Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
46 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

navn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt nafn

Betydning og bruk

  1. ord som noen eller noe kalles ved, og som skiller ut et bestemt individ eller eksemplar fra en større gruppe (for eksempel personnavn, stedsnavn) eller knytter det nevnte til en bestemt klasse eller art (for eksempel plantenavn, stoffnavn)
    Eksempel
    • fyll inn navn, adresse og telefonnummer;
    • en kvinne ved navn Anne Haug;
    • mange har to navn som etternavn;
    • oppgi fullt navn;
    • jeg har glemt navnet på hotellet;
    • som artist går hun under navnet Victoria;
    • plantearten fikk navn etter oppdageren;
    • hunden lyder navnet Fido;
    • merke matboksen med navn;
    • sette regningen på firmaets navn;
    • reservasjonen på hotellet ble gjort i min kones navn
  2. navn (1) eller ord for karakteristikk som noen eller noe får i tillegg til sitt egentlige navn;
    Eksempel
    • navnet de ropte, såret henne utrolig
  3. navn (1) i skriftlig form, digitalt eller håndskrevet, som uttrykk for godkjenning eller autorisasjon;
    Eksempel
    • sette navnet sitt under et dokument;
    • navnet hans står på kontrakten, så da gjelder avtalen
  4. Eksempel
    • forretningen har et godt navn;
    • miste sitt gode navn og rykte

Faste uttrykk

  • få et navn
    bli kjent, berømt
    • forfatteren har fått et stort navn internasjonalt
  • gå under navnet/navn av
    bli kalt
    • bygget går under navnet Diamanten;
    • en mann som går under navn av Hippien
  • i noens/noes navn
    • på vegne av noen eller noe;
      med den myndighet eller posisjon som er gitt av noen eller noe
      • i Guds navn døper jeg deg;
      • i kongens navn befaler vi deg;
      • gripe inn i lovens navn;
      • si noe i sannhetens navn
    • brukt i forsterkende uttrykk
      • men i himmelens navn, gjør leksene nå!
      • i all verdens navn!
  • i navnet
    tilsynelatende;
    på papiret
    • selv om han er fengslet, er han fremdeles leder i navnet
  • kalle/nevne noe ved dets rette navn
    si sin mening rett ut
    • la oss kalle fredsplanen ved dens rette navn: en ren okkupasjon;
    • han var ikke redd for å nevne noe ved dets rette navn
  • kjenne noen/noe på navn
    vite navnet på noen eller noe, uten å vite mye om det nevnte
    • jeg kjenner byen på navn, men er usikker på hvor i Spania den ligger;
    • de kjente henne bare på navn
  • mer i navnet enn i gavnet
    mer i ord enn i handling
    • være leder mer i navnet enn i gavnet
  • navnet skjemmer ingen
    det er ikke navnet, men handlingene en gjør, som bringer skam
Artikkelside

far 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt faðir; samme opprinnelse som fader (2

Betydning og bruk

  1. mann som har barn
    Eksempel
    • bli far;
    • far og sønn;
    • faren til Anne;
    • en streng far;
    • han var som en far for oss;
    • faren min er elektriker;
    • les en historie for oss, far!
  2. i flertall: forfedre
    Eksempel
    • landet som fedrene bygde
  3. særlig om Gud: beskytter (1)
    Eksempel
    • himmelske Far;
    • paven er alle katolikkers far
  4. Eksempel
    • lovens far
  5. i tiltale til gutt eller mann
    Eksempel
    • å nei, far, den går ikke!

Faste uttrykk

  • sjuende far i huset
    (etter folkeeventyret Den sjunede far i huset) eldre, gretten person som følger med på alt og vil ha det avgjørende ordet
    • sitte som sjuende far i huset og følge med
Artikkelside

kollega

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘den medvalgte’

Betydning og bruk

  1. person som er ansatt på samme arbeidsplass som en selv, og som en arbeider sammen med;
    Eksempel
    • alle vet at Anne er en god kollega
  2. person som arbeider med samme fag som en selv eller har samme stilling som en selv;
    Eksempel
    • ministeren møtte sine nordiske kolleger
Artikkelside

f.

forkorting

Betydning og bruk

  1. forkorting for født (2
    Eksempel
    • Anne Berg, f. Olsen
  2. forkorting for før (3
    Eksempel
    • år 70 f.Kr.
  3. forkorting for følgende eller følgende side
    Eksempel
    • se s. 32 f.
Artikkelside

banne

verb

Opphav

norrønt banna, opprinnelig ‘lyse i bann, forbanne’; av bann

Betydning og bruk

uttrykke sterke følelser gjennom tabuord, ofte ord knyttet til religion, kjønn osv.;
Eksempel
  • han bannet lavt;
  • banne og sverge

