Bokmålsordboka
skjødesløs, skjødeslaus
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
skjødeslaus | skjødeslaust | skjødeslause | skjødeslause |
skjødesløs | skjødesløst | skjødesløse | skjødesløse |
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
skjødeslaus | skjødeslaust | skjødeslause | skjødeslause |
skjødesløs | skjødesløst | skjødesløse | skjødesløse |