Nynorskordboka
uråd
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei uråd | uråda | uråder | urådene |
Opphav
norrønt úráðTyding og bruk
- dårleg eller vondkynt råd;vanskeleg eller farleg stode
Døme
- vite råd for (el. mot) uråd
Døme
- det er uråd å greie dette på så kort tid
Faste uttrykk
- ane urådmerke at noko er gale fatt
- synet fekk han til å ane uråd
- vere urådvere umogleg;
ikkje la seg gjere- det er uråd å greie dette på så kort tid