Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 1435 oppslagsord

andre, annen 2

adjektiv

Opphav

av annen (

Betydning og bruk

som er nummer to (, 1) i en rekkefølge;

ordenstall til to (2.)

Eksempel

reise på andre klasse;
Fredrik II;
gifte seg for andre gang;
andre april

brukt som substantiv:
- for det første og for det andre

Artikkelside

annen 1

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt annarr, akkusativ annan

Betydning og bruk

én til, flere av samme slaget
Eksempel
- Per og en annen gutt;
- mange andre;
- hvem andre kommer?
- sjokolade og annet godt;
- var det noe annet?
den ene av flere
Eksempel
- fra det ene til det andre;
- fra ett hotell til et annet
i samme gruppe, men ikke en selv;
medmenneske
Eksempel
- tenke på andre;
- skade både andre og seg selv;
- la andre komme til orde;
- en eller annen bør si det;
- ikke være som andre
ikke den samme;
ulik
Eksempel
- en annen historie;
- på den andre siden av veien;
- det annet kjønn;
- av en helt annen kvalitet;
- leve i en annen verden;
- på den ene side er hun sen, men på den annen side er hun nøyaktig;
- det er ikke annet enn rimelig;
- hvem annen kunne gjort det?
- andre vil hevde det motsatte;
- hun gjør det som vi andre bare drømmer om;
- alle andre får lov;
- stå som en annen tosk;
- en annen helg;
- de ventet til en annen dag

Faste uttrykk

alt annet enn
slett ikke
hun var alt annet enn blid
av en annen verden
utenom det vanlige
ha en scenisk utstråling av en annen verden
blant annet
(også i flertall) noe eller noen fra en større gruppe;
forkortet bl.a.
en skade som blant annet kan forårsakes av mangel på oksygen;
det fylles opp med folk, blant andre journalister
en eller annen
noe eller noen;
en viss
på en eller annen måte;
gi boka til en eller annen;
på et eller annet sted
en og annen
noen (få)
et og annet
mangt, ymse
de skjønte et og annet;
vi har et og annet å snakke om
fra ende til annen
fra begynnelse til slutt;
alt sammen
det var løgn fra ende til annen
fra tid til annen
av og til
med andre ord
sagt på en annen måte;
det vil si;
forkortet m.a.o.
og annet
(også i flertall) noe eller noen fra en større gruppe;
forkortet o.a.
han lovet berømmelse, penger og annet;
ved hjelp av genteknologi og annet;
advokater, journalister og andre
ord for annet
ordrett
dette er ord for annet det jeg skrev
ord til annet
ordrett

Artikkelside

brutter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bror (1), broder (1)

Eksempel

kan jeg låne jakka di, brutter?
brutterens rom er i andre etasje;
brutter’n har forsovet seg igjen

Artikkelside

trekk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av trekke

Betydning og bruk

det å trekke eller føre noe i en eller annen retning
Eksempel
- dårlig trekk i motoren
- - firehjulstrekk
  - forhjulstrekk
  - tråltrekk
det at dyr, fugler eller insekter flytter seg til nye eller andre steder i flokk;
jamfør trekkfugl
Eksempel
- et trekk av rein
- - fugletrekk
  - grågåstrekk
  - gåsetrekk
noe som drar eller haler noe framover;
framtrekk
Eksempel
- trekket er ute av drift
- - skitrekk
valg eller handling til egen fordel;
manøver (4)
Eksempel
- vente på neste trekk fra motparten;
- gjøre et genialt trekk;
- et overraskende trekk
- - mottrekk
  - sjakktrekk
noe som kjennetegner noe eller noen;
drag (5), egenskap (1)
Eksempel
- et typisk trekk ved noen;
- et ansikt med regelmessige trekk;
- et viktig trekk ved utviklingen;
- dagboka gir spredte trekk fra krigsårene
- - ansiktstrekk
  - dialekttrekk
  - fellestrekk
  - grunntrekk
  - hovedtrekk
  - navnetrekk
måte å framstille noe på
Eksempel
- beskrive noe bare i grove trekk;
- jeg kan i korte trekk forklare hva forslaget går ut på
det å trekke fra eller sette ned;
fradrag
Eksempel
- få trekk i lønnen;
- skihopperen fikk trekk for stygt nedslag
- - forskuddstrekk
  - lønnstrekk
  - skattetrekk
  - tabelltrekk
stoff som dekker noe
Eksempel
- sette nytt trekk på møblene;
- miste trekket til paraplyen
- - dynetrekk
  - gobelengtrekk
  - varetrekk

