Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
425 treff

Bokmålsordboka 221 oppslagsord

ansvar

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt andsvar

Betydning og bruk

  1. (moralsk, økonomisk eller juridisk) forpliktelse til å stå til rette for noe
    Eksempel
    • ha ansvar for noe;
    • ta ansvar for at noe blir gjort;
    • velte ansvaret over på andre;
    • på eget ansvar;
    • stå til ansvar for det en har gjort;
    • unndra seg ansvaret;
    • få noen til å innse sitt ansvar;
    • dele ansvaret for noe;
    • dette skal du få stå til ansvar for!
    • bære ansvaret for noe;
    • ha ansvar overfor velgerne;
    • påta seg et ansvar;
    • ha ansvar for barn;
    • frihet under ansvar;
    • det er mitt ansvar;
    • ansvaret hvilte tungt på henne;
    • jeg tar ikke noe ansvar for resultatet
  2. i jus: rettslig forpliktelse
    Eksempel
    • gjøre ansvar gjeldende mot bedriften
Artikkelside

rettleder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som rettleder;
    Eksempel
    • en pedagogisk rettleder;
    • rettlederen hjalp de nyansatte
  2. håndbok med praktiske opplysninger;
    Eksempel
    • rettleder for utforming av byrom
  3. i utdanning: person som har ansvar for den faglige utviklingen til en student;
    Eksempel
    • han var rettleder på masteroppgaven;
    • rettlederen hadde mange kommentarer på oppgaven
Artikkelside

veileder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som informerer og gir råd;
    person som veileder;
    Eksempel
    • en veileder for nye elever;
    • faglig veileder
  2. skriftlig materiale med informasjon, retningslinjer og lignende;
    Eksempel
    • trykke en hendig veileder for turister;
    • en veileder for legemidler;
    • veilederen for utstillingen
  3. i utdanning: person som har ansvar for den faglige utviklingen til en student
    Eksempel
    • være veileder for masterstudenter;
    • doktorgradsstudenten hadde tre veiledere
Artikkelside

underslag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lovbrudd der en tilegner seg penger eller andre ting en har ( ansvar for, og bruker dem til egen vinning;
Eksempel
  • begå underslag;
  • hun ble tiltalt for underslag på over tre millioner kroner
Artikkelside

veivesen, vegvesen

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

institusjon som har ansvar for å planlegge, bygge og vedlikeholde offentlige veier og å ha tilsyn med trafikanter og kjøretøy
Eksempel
  • Statens vegvesen
Artikkelside

fri 2

adjektiv

Opphav

av lavtysk vri

Betydning og bruk

  1. om person, stat eller styre: som har eller gir fulle politiske rettigheter
    Eksempel
    • frie borgere;
    • ha en fri forfatning;
    • den frie verden;
    • frie valg;
    • et av verdens frieste land
  2. politisk selvstyrt;
    uavhengig
    Eksempel
    • et fritt land;
    • et fritt folk;
    • den frie presse
  3. vernet av loven;
    trygg for angrep
    Eksempel
    • få fritt leide
  4. ikke i fangenskap eller innesperret
    • brukt som adverb
      • bli satt fri;
      • slipp fangene fri
  5. uten stengsel eller hinder (for ferdsel, bevegelse, sikt eller lignende)
    Eksempel
    • fritt armslag;
    • fritt farvann;
    • fri bane;
    • få fritt løp;
    • i Guds frie natur
    • brukt som adverb
      • kunne puste fritt;
      • gården ligger høyt og fritt til
  6. ikke kontrollert eller regulert (av det offentlige);
    tillatt for alle;
    allmenn, åpen
    Eksempel
    • fri konkurranse;
    • det frie marked;
    • fri adgang;
    • fritt fiske;
    • ordet er fritt;
    • få en friere stilling
  7. ikke strengt bundet til regler, mønster, forbilder eller lignende;
    Eksempel
    • fri rytme;
    • fri oppdragelse;
    • et fritt studium;
    • fri kjærlighet;
    • fri fantasi
    • brukt som adverb
      • fritt oversatt fra tysk
  8. upåvirket av andre hensyn;
    Eksempel
    • av fri vilje;
    • ha fritt valg;
    • handle på fritt grunnlag
    • brukt som adverb
      • stå fritt til å velge;
      • stille noen fritt;
      • utvikle seg fritt
  9. uten særlig tvang, restriksjoner eller lignende
    Eksempel
    • leve et fritt liv
    • brukt som adverb
      • ha det fritt på jobben
  10. løsrevet fra bånd, plikter, ansvar og lignende
    Eksempel
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • være fri og frank
  11. trygg, åpen og direkte;
    Eksempel
    • føre et fritt språk;
    • ha et fritt blikk på noe;
    • være fri av seg;
    • får jeg være så fri å …
    • brukt som adverb
      • snakke fritt ut
  12. som har (midlertidig) fritak fra arbeid, skole eller andre plikter;
    fritatt, unntatt
    Eksempel
    • ta seg fri;
    • be seg fri;
    • ha fri fra jobben;
    • slippe fri fra militæret
  13. spart for;
    Eksempel
    • fri for angst;
    • være fri for bekymringer;
    • bli fri forkjølelsen
  14. ikke skyldig eller innblandet;
    jamfør frikjenne
    Eksempel
    • dømme noen fri
  15. som er uten;
    Eksempel
    • det er fritt for mus;
    • veien er fri for snø
  16. brukt som etterledd i sammensetninger: uten fare for;
    sikker, trygg
  17. Eksempel
    • ha fri telefon;
    • fri rettshjelp;
    • fri kost og losji
    • brukt som adverb
      • få pakken fritt tilsendt
  18. i fysikk og kjemi: som ikke er bundet til noe, ikke inngår i en forbindelse
    Eksempel
    • fri energi;
    • frie elektroner

