendingen
    som reagerer eller beveger seg langsomt;
    treg (1)
    • spilleren er for sen i vendingen;
    • hun var ikke sen i vendingen
  • sent og tidlig
    til stadighet;
    jevnt og ofte
    • hun står i sent og tidlig

hvile 2

verb

Opphav

norrønt hvíla

Betydning og bruk

  1. ta seg en hvil;
    slappe av
    Eksempel
    • det blir ikke mye tid til å hvile;
    • hun lå og hvilte på sofaen
  2. være ut av bruk;
    ligge nede
    Eksempel
    • arbeidet hviler;
    • jorda hviler;
    • våpnene hviler
  3. ligge, støtte seg på
    Eksempel
    • hvile hodet i hendene;
    • lista som sengebunnen hviler på, er for smal;
    • det hviler en forbannelse over det huset
  4. ligge i sin grav
    Eksempel
    • her hviler …;
    • la henne hvile i sin grav;
    • hvil i fred
  5. gi hvile
    Eksempel
    • hvile beina;
    • hvile øynene på noe
  6. ligge tungt på en;
    være avhengig av
    Eksempel
    • all skylden hviler på meg;
    • ansvaret hviler på henne
  7. om planter: være i en hvileperiode (2)

Faste uttrykk

  • hvile middag
    sove litt etter middagen
    • mor hviler alltid middag
  • hvile på laurbærene/sine laurbær
    ta det med ro etter å ha gjort gode prestasjoner
  • hvile på årene
    1. slutte å ro uten å trekke inn årene
    2. ta det med ro
      • i denne bransjen kan en ikke hvile på årene
  • hvile seg
    ta seg en pause;
    slappe av
  • hvile ut
    bli uthvilt
  • på stedet hvil!
    brukt som kommandorop i militæret
  • stå på stedet hvil
    ikke komme videre i arbeid, utvikling eller lignende

lønnsdumping

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

fastsettelse av lønn som er dårligere enn det som er normalt for samme type arbeid; jamfør sosial dumping
Eksempel
  • et arbeidsmarked med svart arbeid, lønnsdumping og useriøs arbeidsformidling

Nynorskordboka 881 oppslagsord

arbeid

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk arbe(i)t ‘strev’

Tyding og bruk

  1. verksemd som fører til eit visst mål eller resultat
    Døme
    • arbeid og fritid;
    • vere i arbeid;
    • ha inntektsgjevande arbeid;
    • leggje arbeid i noko;
    • krevje mykje arbeid;
    • ha noko under arbeid;
    • gjere godt arbeid;
    • få arbeidet unna;
    • setje folk i arbeid;
    • arbeid i heimen;
    • arbeidet gjekk lettare etter kvart
  2. fast, lønt verksemd;
    Døme
    • ha fast arbeid;
    • gå på arbeid;
    • vere utan arbeid;
    • ha folk i arbeid
  3. resultat, produkt av arbeid (1)
    Døme
    • dei skriftlege arbeida til elevane;
    • det siste arbeidet hans er det beste
  4. i fysikk: energioverføring ved at ei kraft verkar på ein gjenstand

arbeide

arbeida

verb

Opphav

av lågtysk arbeiden

Tyding og bruk

  1. utføre arbeid (1)
    Døme
    • arbeide frå morgon til kveld;
    • arbeide ute på jordet;
    • arbeide overtid;
    • arbeide inn to fridagar;
    • arbeide for ei sak;
    • arbeide på ei bok;
    • arbeide vidare med noko;
    • arbeide seg opp frå små kår;
    • arbeide på spreng;
    • ho har arbeidd som journalist
  2. vere tilsett
    Døme
    • arbeide på fabrikk
  3. Døme
    • hjartet arbeider jamt;
    • motoren arbeider lett
  4. lage til;
    behandle
    Døme
    • arbeide jorda

mykje 1

adjektiv

Opphav

av mykjen; jamfør meir og mest

Tyding og bruk

  1. som finst i stor mengd eller i sterk grad
    Døme
    • mykje bær;
    • mykje snø;
    • mykje arbeid;
    • setje mykje pris på noko;
    • blir det mykje bry for deg?
    • det fekk du ikkje mykje glede av
  2. brukt som substantiv: stor mengd, stor del (av);
    mange (ting)
    Døme
    • ha mykje å gjere;
    • dobbelt så mykje;
    • ho seier ikkje så mykje;
    • det fekk du ikkje mykje att for;
    • kor mykje kostar genseren?
    • kor mykje er klokka?
    • mykje av pengane var borte
  3. brukt som adverb: i høg grad;
    sterkt, ofte
    Døme
    • arbeide mykje;
    • ete for mykje;
    • det varierer mykje;
    • vi omgåst mykje;
    • takk så mykje!
    • han har vore her mykje i det siste
  4. brukt framfor adjektiv og adverb: i høg grad, svært
    Døme
    • mykje stor;
    • mykje meir;
    • eg vil mykje heller vere heime
  5. brukt i streng og irettesetjande tiltale
    Døme
    • no kjem du, så mykje du veit det!