Artikkelside

tredjeprioritet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

noe en prioriterer lavere enn to andre ting
Eksempel
- pasienter med lettere skader har tredjeprioritet
i jus: rett til å få utbetalt verdier som nummer tre i en prioritetsrekke

Artikkelside

spille 3, spelle

verb

Opphav

fra lavtysk spelen, spillen

Betydning og bruk

blinke (2, 1), glitre (1), funkle
Eksempel
- sola spilte i snøkrystallene
drive med eller delta i ball- eller kulespill
Eksempel
- spille fotball;
- de spilte mot et utenlandsk lag
delta i spill med kort, terninger eller lignende
Eksempel
- spille bridge
satse penger;
vedde
Eksempel
- spille på travbanen;
- ha noen kroner å spille for
frambringe musikk
Eksempel
- spille en sonate;
- spille plater;
- spille på fiolin;
- spille i korps
om fugl: frambringe paringslyd
Eksempel
- århanen spiller oppe i åsen
utføre en teaterrolle, filmrolle eller lignende;
oppføre
Eksempel
- spille revy;
- spille en rolle godt;
- teateret spiller nå Peer Gynt
agere (1)
Eksempel
- spille idiot

Faste uttrykk

spille ballen over til
overlate neste trekk til
staten spiller her ballen over til kommunene
spille en rolle
ha en betydning;
påvirke
landet har spilt en viktig rolle i prosessen med å skape fred;
det spilte ingen rolle om hun trodde på ham
spille et høyt spill
ta en stor sjanse
spille fallitt
mislykkes
prosjektet har spilt fallitt
spille for galleriet
appellere bevisst til massen eller publikum på en lettvint måte
spille inn
- ta opp, lage (en film eller lignende)
  spille inn en plate
- gi inntekt ved framvisning (av film, teaterstykke eller lignende)
  filmen har spilt inn store summer
- ha noe å si
  beløpets størrelse vil spille inn;
  andre hensyn kan spille inn;
  økonomiske forhold vil spille inn
spille med
være delaktig i;
ha innvirkning på
spille med i et nettverk;
politikerne må spille med
spille med åpne kort
ikke skjule noe
spille noen et puss
lure eller narre noen
spille noen ut over sidelinja
sette noen ut av spill;
gjøre noen maktesløs
spille opp
begynne spillet
spille opp til dans
spille på lag
samarbeide
spille på mange strenger
være allsidig
spille på noe
utnytte noe
regissøren spiller bevisst på våre forventninger
spille sine kort godt
utnytte mulighetene på beste måte
spille ut
ha utspillet
spille ut mot
sette opp mot (hverandre)

Artikkelside

mang en

determinativ kvantor

Opphav

av mellomnorsk mangr, trolig fra østnordisk, og ubestemt artikkel

Betydning og bruk

i entall: en av flere
Eksempel
- han har tatt mangt et tungt tak;
- vi har hatt mang en trivelig stund;
- mang en ung jente måtte ut i tjeneste;
- mang en sommerdag drog han til fjells;
- det hendte mang en gang
i nøytrum: mye forskjellig
Eksempel
- de fortalte mangt og mye;
- ha mangt å lære
i flertall: atskillige, ikke så få
Eksempel
- mange andre;
- vi måtte gå mange ganger

Artikkelside

flere, fler

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang en og mange; jamfør superlativ flest

Betydning og bruk

mer enn én;
mange, en hel del;
noen
Eksempel
- det har hendt flere ganger;
- flere av dem kom tilbake;
- i flere år;
- spille flere instrumenter
ved uttrykt sammenligning: i større mengde eller antall;
mer tallrik
Eksempel
- få flere enn seks millioner stemmer;
- flere enn jeg reagerer på dette
som kommer i tillegg;
enda noen;
enda mer
Eksempel
- jeg trenger flere ark
- brukt som substantiv:
  stadig flere bruker sykkel;
  flere og flere vil bo i sentrum