Faste uttrykk

  • banne i kirken
    motsi eller spotte en autoritet eller noe hellig
    • å motsi lederne var å banne i kirken
  • banne på
    være sikker på
    • det kan du banne på
Artikkelside

banne i kirken

Betydning og bruk

motsi eller spotte en autoritet eller noe hellig;
Se: banne
Eksempel
  • å motsi lederne var å banne i kirken
Artikkelside

banne på

Betydning og bruk

være sikker på;
Se: banne
Eksempel
  • det kan du banne på
Artikkelside

sverge

verb

Opphav

norrønt sverja

Betydning og bruk

  1. avlegge ed (1)
    Eksempel
    • sverge med hånden på Bibelen;
    • jeg sverger på at det er sant;
    • sverge dyrt og hellig
  2. Eksempel
    • banne og sverge;
    • han svor på at han skulle ta hevn

Faste uttrykk

  • sverge til
    være sterk tilhenger av;
    holde seg til
    • folk som sverger til økologisk mat
Artikkelside

stygg

adjektiv

Opphav

norrønt styggr

Betydning og bruk

  1. som tar seg dårlig ut;
    med utiltalende utseende
    Eksempel
    • være stygg å se på;
    • være stygg på håret;
    • ha stygge tenner;
    • ha stygg håndskrift;
    • ha et stygt bilde på veggen;
    • dressen var flekkete og stygg;
    • styggere hus har jeg aldri sett;
    • årets styggeste nybygg
  2. slem, vond
    Eksempel
    • være stygg mot noen;
    • tenke stygge tanker;
    • stygge gjerninger;
    • en stygg beskylding
    • brukt som adverb:
      • fare stygt fram
  3. farlig, skremmende
    Eksempel
    • sjøen gikk stygg;
    • stygge våpen;
    • en stygg sykdom;
    • en stygg sving
  4. lei, fæl
    Eksempel
    • en stygg affære;
    • en stygg ulykke;
    • være stygg til å banne
  5. faretruende, illevarslende
    Eksempel
    • se stygt ut for noen
    • brukt som adverb:
      • drømme stygt
  6. uvøren, dumdristig
    Eksempel
    • stygg råkjøring
  7. om lyd: høy og skremmende
    Eksempel
    • et stygt skrik;
    • det var stygt å høre på;
    • det piper stygt i mikrofonen
  8. ufyselig, ruskete
    Eksempel
    • stygt vær
  9. Eksempel
    • fortelle stygge historier;
    • skrive stygge ord på doveggen
  10. brukt som forsterkende forledd;

Faste uttrykk

  • være stygg i kjeften
    bruke harde, ufine ord
Artikkelside

steke, steike

verb

Betydning og bruk

  1. tilberede mat med sterk varme og uten vann;
    til forskjell fra koke (2, 2)
    Eksempel
    • steke fisk;
    • steke flesk i panne;
    • de stekte lam på spidd;
    • han steker brødet i stekeovnen
    • brukt som adjektiv:
      • stekt egg;
      • stekt makrell
  2. brukt i kraftuttrykk og banning:
    Eksempel
    • nå må du faen steike meg passe deg!
  3. utsette for sterk varme
    Eksempel
    • sitte og steke seg i sola
  4. om varmekilde: gi fra seg sterk varme;
    jamfør stekende
    Eksempel
    • sola stekte hele dagen

Faste uttrykk

  • banne og steike
    banne kraftig
    • han slår i bordet og banner og steiker
  • steke i sitt eget fett
    bli rammet av egne handlinger
Artikkelside

Nynorskordboka 27 oppslagsord

anne

anna

verb

Opphav

norrønt anna; av ann

Tyding og bruk

vere annsam;
skunde, drive (på)
Døme
  • no får vi anne på
Artikkelside

ann

adjektiv

Opphav

norrønt annr; truleg samanheng med onn

Tyding og bruk

Døme
  • ha det ant om;
  • ha det ant med med noko
Artikkelside

kjær

adjektiv

Opphav

norrønt kærr; truleg av latin carus ‘kostesam’

Tyding og bruk

  1. som er elska, velsedd eller omtykt;
    høgt verdsett
    Døme
    • ein kjær gjest;
    • eit kjært minne;
    • ha noko kjært
    • brukt som substantiv
      • skiljast frå sine kjære
  2. brukt i kjærleg tiltale eller som innleiing i brev, tale eller liknande
    Døme
    • kjære deg;
    • kjære Anne og Håvard
    • brukt som substantiv
      • god morgon, kjære
  3. Døme
    • ho vart kjær i han