Faste uttrykk

  • det er ikke fritt for
    en kan ikke nekte for
    • det var ikke fritt for at han felte en tåre
  • frie hender
    full handlingsfrihet
    • de fikk frie hender til å gjennomføre reformen
  • fritt fall
    1. fall som ikke blir hindret av mekanisk motstand
    2. rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje eller lignende
      • oljeprisen er i fritt fall
  • gå fri
    slippe straff;
    slippe unna
  • ha ryggen fri
    1. være sikret mot kritikk eller angrep fordi en har handlet etter reglene eller på andre måter har gardert seg
    2. være sikret mot fysisk angrep bakfra
  • i det fri
    utendørs
    • piknik i det fri
  • ikke være fri for
    måtte erkjenne at noen er eller gjør det som er nevnt
    • han er ikke fri for å stjele
Artikkelside

styringsorgan

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

organ (1) med ansvar for å styre (2, 2) på nasjonalt eller kommunalt nivå
Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa

Betydning og bruk

  1. ha kroppen i mer eller mindre oppreist, loddrett stilling;
    være et sted i en slik stilling
    Eksempel
    • stå på beina;
    • folk måtte stå på bussen;
    • katten stod på trappa og ventet;
    • stå og fundere på noe;
    • hunden fulgte meg overalt hvor jeg stod og gikk;
    • barna prøvde både å stå på knærne og stå på hodet;
    • jeg står bare og venter
  2. hvile kroppens tyngde i mer eller mindre loddrett stilling på noe som beveger seg over underlaget
    Eksempel
    • jeg liker å stå på ski;
    • stå på surfebrett
  3. reise seg;
    stige oppover fra en lavere posisjon
    Eksempel
    • stå opp av senga;
    • når sola har stått opp, skal jeg gå;
    • hun prøvde å stå, men falt ned igjen på stolen
  4. befinne seg på et visst sted
    Eksempel
    • bøkene står i hylla;
    • bilen står inntil videre i Bodø;
    • maten skal stå på bordet klokka tolv;
    • trærne stod tett i tett;
    • pengene har lenge stått i banken;
    • storeviseren på klokka stod på åtte
  5. være rettet oppover eller ut i været;
    peke, stikke
    Eksempel
    • flammene stod rett opp;
    • håret står til alle kanter
  6. i overført betydning: befinne seg på et bestemt punkt i forhold til en sak eller lignende
    Eksempel
    • stå overfor et vanskelig dilemma;
    • jeg vil gjerne vite hvor du står i denne saken;
    • de står foran en stor reise
  7. være i en viss tilstand
    Eksempel
    • huset står tomt;
    • nå står hagen i blomst;
    • middagen stod allerede ferdig;
    • hjertet stod stille;
    • båten stod i lys lue;
    • spørsmålet står åpent;
    • dette temaet står sentralt i bøkene hennes
  8. være i virksomhet eller holde på med noe som kan utføres i stående stilling
    Eksempel
    • hun står og jobber med kunstverket;
    • min sønn står i butikken hver lørdag;
    • jeg står litt opptatt, kan jeg ringe tilbake?
    • foreldrene stod vakt på diskoteket;
    • ha stått sin læretid
  9. være i et visst forhold eller på et visst nivå overfor noen eller noe
    Eksempel
    • partene stod temmelig likt;
    • opplysningene står i strid med hverandre;
    • toppsjefene står høyt over meg i stilling;
    • jeg står på din side i denne saken;
    • de har alltid stått til tjeneste for huseieren
  10. være i egenskap av eller i rolle som
    Eksempel
    • stå brud;
    • stå konfirmant;
    • hun stod vakt til midnatt;
    • han stod modell for studentene
  11. ikke bevege seg;
    stanse
    Eksempel
    • stå stille!
    • bli stående og vente;
    • trikkene stod;
    • bilen stod helt fast i snøen;
    • døra stod ikke et øyeblikk;
    • togene stod hele morgenen;
    • munnen står ikke på henne
  12. være på samme sted eller i samme tilstand;
    bli værende
    Eksempel
    • huset har stått i flere hundre år;
    • banke ned en stolpe så den står støtt;
    • la deigen stå natta over;
    • la bilen stå og bruk heller kollektivtrafikk
  13. i overført betydning: være uendret
    Eksempel
    • tilbudet står fremdeles;
    • avtalen står fast også etter regjeringsskiftet
    • brukt som adjektiv:
      • dere har alltid stående invitasjon hos oss;
      • dette er et stående samtaletema som vi stadig kommer tilbake til
  14. i overført betydning: tåle en påkjenning eller motstand uten å svekkes;
    holde stand mot;
    Eksempel
    • jeg står det ikke ut;
    • læreren hadde lite å stå imot med;
    • han står nok ikke hele distansen i samme høye fart
  15. få godkjent resultat på prøve, eksamen eller lignende;
    motsatt stryke (8)
    Eksempel
    • elevene håpte bare at de ville stå på eksamenen
  16. finne sted
    Eksempel
    • bryllupet skal stå til våren;
    • slaget på Stiklestad stod i 1030
  17. være skrevet
    Eksempel
    • adressen står utenpå;
    • navnet står langt nede på lista;
    • det stod noe om det i avisen;
    • hva står det i brevet?
  18. være i ens tanker
    Eksempel
    • det er ikke annet som har stått i hodet på meg;
    • stå klart for en;
    • barneårene står for meg som en lykkelig tid
  19. sette kurs mot;
    Eksempel
    • båten stod ut fjorden
  20. drive eller strømme i en viss retning
    Eksempel
    • spruten stod høyt i været;
    • støvføyka stod;
    • en frisk nordvest stod inn sundet;
    • det stod en god varme fra ovnen
  21. i språkvitenskap: ha en form som uttrykker en bestemt grammatisk egenskap
    Eksempel
    • substantivet står i flertall