Faste uttrykk

med flere
og flere andre som ikke er nevnt med navn;
forkortet mfl.
sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube med flere
og flere
og flere andre som ikke er nevnt med navn;
forkortet ofl.
verk av gamle mestere som Wagner, Mozart, Verdi, Puccini og flere

Artikkelside

noen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, sammendratt av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikke-vet-jeg-hvem’

Betydning og bruk

en eller annen, et eller annet;
en bestemt;
visse, enkelte
Eksempel
- er det noen kiosk i nærheten?
- fins det noe svar?
- jeg har ikke vært der noen gang;
- hvis det skulle skje noen ting, må du ringe;
- har du noen som helst grunn til å klage?
- det bor også noen pensjonister i blokka vår
- brukt som substantiv:
  det er noe i veien med bilen;
  det hendte meg noe underlig i går;
  noen var enige, andre protesterte;
  det er noen som spør etter deg;
  hun synger så godt som noen;
  dette er vakrere enn noe jeg før har sett
hvilken som helst (annen);
hvilket som helst (annet);
enhver, ethvert;
alle
om mengde, omfang, antall, grad og lignende;
en del, litt;
atskillig
Eksempel
- i noen grad;
- er 50 år noen alder?
- han har visst noe penger;
- det var da noen mennesker til stede;
- han er noen og førti år gammel;
- med noen rett kan en si det;
- det hjalp nok noe;
- han er ikke noe tess;
- jeg har aldri vært noe flink til å danse;
- har du sett noe til henne?
brukt i utrop med ‘for’
Eksempel
- for noen krefter hun har!
- for noe tull!

Faste uttrykk

det er noe med alt
ingen ting er uten feil
ikke bli noe av
ikke hende;
ikke bli gjennomført
bryllupet ble ikke noe av
ikke noen
ingen
noe av en
langt på vei en;
en nokså stor
han er noe av en skøyer;
konserten ble noe av et antiklimaks
noe til
litt av en;
en ordentlig
være noe til kar
noen gang
- en eller annen gang;
  noensinne
  har du noen gang angret?
- brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
  de er bedre trent enn noen gang
noen hundre
i et antall som er mer enn to hundre
noen hundre demonstranter dukket opp
noen hver
alle, de fleste
dette kan skremme noen hver
noen tusen
i et antall som overstiger to tusen
reparasjonen vil koste noen tusen kroner;
noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
være noe
ha en viktig eller sentral sosial posisjon
han kjente alle som var noe
være noe i noe
være riktig til en en viss grad
det var visst noe i ryktene

Artikkelside

spørre seg fram

Betydning og bruk

komme fram til et mål, et svar eller lignende ved å spørre andre;

Se: spørre

Eksempel

han spurte seg fram til busstasjonen

Artikkelside

Nynorskordboka 1464 oppslagsord

andre

adjektiv

Opphav

av annan

Tyding og bruk

som er nummer to (, 1) i ei rekkjefølgje;

rekkjetal til to (2.)

Døme

hennar andre heim;
reise på andre klasse;
andre mai

brukt som substantiv
- for det første og for det andre

Artikkelside

annan

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt annarr, akkusativ annan

Tyding og bruk

ein til, enda ein, fleire av same slaget
Døme
- ein annan gong;
- eg og ein annan syklist;
- både kaffi og kaker og anna godt
den eine av fleire
Døme
- den eine etter den andre;
- frå ein stasjon til ein annan
i same gruppe, men ikkje ein sjølv;
medmenneske
Døme
- ikkje vere som anna folk;
- stå som ein annan tosk;
- kjenne seg som eit anna menneske;
- skade på både seg sjølv og andre
ikkje den same;
ulik
Døme
- ein annan kveld;
- ei anna helg;
- dei venta til ein annan dag;
- på andre sida av vegen;
- dette vart andre greier;
- vente seg noko anna;
- det er ei anna sak

