Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

anstendig

adjektiv

Uttale

anstenˊdig

Opphav

fra tysk; jamfør anstand

Betydning og bruk

  1. som en kan være bekjent av;
    ordentlig
    Eksempel
    • et anstendig arbeid;
    • se anstendig ut;
    • en anstendig lønn
  2. sømmelig, respektabel, moralsk;
    til forskjell fra uanstendig
    Eksempel
    • et anstendig menneske;
    • et anstendig hotell
    • brukt som adverb:
      • se til at alt går anstendig for seg;
      • være anstendig kledd

tuktig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

foreldet: anstendig, ærbar;
motsatt utuktig

tekkelig

adjektiv

Opphav

norrønt þekkiligr, av tekke (3 og tekkes

Betydning og bruk

  1. tiltalende i atferd;
    beskjeden og høflig
    Eksempel
    • en tekkelig framferd
    • brukt som adverb:
      • oppføre seg tekkelig
  2. ikke dristig eller utfordrende;
    sømmelig, anstendig (2)
    Eksempel
    • en tekkelig badedrakt
    • brukt som adverb:
      • kle seg tekkelig

sømmelig

adjektiv

Opphav

norrønt sǿmiligr

Betydning og bruk

som passer med gjeldende sosiale og moralske normer;
Eksempel
  • alt gikk sømmelig for seg;
  • få en sømmelig begravelse

ordentlig

adjektiv

Opphav

fra tysk; av orden

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • åpningen av det 166. ordentlige storting
  2. Eksempel
    • et ordentlig hotell;
    • hun er så ordentlig av seg
    • brukt som adverb:
      • oppføre seg ordentlig;
      • få ordentlig betalt
  3. brukt som forsterkende adverb: til gagns, svært
    Eksempel
    • bli ordentlig sint

tantete, tantet

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha tantete klær

streite opp

Betydning og bruk

gjøre anstendig og skikkelig (1);
Eksempel
  • streite opp livet sitt;
  • streite seg opp

streite, straighte

verb

Opphav

av streit

Faste uttrykk

  • streite opp
    gjøre anstendig og skikkelig (1)
    • streite opp livet sitt;
    • streite seg opp

honnett

adjektiv

Opphav

fra fransk; beslektet med honnør

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • honnette ambisjoner
    strev etter å komme opp i samfunnet;
    æresyke, overdreven ærgjerrighet

uanstendig

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • uanstendig påkledning;
  • et uanstendig prisforlangende
  • brukt som adverb:
    • oppføre seg uanstendig

Nynorskordboka 6 oppslagsord

anstendig

adjektiv

Uttale

anstenˊdig

Opphav

frå tysk; jamfør anstand

Tyding og bruk

  1. som ein kan vere bekjent av
    Døme
    • eit anstendig budsjett
  2. Døme
    • eit anstendig menneske
    • brukt som adverb
      • vere anstendig kledd

tekkjeleg, tekkeleg

adjektiv

Opphav

norrønt þekkiligr; av tekke (3 og tekkjast

Tyding og bruk

  1. tiltalande i åtferd;
    smålåten og høfleg
    Døme
    • ha eit tekkjeleg vesen
    • brukt som adverb:
      • oppføre seg tekkjeleg
  2. ikkje utfordrande eller dristig;
    sømeleg, anstendig (2)
    Døme
    • ei tekkjeleg badedrakt
    • brukt som adverb:
      • kle seg tekkjeleg

tantete

adjektiv

Tyding og bruk

anstendig på ein overdriven måte;
Døme
  • eit tantete antrekk

uanstendigheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å ikkje vere anstendig;

uanstendig

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er anstendig (2);
Døme
  • uanstendig påklednad;
  • uanstendige prisar

ærbar

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, tysk; av ære (1 og -bar

Tyding og bruk