Faste uttrykk

  • for mykje av det gode
    for stor mengd av noko ein i utgangspunktet har lyst på eller ynskjer seg
    • å ete ei heil konfekteske åleine er for mykje av det gode
  • for mykje og for lite skjemmer alt
    det er aldri bra med for mykje eller for lite av noko
  • gjere mykje av seg
    gjere seg svært synleg
    • dei gjer mykje av seg i nabolaget;
    • han var stille og gjorde ikkje så mykje ut av seg
  • ha mykje å seie
    vere viktig eller ha stor innverknad;
    spele ei stor rolle
    • ho har mykje å seie i nabolaget;
    • arbeidet hennar har hatt mykje å seie for vitskapen;
    • det har mykje å seie at barna trivst i barnehagen
  • mangt og mykje
    mange ulike ting
    • dei prata om mangt og mykje
  • mykje godt
    om eldre forhold: nest beste skulekarakter;
    forkorta M
  • mykje skrik og lite ull
    1. mykje strev utan nyttig resultat
      • det var mykje skrik og lite ull i budsjettet
    2. mykje oppstyr utan særleg grunnlag
      • oppstyret rundt filmen var mykje skrik og lite ull, sidan det meste viste seg å vere ubekrefta rykte
  • mykje til kar
    dugeleg (1);
    ein grepa kar
    • sjølv om han var kaptein, var han ikkje mykje til kar
  • mykje vil ha meir
    har ein mykje, vil ein ofte ha meir
    • han tente over ti millionar i året, men mykje vil ha meir
  • så mykje meir som
    særleg fordi
    • han arbeider ikkje lenger overtid, så mykje meir som han må ha tid til å vere med familien
  • så mykje som
    brukt saman med nekting: eingong (3)
    • ho kasta ikkje så mykje som eit blikk på han;
    • han gjekk utan så mykje som eit farvel

høgleg

adjektiv

Opphav

norrønt hǿgligr

Tyding og bruk

Døme
  • eit høgleg arbeid;
  • han lever eit høgleg liv
  • brukt som adverb
    • du kjem høgleg fram til kvelds

hyre 2

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk hure ‘leige’

Tyding og bruk

  1. arbeid på skip
    Døme
    • få hyre;
    • ta hyre
  2. løn for sjøfolk

Faste uttrykk

  • ha si fulle hyre med
    måtte streve hardt for å greie (noko)

sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Tyding og bruk

  1. som tek lang tid;
    Døme
    • seine rørsler;
    • ho er ein sein lesar;
    • leksikografi er eit seint arbeid
    • brukt som adverb:
      • han går seint opp trappa;
      • moderniseringa går seint
  2. som lèt vente på seg;
    som skjer lenger inn i framtida enn venta
    Døme
    • vere ein halv time for sein;
    • ho åt sein middag;
    • påska er sein i år
    • brukt som adverb:
      • han kjem for seint på skulen;
      • eg står seint opp om lørdagen
  3. som krev lang veksetid
    Døme
    • desse potetene er seine;
    • seine pærer
  4. som skjer etter noko anna i tid;
    som skjer mot slutten av ein periode
    Døme
    • ei sein kveldsstund;
    • i sein mellomalder
    • brukt som adverb:
      • seint på kvelden
  5. brukt i komparativ: som skjer på eit tidspunkt som ligg etter eit anna tidspunkt;
    som har skjedd nyleg
    Døme
    • ei av dei seinare bøkene til forfattaren;
    • dei seinare åra har utviklinga betra seg
    • brukt som adverb:
      • seinare i dag;
      • ti år seinare;
      • eg kom seinare enn planlagt
  6. brukt i superlativ: som høyrer til den siste delen av ein tidbolk eller rekkje;
    sist
    Døme
    • dei seinaste åra har staden forandra seg;
    • den seinaste målinga viser klar betring
  7. brukt som adverb i superlativ: innan eller samtidig med eit fastsett tidspunkt;
    med siste frist
    Døme
    • svaret kjem seinast etter tre veker;
    • oppgåva må vere inne seinast fredag

Faste uttrykk

  • før eller seinare
    på eit eller anna tidspunkt
    • vi vonar å finne ei løysing før eller seinare
  • ikkje vere sein om
    vere snar til
    • ho var ikkje sein om å by på kaffi når nokon stakk innom
  • noko ein seint vil gløyme
    som ein aldri kjem til å gløyme
    • denne festen var noko eg seint vil gløyme;
    • ei oppleving dei seint vil gløyme
  • sein i vendinga
    som reagerer eller rører seg langsomt;
    treg (2)
    • spelaren er for sein i vendinga;
    • ho var ikkje sein i vendinga
  • seint og tidleg
    støtt og stendig;
    jamt og ofte
    • han er på biblioteket seint og tidleg

herk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt harki ‘skrot’, herki ‘stakkar’; samanheng med hark (2

Tyding og bruk

  1. dårlege saker, skrap;
    dårleg gjort arbeid
    Døme
    • dette vart berre noko herk
  2. noko plagsamt
    Døme
    • isjias er noko herk å få
  3. ramp, pøbel

stressande

adjektiv

Opphav

av stresse

Tyding og bruk

som skaper stress (1)
Døme
  • ein stressande situasjon;
  • ha eit stressande arbeid

mas

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mase

Tyding og bruk

  1. langvarig arbeid;
    Døme
    • kav og mas
  2. plagsamt snakk;
    Døme
    • det er eit stadig mas om pengar;
    • for eit mas det er på deg!

rakkar

substantiv hankjønn

Opphav

av rakke (3

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: mann som gjer ureint og utriveleg arbeid;
    hjelpar for bøddel (1)
  2. dårleg kar;
    Døme
    • din rakkar!
  3. i bunden form eintal, brukt som kraftuttrykk: fanden (1
    Døme
    • gje rakkaren;
    • visst for rakkaren!

Faste uttrykk

  • fy til rakkaren
    brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy til rakkaren, vi er gode!