Faste uttrykk

alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
anna enn
så nær som
anna med di
kor det no er; dessutan
av ei anna verd
utanom det vanlege
ha ei stemmeprakt av ei anna verd
blant anna
(òg i fleirtal) noko(n) frå ei større gruppe;
mellom anna;
forkorta bl.a.
blant anna kan skulen ha misforstått regelen;
her møtte fleire personar, blant andre ordføraren
ein eller annan
noko eller nokon;
ein viss;
einkvan
på ein eller annan måte;
i sentrum av ein eller annan by;
der inne stod ein eller annan;
på eit eller anna vis
ein og annan
nokre (få)
frå ende til annan
frå byrjing til slutt;
alt saman
det var tull frå ende til annan
frå tid til anna
av og til
mellom anna
forutan, ved sida av;
blant anna;
forkorta m.a.
og anna
(òg i fleirtal) og noko eller nokon frå ei større gruppe;
forkorta o.a.
ord for anna
ordrett

Artikkelside

drype 1

drypa

verb

Opphav

jamfør norrønt drjúpa; samanheng med drope

Tyding og bruk

falle i dropar
Døme
- blodet dryp frå det opne såret;
- det dryp frå takrenna
gje frå seg dropar
Døme
- klesvasken dryp;
- krana på badet har drope i alle år
kome i små mengder eller litt etter litt
Døme
- det begynte å drype inn gratulasjonar;
- den siste tida har det drope fleire avsløringar frå boka
oppstå fordelar som ein konsekvens av ei større hending eller liknande
Døme
- det dryp vel eit par fordelar på deg òg?
- i tillegg vil pengane drype på andre lokale fotballklubbar

Artikkelside

gå 1

verb

Opphav

norrønt ganga; innverknad frå austnordisk og lågtysk i infinitiv gå og presens går

Tyding og bruk

med person eller vesen som subjekt: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre;
ferdast, fare (2, vanke
Døme
- lære å gå;
- korkje kunne krype eller gå;
- skal vi gå eller ta buss?
- gå til fots;
- gå på tå;
- gå på hendene;
- gå på ski;
- kome gåande;
- det gjekk nokon i døra;
- gå forbi nokon;
- gå av seg skoa;
- gå ein beinveg;
- gå ein tur;
- gå seg ein tur;
- gå to steg fram;
- gå ærend;
- gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
- gå lenge med influensa;
- problemet går att i alle land;
- gå og drive;
- gå og vente;
- gå og hangle;
- gå og vone;
- gå i sitt tjuande år;
- gå på jakt;
- gå på loffen;
- gå på friing;
- gå på skule;
- gå i lære
pleie å bruke
Døme
- eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet eller målet
Døme
- gå feil;
- gå konkurs;
- gå fallitt;
- gå av bussen;
- kome og gå som ein vil;
- gå ut;
- gå heim;
- gå til sides;
- gå i land;
- gå om bord;
- gå sin veg;
- ho har alt gått;
- ho er alt gått;
- skal vi gå å bade?
- gå i grava;
- gå i krigen;
- gå i selskap;
- gå på kino;
- gå til sjøs;
- gå til sengs;
- gå til ro;
- gå frå hus og heim;
- gå ut på byen;
- la oss gå
med ting, sak, tilhøve som subjekt, og med grunntyding flytte seg eller bli flytta;
røre seg, fare;
utvikle seg, endrast
Døme
- bilen går fort;
- vogna går på skjener;
- skuffa går lett;
- båten går for fulle segl;
- det går fisk i elva;
- det gjekk så det spruta;
- hjulet går rundt;
- klokka går for fort;
- klokka går på 12;
- det gjekk kaldt nedover ryggen;
- det går straumar i vatnet;
- gå tilbake;
- gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt eller mål
Døme
- brøda går for tjue kr stykket;
- varene går unna;
- gå av mote;
- huset gjekk opp i røyk;
- gå tapt;
- det gjekk hol på sokkane;
- gå i stykke;
- gå i knas;
- gå sund;
- det har gått prestisje i saka;
- det har gått ròte i treet;
- gå i lås;
- sola går opp;
- sola går ned;
- døra gjekk opp;
- vasen gjekk i golvet;
- avisa går i trykken;
- aksla gjekk or led;
- kvar går turen?
- skipet går på England;
- elva går over breiddene;
- la gå!
- la ankeret gå!
- toget går snart
bli borte;
forsvinne
Døme
- lyset har gått
øydeleggjast, ryke (3)
Døme
- lyspæra har gått;
- det gjekk nokre sidebein
om tid: lide (2
Døme
- det går mot vår;
- tida går;
- dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
- vegen går gjennom dalen;
- elva går i svingar;
- det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje (1)
Døme
- det gjekk eit fælt uvêr over bygda;
- det er ein farang som går
versere
Døme
- det går gjetord om ho;
- det går rykte om han
lykkast, vere mogleg
Døme
- det skal gå!
- dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
- alt går meg imot;
- det går bra med han;
- det går dårleg for han;
- det går ille for han;
- det går smått med han;
- alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd;
fungere (2)
Døme
- motoren går;
- uret går;
- kjeften går;
- praten går;
- pusten går;
- sjøen går høg
gjelde (1, passere
Døme
- dette går for å vere stor kunst;
- gå for det same;
- gå ut på eitt;
- det får gå for denne gongen;
- setelen går ikkje lenger;
- kvitteringa går som garanti
nå (3, 2)
Døme
- vatnet går opp til midja;
- boka går fram til 1900
rømmast
Døme
- det går fem eple på eitt kilo;
- det går 10 l i bytta
gjære (1, 1)
Døme
- ølet går
bli vist (for tida)
Døme
- går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
- songen går i moll;
- melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
- verbet ‘slite’ går som ‘bite’

