Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
48 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

ane 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

ha en (svak) følelse av, ha en tanke om, ha kjennskap til
Eksempel
  • du aner ikke hvor slitsomt det er!
  • han aner ingenting;
  • jeg aner ikke hvor de er;
  • et eventyr vi bare aner konturene av
  • ha mistanke om
    • det ante meg at du ville komme

Faste uttrykk

  • ane fred og ingen fare
    være helt uforberedt på noe som hender
Artikkelside

ane 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

særlig i flertall: forfedre
Eksempel
  • ha tyske aner
Artikkelside

være 3

verb

Opphav

norrønt viðra; beslektet med vær (3

Betydning og bruk

  1. få teften av;
    Eksempel
    • elgen været mot vinden;
    • hunden været viltet
  2. i overført betydning: ane (2, forutse
    Eksempel
    • være sensasjon
Artikkelside

uråd

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt úráð ‘skadelig råd, misgjerning’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vite råd for uråd

Faste uttrykk

  • ane uråd
    merke at noe er galt
    • lyden fikk henne til å ane uråd
  • være uråd
    være umulig eller ugjennomførlig
    • det er uråd å ta seg fram i uværet
Artikkelside

minst

adjektiv

Opphav

norrønt minnstr, superlativ av liten; jamfør mindre

Betydning og bruk

  1. i høyeste grad liten
    Eksempel
    • det minste rommet;
    • legge merke til den minste detalj;
    • de minste kommunene;
    • den minste av båtene;
    • det rommet som har minst sol
    • brukt som substantiv:
      • ikke ane det minste;
      • av to onder velger en det minste
  2. yngst
    Eksempel
    • de minste barna
    • brukt som substantiv:
      • ta seg av minsten
  3. brukt som adverb: i liten grad
    Eksempel
    • de kommer når en minst venter det;
    • ingen kan klage, og du minst av alle;
    • alle gledet seg, ikke minst barna;
    • gjøre minst mulig
  4. brukt som adverb: ikke mindre enn
    Eksempel
    • minst tre år;
    • det koster minst 500 kr

Faste uttrykk

  • i det minste
    i alle fall
    • du kunne i det minste ha ringt
  • i minste laget
    mindre enn ønskelig;
    vel liten
    • lokalet er i minste laget for orkesteret
  • ikke det minste
    ikke det grann
    • hun er ikke det minste overrasket
Artikkelside

lunte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘fille’

Betydning og bruk

ledning til å tenne en sprengladning
Eksempel
  • tenne lunta

Faste uttrykk

  • ha lang lunte
    • være rolig og tålmodig
    • være sen i oppfattelsen
  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke
Artikkelside

lukte

verb

Opphav

norrønt lukta; av lukt (1

Betydning og bruk

  1. (ha evne til å) kjenne lukt
    Eksempel
    • lukte på en rose;
    • jeg kunne lukte at hun nettopp hadde tatt en røyk
  2. sende ut;
    gi fra seg lukt;
    Eksempel
    • det lukter godt her;
    • det luktet kokt kål i oppgangen

Faste uttrykk

  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke
  • lukte på
    beskjeftige seg overflatisk med;
    holde på med noe i kort tid
    • jeg har luktet litt på læreryrket
  • lukte seg til
    gjette seg til noe
    • jeg kunne lukte meg til at de hadde skumle hensikter
  • penger lukter ikke
    penger røper ikke hvordan en har fått tak i dem
Artikkelside

fred

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt friðr

Betydning og bruk

  1. tilstand uten krig
    Eksempel
    • drømme om fred på jord;
    • arbeide for fred
  2. slutt på en krig;
    Eksempel
    • slutte fred;
    • freden i Versailles
  3. harmoni, godt forhold
    Eksempel
    • holde fred med noen;
    • leve i fred og fordragelighet;
    • leve i fred med naboene sine
  4. tilstand uten forstyrrelse;
    Eksempel
    • fred og ro;
    • få arbeide i fred;
    • få sitte i fred;
    • ikke få fred for noe;
    • ikke få fred for noen
  5. opphøyd, fullkommen ro, mild stemning
    Eksempel
    • det hviler fred over bygda
  6. indre ro og harmoni;
    Eksempel
    • ha fred i sjelen;
    • ha fred i hjertet;
    • ha fred med Gud
  7. harmoni med Gud;
    Eksempel
    • ha fred med Gud
  8. brukt i velsignelse, ønske og hilsen
    Eksempel
    • fred være med dere!
    • Guds fred!
    • Guds fred i huset!
    • lyse fred over ens minne;
    • gå i fred og tjen Herren med glede