Faste uttrykk

  • inga kjære mor
    inga hjelp i å klage;
    inga bøn, ingen nåde
Artikkelside

f.

forkorting

Tyding og bruk

  1. forkorting for fødd
    Døme
    • Anne Berg, f. Olsen
  2. forkorting for før (3
    Døme
    • år 40 f.Kr.
  3. forkorting for følgjande eller følgjande side
    Døme
    • sjå s. 134 f.
Artikkelside

kollega

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘den medvalde’

Tyding og bruk

  1. person som er tilsett på same arbeidsplass som ein sjølv, og som ein arbeider saman med;
    Døme
    • alle veit at Anne er ein god kollega
  2. person som arbeider med same fag som ein sjølv eller har same stilling som ein sjølv;
    Døme
    • ministeren møtte dei nordiske kollegaene sine
Artikkelside

ansle

ansla

verb

Opphav

samanheng med anne

Tyding og bruk

Artikkelside

annast

verb

Opphav

av anne

Tyding og bruk

drive på med
Døme
  • ha mykje å annast med
Artikkelside

banne

banna

verb

Opphav

norrønt banna, opphavleg ‘lyse i bann’; av bann

Tyding og bruk

uttrykkje sterke kjensler gjennom tabuord, ofte ord knytte til religion, kjønn osv.;
Døme
  • banne og sverje;
  • han bannar for mykje

Faste uttrykk

  • banne i kyrkja
    seie imot eller spotte ein autoritet eller noko heilagt
    • å seie dette høgt er å banne i kyrkja
  • banne på
    vere viss på
    • det kan du banne på
Artikkelside

kunne 2

kunna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt kunna

Tyding og bruk

  1. ha lært;
    kjenne;
    vere inne i
    Døme
    • ho kan sykle;
    • eg kan snakke flytande walisisk;
    • kan du vegen til sentrum?
    • han kan sine ting!
  2. vere i stand til;
    greie
    Døme
    • meieriet kan lage ti tonn ost i veka;
    • dei gjer så godt dei kan;
    • korleis kunne ho greie det?
    • eg kan ikkje fordra fiskebollar;
    • han kan når han vil;
    • vi kunne ikkje løfte sofaen
  3. ha eller vere høve til
    Døme
    • boka kan kjøpast i bokhandelen;
    • dei kan ikkje reise på ferie i år;
    • vi kan ikkje snu no
  4. vere mogleg eller sannsynleg;
    vere tenkjeleg
    Døme
    • bussen kan kome kvart augeblikk;
    • kven veit kva som kan skje?
    • ho kan vel vere rundt førti år?
    • vi kunne vore i Hellas no;
    • eg kunne hylt av glede;
    • det kan godt vere;
    • det kan du ha rett i;
    • nei, det kan vere det same
  5. ha krav på;
    ha rett til;
    ha lov til
    Døme
    • vi må kunne vente eit klart svar;
    • ingen kan oppføre seg slik;
    • du kan ikkje nekte meg å gjere dette;
    • de kan kome inn no
  6. gå med på;
    vere klar til
    Døme
    • eg kan ta oppvasken
  7. brukt for å uttrykkje høflegheit eller oppmoding;
    vere ynskeleg
    Døme
    • kan du hjelpe til?
    • kunne du rydda rommet ditt?
    • dette huset kan trenge ei oppussing
  8. brukt for å gjere ei utsegn forsiktig eller usikker
    Døme
    • eg kunne ha god lyst til å prøve;
    • det kunne likne henne å gjere dette;
    • det kan vere eit par timar sidan ho gjekk
  9. ha årsak eller grunn til
    Døme
    • du kan vere nøgd med dette arbeidet;
    • vi kan vere glade det gjekk så bra som det gjekk;
    • det kan du banne på;
    • du kan lite på han;
    • du kan skjøne at alt skal gå bra

Faste uttrykk

  • ikkje kunne for
    ikkje ha skuld i;
    ikkje vere årsak til
    • dei kunne ikkje for at ferien vart avlyst;
    • eg kan ikkje for at hunden åt leksene
  • ikkje kunne med
    ikkje forstå seg på;
    ikkje vere van med
    • eg kan ikkje med sånne appar
Artikkelside

sverje

sverja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt sverja

Tyding og bruk

  1. gjere eid (1, 1);
    stadfeste noko med eid
    Døme
    • sverje med handa på Bibelen;
    • ho svor på at det var sant
  2. nytte eidar;
    Døme
    • banne og sverje;
    • han svor på at han skulle hemne seg

Faste uttrykk

  • sverje til
    vere sterk tilhengjar av;
    halde seg til
    • dei sver til ullklede
Artikkelside
Side 1 av 3