Faste uttrykk

  • la det stå til
    la noe skje uten at en er sikker på eller kan kontrollere resultatet
  • som en står og går
    i hverdagsklær;
    i det en har på seg
  • stå bak
    1. ha æren eller ansvar for;
      være skyldig i
      • stå bak en idé;
      • firmaet står bak mesteparten av metalleksporten;
      • to personer står bak innbruddet
    2. stille seg bak;
      være for;
      støtte
      • et flertall på Stortinget står bak forslaget
  • stå det over
    klare seg;
    overleve
    • de klager mye, men står det nok over
  • stå fast
    1. gjelde uten endring
      • avtalen står fast
    2. ikke komme seg videre
      • køen står fast på fjellet;
      • jeg står fast i skrivingen
  • stå for
    1. ha ansvaret for
      • elevene på tredje trinn står for underholdningen
    2. vedkjenne seg;
      stå ved
      • du må våge å stå for det du har sagt
  • stå for fall
    snart skulle forsvinne, bli avskaffet, opphøre eller lignende
    • regimet stod for fall;
    • rekordane står for fall;
    • forslaget står for fall
  • stå for tur
    være neste i en rekkefølge
    • en ny bok står snart for tur;
    • neste oppgave stod for tur rett etterpå
  • stå fram som
    1. presentere seg på en viss måte;
      framstå (1)
      • partiet står fram som selve løsningen på utfordringene
    2. gi inntrykk av å være;
      virke (2, 5)
      • dette står fram som et åpenbart tilfelle av influensa
  • stå fritt til
    være fri til;
    ha fri mulighet til
    • elevene står fritt til å velge sin egen representant
  • stå helt alene
    være uten støtte
  • stå i fare for
    risikere
    • ferien står i fare for å bli avlyst;
    • passasjerene stod i fare for å bli alvorlig skadet
  • stå i gjeld til
    1. skylde noen penger
      • de står i stor gjeld til menneskesmuglerne
    2. ha noe eller noen å takke for noe som har hatt betydning
      • skuespillet stod i gjeld til den greske tragedien;
      • hun stod i gjeld til sine forfedre
  • stå i med
    ha et sekuselt forhold (3) til
    • de har stått i med hverandre lenge nå;
    • anklage kjæresten for å stå i med eksen
  • stå i noe
    1. holde på med noe;
      ha mye å gjøre
      • jeg står midt i forberedelsene nå
    2. håndtere en utfordrende sak;
      holde noe ut
      • dette er mye å stå i for én person alene;
      • jeg vet det er tøft, men du må bare stå i det
  • stå i stampe
    ikke gå framover eller utvikle seg;
    stoppe opp;
    gå i stå
    • køen står i stampe;
    • reformprosessene har stått i stampe i flere år
  • stå igjen
    være igjen;
    være etterlatt
    • det stod igjen ganske mye på flaska;
    • barnet stod igjen alene i stua
  • stå imot
    ta avstand fra eller være uenig med;
    holde stand mot
    • det var vanskelig å stå imot fristelsen
  • stå løpet ut
    gjennomføre, fullføre
  • stå og falle med
    være helt avhengig av
    • alt står og faller med at vi får penger;
    • avtalen står og faller med oposisjonens støtte
  • stå over
    ikke delta (i forventet aktivitet)
    • han måtte stå over rennet
  • stå på
    1. hende, foregå
      • hva er det som står på her?
      • bråket stod ikke lenge på før politiet kom
    2. henge i;
      jobbe hardt
      • de jobber og står på for å rekke fristen
  • stå på sitt
    holde fast på sin rett, sitt eget standpunkt eller lignende
  • stå seg godt
    greie seg godt
    • selv om romanen er gammel, står den seg godt også i dag
  • stå seg godt med
    ha en god relasjon til;
    være på god fot med
    • de ulike partene ønsket å stå seg godt med kongen
  • stå seg på
    ha fordel av
    • forestillingen ville nok ha stått seg på å bli kortet litt ned
  • stå til
    1. være i en bestemt tilstand eller skikk
      • hvordan står det til med deg?
      • alt står bra til hjemme;
      • det har stått dårlig til med firmaets økonomi
    2. være riktig eller egnet til (noe);
      passe (5, 1)
      • skoene stod perfekt til kjolen;
      • resultatene står til innsatsen
  • stå til å
    være mulig å
    • den skaddes liv kan kanskje stå til å redde;
    • valget står ikke lenger til å endre
  • stå ved
    vedkjenne seg
    • har du lovt det, må du stå ved det;
    • jeg står ved valget mitt
  • stå ved lag
    holde seg uendret;
    vare ved;
    gjelde
    • tilbudet står ved lag
Artikkelside

noen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, sammendratt av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikke-vet-jeg-hvem’

Betydning og bruk

  1. en eller annen, et eller annet;
    en bestemt;
    visse, enkelte
    Eksempel
    • er det noen kiosk i nærheten?
    • fins det noe svar?
    • jeg har ikke vært der noen gang;
    • hvis det skulle skje noen ting, må du ringe;
    • har du noen som helst grunn til å klage?
    • det bor også noen pensjonister i blokka vår
    • brukt som substantiv:
      • det er noe i veien med bilen;
      • det hendte meg noe underlig i går;
      • noen var enige, andre protesterte;
      • det er noen som spør etter deg;
      • hun synger så godt som noen;
      • dette er vakrere enn noe jeg før har sett
  2. hvilken som helst (annen);
    hvilket som helst (annet);
    enhver, ethvert;
    alle
  3. om mengde, omfang, antall, grad og lignende;
    en del, litt;
    atskillig
    Eksempel
    • i noen grad;
    • er 50 år noen alder?
    • han har visst noe penger;
    • det var da noen mennesker til stede;
    • han er noen og førti år gammel;
    • med noen rett kan en si det;
    • det hjalp nok noe;
    • han er ikke noe tess;
    • jeg har aldri vært noe flink til å danse;
    • har du sett noe til henne?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Eksempel
    • for noen krefter hun har!
    • for noe tull!