Faste uttrykk

  • ane fred og ingen fare
    være helt uforberedt på noe som hender
  • holde fred
    være stille, ikke krangle eller lignende
    • hold fred!
Artikkelside

anelse

substantiv hankjønn

Opphav

av ane (2

Betydning og bruk

  1. fornemmelse, (forut)følelse, svakt inntrykk;
    Eksempel
    • få sine verste anelser bekreftet;
    • vonde anelser;
    • ikke den fjerneste anelse;
    • det har jeg ingen anelse om;
    • jeg har mine anelser
  2. liten mengde, svak forekomst
    Eksempel
    • tilsett en anelse kajennepepper

Faste uttrykk

  • bange anelser
    ubestemt bekymring eller frykt for at noe skal gå dårlig
    • få, ha bange anelser;
    • å få rett i sine bange anelser
Artikkelside

lukte lunta

Betydning og bruk

ane uråd;
få mistanke;
Sjå: lukte, lunte
Artikkelside

Nynorskordboka 30 oppslagsord

ane 2

ana

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

ha ei (veik) kjensle av;
ha ein tanke om;
ha kjennskap til
Døme
  • eg aner ikkje kvar dei er;
  • ane uråd;
  • du aner ikkje kor trøyttande det er;
  • eit eventyr ein berre aner konturane av
  • ha mistanke om
    • det ante meg at du ville kome

Faste uttrykk

  • ane fred og ingen fare
    vere heilt ubudd på noko som hender
Artikkelside

ane 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: forfedrar
Døme
  • ha tyske anar
Artikkelside

uråd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt úráð

Tyding og bruk

  1. dårleg eller vondkynt råd;
    vanskeleg eller farleg stode
    Døme
    • vite råd for (el. mot) uråd
  2. Døme
    • det er uråd å greie dette på så kort tid

Faste uttrykk

  • ane uråd
    merke at noko er gale fatt
    • synet fekk han til å ane uråd
  • vere uråd
    vere umogleg;
    ikkje la seg gjere
    • det er uråd å greie dette på så kort tid
Artikkelside

rulle 2

rulla

verb

Opphav

jamfør rull og rulle (1

Tyding og bruk

  1. flytte seg (bortetter eit underlag) ved å dreie seg rundt sin eigen akse;
    Døme
    • rulle over ende;
    • bilen rullar nedover;
    • stuparen rulla rundt i lufta
  2. få til å rulle (2, 1);
    Døme
    • dei rulla ei tønne over golvet
  3. jamne med rull eller rulle;
    Døme
    • rulle tøy;
    • dei rullar åkeren
  4. lage (noko som liknar) ein rull eller ei kule
    Døme
    • rulle ein sigarett;
    • han har rulla saman teppet
  5. gå i bølgjegang
    Døme
    • havet rullar mot stranda
  6. om fartøy: vere i rørsle frå side til side i bølgjene
    Døme
    • båten rulla kraftig
  7. om lyd: drønne;
    rumle lenge
    Døme
    • tora rulla
  8. uttale norsk ‘r’ med tungespissen;
    til skilnad frå skarre (1, 2)
    Døme
    • rulle på r-ane

Faste uttrykk

  • rulle med auga
    sperre opp auga og røre augeepla, til dømes som uttrykk for forakt, overrasking eller oppøsing;
    jamfør himle (2, 2)
  • rulle ned
    • få noko samanrulla til å falde seg ut nedover
      • rulle ned gardina
    • få bilvindauge til å gli ned og opne seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
      • eg rulla ned vindauget
  • rulle opp
    • falde saman (oppover) til ein rull
      • han har rulla opp skjorteermane;
      • gardinene er rulla opp
    • få bilvindauge til å gli opp og lukke seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
      • eg rulla opp bilvindauget
    • avsløre litt etter litt
      • politiet rulla opp eit kriminelt miljø
    • oppklare
      • det var media som rulla opp saka
    • teikne, skildre
      • boka rullar opp ei trist historie om rus og vald
  • rulle ut
    • falde ut ein rull
      • rulle ut den raude løparen;
      • eg har rulla ut soveposen
    • forme noko til ei kule eller ein sylinder med roterande rørsler med hendene
      • rulle ut bollar
    • setje i verk noko på løpande band;
      innføre i eit (større) område
      • dei har rulla ut breiband i heile dalen
Artikkelside

lunte 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘fille’

