Bokmålsordboka
streite, straighte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å straighte | straighter | straighta | har straighta | straight! |
| straightet | har straightet | |||
| å streite | streiter | streita | har streita | streit! |
| streitet | har streitet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| straighta + substantiv | straighta + substantiv | den/det straighta + substantiv | straighta + substantiv | straightende |
| straightet + substantiv | straightet + substantiv | den/det straightede + substantiv | straightede + substantiv | |
| den/det straightete + substantiv | straightete + substantiv | |||
| streita + substantiv | streita + substantiv | den/det streita + substantiv | streita + substantiv | streitende |
| streitet + substantiv | streitet + substantiv | den/det streitede + substantiv | streitede + substantiv | |
| den/det streitete + substantiv | streitete + substantiv | |||
Faste uttrykk
- streite oppgjøre anstendig og skikkelig (1)
- streite opp livet sitt;
- streite seg opp