Faste uttrykk

  • det er noe med alt
    ingen ting er uten feil
  • ikke bli noe av
    ikke hende;
    ikke bli gjennomført
    • bryllupet ble ikke noe av
  • ikke noen
    ingen
    • jeg har ikke noen planer for helgen;
    • han tok ikke noe ansvar for saken
  • noe av en …
    en nokså stor;
    langt på vei en
    • han er noe av en skøyer;
    • konserten ble noe av et antiklimaks
  • noe til …
    litt av en;
    en ordentlig
    • være noe til kar
  • noen gang
    1. en eller annen gang;
      noensinne
      • har du noen gang angret?
    2. brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
      • de er bedre trent enn noen gang
  • noen hundre
    i et antall som er mer enn to hundre
    • noen hundre demonstranter dukket opp
  • noen hver
    alle, de fleste
    • dette kan skremme noen hver
  • noen tusen
    i et antall som overstiger to tusen
    • reparasjonen vil koste noen tusen kroner;
    • noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
  • være noe
    ha en viktig eller sentral sosial posisjon
    • han kjente alle som var noe
  • være noe i
    være riktig til en en viss grad
    • det var visst noe i ryktene
Artikkelside

multitasking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. det å multitaske
    Eksempel
    • det er mye ansvar og multitasking i jobben hennes
  2. i IT: det å kjøre flere oppgaver samtidig
Artikkelside

Nynorskordboka 204 oppslagsord

ansvar

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt andsvar

Tyding og bruk

  1. (moralsk) skyldnad til å stå til svars, til rette for noko
    Døme
    • ta på seg ansvaret for;
    • ha ansvaret for;
    • kjenne ansvar for noko;
    • på eige ansvar;
    • skrive frå seg alt ansvar;
    • stå til ansvar for
  2. i jus: rettsleg skyldnad
    Døme
    • gjere ansvar gjeldande mot ein tredje person
Artikkelside

vegvesen

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

institusjon som har ansvar for å planleggje, byggje og vedlikehalde offentlege vegar og å ha tilsyn med trafikantar og køyretøy
Døme
  • Statens vegvesen
Artikkelside

underslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lovbrot der ein eignar til seg pengar eller andre ting ein har ansvar for, og nyttar dei til eiga vinning;
Døme
  • kasseraren gjorde underslag;
  • underslaget skjedde over ein periode på tre år
Artikkelside

rettleiar

substantiv hankjønn

Opphav

av rett (3

Tyding og bruk

  1. person som informerer og gjev råd;
    person som rettleier
    Døme
    • han er rettleiar for dei nytilsette;
    • ein fagleg rettleiar
  2. skriftleg materiale med informasjon, retningslinjer og liknande;
  3. i utdanning: person som har ansvar for den faglege utviklinga til ein student
    Døme
    • på doktorgrada har ein minst to rettleiarar;
    • ho var rettleiaren min på masteroppgåva
Artikkelside