Tyding og bruk

leidning til å tenne ei sprengladning
Døme
  • tenne lunta

Faste uttrykk

  • ha lang lunte
    • vere roleg og tolmodig
    • vere sein til å oppfatte noko
  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke
Artikkelside

lukte

lukta

verb

Opphav

norrønt lukta; av lukt (1

Tyding og bruk

  1. (ha evne til å) kjenne lukt
    Døme
    • lukte på blomstrane;
    • eg kan lukte gassen frå propanbrennaren
  2. sende ut;
    gje frå seg lukt;
    Døme
    • eplet luktar godt;
    • det luktar stramt her;
    • det lukta steikt lauk i heile huset

Faste uttrykk

  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke
  • lukte på
    halde på med noko overflatisk;
    halde på med noko i kort tid
    • eg har lukta litt på læraryrket
  • lukte seg til
    gjette seg til noko
    • eg kunne lukte meg til at dei hadde planar om å stikke av
  • pengar luktar ikkje
    pengar røper ikkje korleis ein har fått tak i dei
Artikkelside

førestille

førestilla

verb

Opphav

frå tysk ‘stille fram for ein’; av føre-

Tyding og bruk

  1. framstille, stå for, gje att, vise
    Døme
    • biletet førestiller eit vinterlandskap

Faste uttrykk

  • førestille seg
    tenkje seg noko;
    sjå for seg;
    ane
    • det er vanskeleg å førestille seg korleis livet skal bli
Artikkelside

fred

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt friðr

Tyding og bruk

  1. tilstand utan krig
    Døme
    • i krig og fred;
    • det er fred i området;
    • det rår fred i området;
    • arbeid for fred i verda
  2. slutt på ein krig;
    Døme
    • freden i 1945;
    • gjere fred;
    • slutte fred;
    • freden i Versailles
  3. særleg i eldre tid: lovfesta tryggleik, rettstrygd, grid
  4. godt forhold, semje, harmoni
    Døme
    • leve i fred og semje med nokon;
    • halde fred med grannen;
    • eit fredens menneske;
    • eit fredsens menneske
  5. tilstand utan uroing;
    Døme
    • ha fred til å gjere noko;
    • få arbeide i fred;
    • ete i fred;
    • få gå i fred;
    • sitje i fred og ro;
    • her er ikkje levande fred å få for bråk
  6. opphøgd, fullkomen ro;
    mild stemning
    Døme
    • det kviler fred over grenda
  7. indre ro og harmoni
    Døme
    • fred i hjartet;
    • fred i hugen;
    • fred i sjela;
    • ikkje ha fred på seg
  8. harmoni med Gud;
    Døme
    • ha fred med Gud;
    • få Guds fred;
    • Herren gjeve deg fred
  9. brukt i ynske, helsing og velsigning
    Døme
    • Guds fred!
    • Guds fred i huset!
    • fred vere med deg!
    • fred med deg!
    • far bort i fred!
    • far i fred!
    • lyse fred over nokon

Faste uttrykk

  • ane fred og ingen fare
    tru seg trygg
  • halde fred
    vere stille, ikkje krangle
    • hald fred!
Artikkelside

vêre, vere 4

vêra, vera

verb

Opphav

norrønt viðra; samanheng med vêr (2

Tyding og bruk

  1. få teven av;
    Døme
    • elgen vera mot vinden;
    • hunden vera viltet
  2. i overført tyding: ane (2, føresjå
    Døme
    • vere sensasjon
Artikkelside

systerverksemd, søsterverksemd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvar av fleire verksemder som arbeider i same bransjen og som har same eigar(ane);
Artikkelside
Side 1 av 3