fri 2

adjektiv

Opphav

av lågtysk vri

Tyding og bruk

  1. om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
    Døme
    • frie borgarar;
    • innbyggjarane er frie;
    • landet har ein fri riksskipnad;
    • den frie verda;
    • frie val;
    • eit av dei friaste samfunna i verda
  2. politisk sjølvstyrt;
    uavhengig
    Døme
    • eit fritt land;
    • eitt fritt folk;
    • den frie pressa
  3. verna av lova;
    trygg for åtak
    Døme
    • ha fritt leide
  4. ikkje innesperra eller i fangenskap
    Døme
    • på fri fot
    • brukt som adverb
      • sleppe fri;
      • setje nokon fri
  5. utan stengsel eller hinder (for ferdsel, rørsle, sikt eller liknande)
    Døme
    • fritt armslag;
    • fritt farvatn;
    • fri bane;
    • fritt utsyn;
    • på fri mark;
    • i Guds frie natur
    • brukt som adverb
      • puste fritt;
      • vekse fritt;
      • falle fritt;
      • garden ligg fritt til
  6. ikkje kontrollert eller regulert (av det offentlege);
    tillaten for alle;
    Døme
    • fri konkurranse;
    • den frie marknaden;
    • fritt fiske;
    • ynskje friare tilgjenge til alkohol;
    • fritt ord
  7. ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete eller liknande;
    Døme
    • fri oppseding;
    • fri rytme;
    • fri assosiasjon;
    • fri fantasi;
    • fri kjærleik
    • brukt som adverb
      • fritt omsett etter tysk
  8. utan særleg påverknad eller omsyn av noko slag;
    Døme
    • ha fritt val;
    • av fri vilje;
    • den frie viljen;
    • på fritt grunnlag;
    • fri utvikling
    • brukt som adverb
      • kunne velje fritt;
      • stille nokon fritt;
      • stå heilt fritt
  9. utan særleg tvang, restriksjonar eller liknande
    Døme
    • leve eit fritt liv
    • brukt som adverb
      • ha det fritt på jobben
  10. lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
    Døme
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • vere fri og frank
  11. trygg, open og direkte;
    Døme
    • ha eit fritt blikk;
    • føre eit fritt språk;
    • det rådde ein fri tone i laget;
    • vere fri av seg;
    • får eg vere så fri å …
    • brukt som adverb
      • dette meiner eg fritt;
      • snakke fritt ut
  12. som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter;
    friteken, unnateken
    Døme
    • ta seg fri frå skulen;
    • ha fri frå jobben;
    • eg vil be meg fri;
    • sleppe fri frå militæret
  13. som unngår;
    som er spart for;
    Døme
    • gå fri all sut;
    • fri for angst;
    • bli fri sjukdomen
  14. ikkje skyldig eller innblanda;
    jamfør frikjenne
    Døme
    • kjenne nokon fri;
    • dømme nokon fri
  15. som er utan;
    Døme
    • vere fri for mat;
    • det er fritt for mus no;
    • boka er fri for humor
  16. brukt som etterledd i samansetningar: utan fare for;
    trygg, sikker
  17. Døme
    • fri kost og losji;
    • fri skyss
    • brukt som adverb
      • få boka fritt tilsend
  18. i fysikk og kjemi: som ikkje er bunden til noko;
    ikkje i sambinding
    Døme
    • frie elektron;
    • fri energi

Faste uttrykk

  • det er ikkje fritt for
    ein kan ikkje nekte for
    • det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
  • frie hender
    full handlefridom
    • ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
  • fritt fall
    1. fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
    2. rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje eller liknande
      • verdsøkonomien var i fritt fall
  • gå fri
    sleppe straff;
    sleppe unna
  • ha ryggen fri
    1. vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    2. vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • i det fri
    utandørs
    • frukost i det fri
  • ikkje vere fri for
    måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
    • han er ikkje fri for å vere tjuvaktig
Artikkelside

styringsorgan

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

organ (1) med ansvar for å styre på nasjonalt eller kommunalt nivå
Artikkelside

ein 2, éin

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Tyding og bruk

grunntalet 1;
det første talet i talrekkje
Døme
  • ein og ein er to;
  • ein meter, ei mil, eit hekto;
  • alt på ein gong;
  • på ei og same tid;
  • alt låg i ei røre;
  • ein i senn;
  • ein om gongen;
  • ein etter ein gjekk sin veg;
  • det er ei som kan skrive!
  • ta for seg ein for ein

Faste uttrykk

  • alt i eitt
    1. stadig
      • ho måtte alt i eitt kike bort på han
    2. samling av fleire opplysingar, funksjonar eller liknande
      • religion, nasjon og identitet – alt i eitt
  • bli nummer éin
    bli best;
    vinne
  • ein dagen
    her om dagen
  • ein eller annan
    noko eller nokon;
    ein viss;
    einkvan
    • på ein eller annan måte;
    • i sentrum av ein eller annan by;
    • der inne stod ein eller annan;
    • på eit eller anna vis
  • ein og annan
    nokre (få)
  • eitt og anna
    mangt, ymse
    • kome med eitt og anna hint
  • eitt og hitt
    mangt eit
  • eitt å gjere
    éin utveg eller éi løysing som må veljast
    • dei har eitt å gjere;
    • her er det berre eitt å gjere
  • gå i eitt
    1. flyte saman
      • gå i eitt med omgjevnadene
    2. halde fram utan stans
      • dagen går i eitt, utan pause
  • i eitt køyr
    utan opphald
  • i eitt og alt
    på alle måtar
    • dei var samde i eitt og alt
  • i eitt vekk
    stadig
    • han fortalde vitsar i eitt vekk
  • kome ut på eitt
    vere hipp som happ
  • kvar ein
    kvar einskild i ei større mengd;
    alle
    • utnytte kvar ein dag;
    • det finst risiko i kvar ei sak;
    • eg lytta til kvart eit ord;
    • dei ropte så kvar ein høyrte det
  • kvar og ein
    alle
    • kvar og ein må ta ansvar
  • med eitt
    brått
  • med éin gong
    straks
  • på ein, to, tre
    svært raskt;
    på ein augeblink
    • vere ferdig på ein, to, tre;
    • huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
  • under eitt
    samla
    • sakene blir handsama under eitt
Artikkelside

dra, drage

draga

verb
kløyvd infinitiv: draga

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

  1. trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
    rykkje (til seg)
    Døme
    • dra vogna;
    • dra nokon i erma;
    • dra nokon i håret;
    • dra gardina for;
    • dra gardina frå;
    • dra garn;
    • dra sei;
    • dra skit inn i stova;
    • dra ut ei tann;
    • dra opp til uvêr;
    • hale og dra;
    • dra attende eit framlegg;
    • dra tilbake ein hær;
    • gardinene var dregne for;
    • dra lodd;
    • dra lut
  2. hale, slepe (noko tungt);
    Døme
    • dra på bagasje
  3. fare lausleg over med handa;
    Døme
    • dra handa over andletet
  4. ta våpen ut av slira (og truge med)
    Døme
    • dra kniven;
    • dra sverdet
  5. Døme
    • dra ein strek;
    • dra ei grense;
    • dra opp retningslinjer;
    • dra samanlikningar
  6. gjere lenger;
  7. røre på muskel for å uttrykkje kjensle
    Døme
    • dra på akslene;
    • dra på smilebandet
  8. verke tillokkande (på);
    samle
    Døme
    • byen dreg;
    • dra fulle hus
  9. gjere haltande rørsle
    Døme
    • dra føtene etter seg
  10. Døme
    • motoren dreg saga;
    • dra slipesteinen
  11. i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
    Døme
    • Kvalheim drog feltet halve løpet
  12. Døme
    • dra 3 frå 5
  13. suge, trekkje (til seg)
    Døme
    • dra anden;
    • dra pusten;
    • magneten dreg jernet til seg;
    • omnen dreg godt;
    • skoa dreg vatn;
    • skoa dreg fukt
  14. vinne, samle
    Døme
    • dra lærdom;
    • dra nytte av;
    • dra renter;
    • dra smør av kyrne
  15. utleie, rekne (ut)
    Døme
    • dra kjensel på;
    • dra konklusjonar;
    • dra slutningar;
    • dra ut kvadratrota;
    • dra i tvil
  16. Døme
    • mengda dreg;
    • jamnen dreg
  17. Døme
    • dra bort;
    • dra ut;
    • dra på tur;
    • dra sin veg;
    • dra i krigen

Faste uttrykk

  • dra etter seg
    1. føre (noko) med seg
    2. ha som verknad
  • dra fram
    gjere kjend, poengtere (moment)
  • dra frå
    1. reise frå;
      forlate (1)
      • eg vil ikkje dra frå deg
    2. gjere avstand større
      • dra frå konkurrentane
    3. føre til sides
      • han drog frå gardinene og kika ut
  • dra i hop
    1. i overført tyding: semjast, samarbeide
      • dei dreg godt i hop
    2. samle; skye over
  • dra i langdrag
    vare lenge
    • saka drog i langdrag
  • dra inn
    1. blande inn (moment til dømes)
    2. oppheve, avskipe, beslagleggje
  • dra innover seg
    utsetje seg for, få
  • dra innpå
    gjere avstand mindre
    • dra innpå hovudfeltet
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra oppi åra
  • dra over
    skye over
  • dra over med
    bere over med, tolerere
  • dra på
    skunde seg
  • dra på det
    snakke seint, vere sein med å svare
  • dra på åra
  • dra seg
    1. dovne seg
      • han låg og drog seg
    2. auke, vekse
  • dra seg attende
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg bort
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg bort til glaset
  • dra seg fram
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg fram til døra
  • dra seg til
    1. gå mot eit høgdepunkt;
      bli alvor
      • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
    2. kome seg, friskne
  • dra seg unna
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg ut
    avslutte arbeid, innsats eller liknande;
    ikkje lenger delta i
    • dra seg ut av krigen;
    • dra seg ut av selskapslivet
  • dra sin siste sukk
  • dra til
    1. slå (nokon), gje eit slag
      • han drog til henne
    2. stramme
      • ho drog til tauet
  • dra til ansvar
    gjere (nokon) ansvarleg
  • dra ut
    1. vare lenge
    2. hale ut
      • dra ut tida
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tene på
    • ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
  • kome dragande med
    fortelje, presentere (noko uønskt)
    • kome dragande med ei historie;
    • kome dragande med kritikk
  • liggje og dra seg
    late seg
    • dei låg og drog seg til lunsj
Artikkelside

rygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hryggr

Tyding og bruk

  1. bakre del av overkroppen, frå nakken til halebeinet
    Døme
    • rette ryggen;
    • vere brei over ryggen;
    • han låg på ryggen i blomsterenga;
    • ho klappa hunden på ryggen;
    • sitje på ryggen av ein hest
  2. øvste del av langstrekt fjell, høgdedrag og liknande
    Døme
    • vi følgde ryggen oppetter fjellet
  3. øvste kant eller del av noko
  4. del på stol, benk og liknande til å lene ryggen mot;
  5. bakside av bok, der arka er sydd eller limt saman
    Døme
    • boka har losna i ryggen;
    • på ryggen står tittel og forfattar av boka
  6. del av klesplagg som dekkjer ryggen
    Døme
    • hol i ryggen på jakka
  7. Døme
    • ho konkurrerte i bryst og rygg

Faste uttrykk

  • bak ryggen på nokon
    utan at vedkomande veit om det;
    i smug
  • brekke ryggen
    lide stor skade eller reduksjon
    • økonomien vil brekke ryggen om utviklinga fortset slik;
    • bransjen held på å brekke ryggen
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • ha i ryggen
    kunne lite på nokon eller noko til hjelp og støtte
  • ha ryggen fri
    1. vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    2. vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
    har ein vore overmodig eller dum, vil det straffe seg
  • leggje/setje ryggen til
    hjelpe til
    • dette krev at alle legg ryggen til;
    • du må setje ryggen til om du skal klare dette
  • liggje med brekt rygg
    ha lidd stor skade;
    vere særs redusert
    • partiet låg med brekt rygg etter valet;
    • industrien ligg med brekt rygg
  • med ryggen mot veggen
    utan mogelegheit til å dra seg attende;
    på siste skanse
    • dei kjemper med ryggen mot veggen for å overleve;
    • han vart pressa og stod med ryggen mot veggen;
    • butikken slåst med ryggen mot veggen for ikkje å gå konkurs
  • midt i/på ryggen
    slett ikkje;
    midt i ræva
    • denne boka interesserer meg midt i ryggen;
    • VM bryr oss midt på ryggen
  • pisse/sleikje nokon oppetter ryggen
    smiske for nokon
    • han sleikjer den nye sjefen oppetter ryggen
  • skyte rygg
    1. bli sint, vise uvilje
      • leiaren skyt rygg når nokon freister å kritisere han
    2. krumme ryggen
      • å skyte rygg er ein god øving for ryggen
  • sterk rygg
    evne til å tole mykje
    • det skal sterk rygg til for å tole dette;
    • han har ein sterk rygg som orkar bere dette presset;
    • det krevst ein sterk rygg i denne jobben
  • styggen på ryggen
    negativ tanke eller vane, til dømes depresjon eller rus, som plagar ein;
    tung bør;
    jamfør har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
  • ta på ryggen
    ta på seg ei bør eller eit tungt ansvar
  • vende nokon/noko ryggen
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei vende familien sin ryggen;
    • ho vender partiet ryggen
  • vende ryggen til nokon/noko
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei har vendt ryggen til tradisjonane;
    • han har snudd ryggen til familien sin
Artikkelside

føle 1

føla

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. granske ved å ta på;
    Døme
    • føle med fingrane på tøyet;
    • ho følte med handa langs vindaugskarmen
  2. merke med sansane;
    Døme
    • føle svolt;
    • føle fysisk ubehag;
    • føle seg sjuk;
    • føle nauda på kroppen
  3. merke i hugen;
    kjenne (2, 3) i sitt indre
    Døme
    • føle på seg at det blir regn;
    • føle sorg og sakn;
    • føle ansvar;
    • føle seg glad;
    • det kan følast urettferdig

Faste uttrykk

  • føle for
    ha lyst til
  • føle med
    ha medkjensle med (nokon)
  • føle på kroppen
    oppleve direkte, i praksis
  • føle seg fram
    prøve seg fram;
    trivle seg framover
  • til å ta og føle på
    handgripeleg, konkret;
    tydeleg, opplagd
    • spenninga er til å ta og føle på før kveldens kamp
Artikkelside