Faste uttrykk

den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
- vise seg etter døden
  historier om døde som går att
- vise seg på nytt (fleire gonger);
  stadig dukke opp
  ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
- bli avfyrt;
  smelle
  skotet gjekk av
- dele seg;
  brotne
  staven gjekk av på midten
- slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
- bli sjøsett
- gå føre seg, bli skipa til
  festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
- verte borte;
  forsvinne
  flekken gjekk bort
- døy
  han gjekk bort etter kort tids sjukdom
- vitje andre
gå fløyten
gå tapt;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen;
gå frå forstanden;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet;
samlinga vil gå føre seg utandørs;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld og liknande hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
- vise seg på nytt (fleire gonger);
  stadig dukke opp
- vise seg etter døden
gå imot
- gå til åtak på eller forsvare seg
  gå imot fienden
- kjempe mot;
  motarbeide
  gå imot eit framlegg
gå inn
- om blad, avis: slutte å kome ut
- om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
- ta (nærmare) for seg
- samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
- bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
  det gjekk med 50 brød
- (om person) stryke med;
  døy
gå med på
samtykkje i;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
- auke, stige
  talet på smitta gjekk opp
- gje full løysing
  reknestykket gjekk opp;
  kabalen gjekk opp
- rakne
  gå opp i saumane
- smelte, tine
  vatna går opp;
  isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
- ta fatt
  huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
- gjelde
  krtikken går på person, ikkje sak
- få som resultat
  gå på tap
- vere avhengig av, nytte
  gå på stoff;
  gå på medikament
gå rundt
- kantre, velte, tippe over
- ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
  kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
- ha følgje
- høve saman;
  harmonere
  fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort;
forville seg
gå til
- setje i verk;
  kome i gang med
  gå til åtak;
  gå til verket;
  gå til streik;
  gå til nedlegging
- bere til, skje;
  ha seg
  han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor;
  korleis gjekk det til at det blei nybygg?
- (om person) døy
gå tilbake
- minke i storleik eller kvalitet;
  verte mindre eller dårlegare
  partiet gjekk tilbake i oppslutnad
- falle attende til tidlegare tilstand
  gå tilbake på eit løfte;
  gå tilbake på krav
- vende attende til ein stad eller ein tilstand
  vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
- halde seg borte frå;
  vike for nokon eller noko
- gå føre seg i raskt tempo;
  gå fort
  flyttinga gjekk unna på ei helg
- få rask avsetnad
  varene går unna
gå ut
- ikkje vere gyldig lenger;
  overskride
  fristen går ut i neste veke;
  avtalen gjekk ut for ei stund sidan
- dra til utestad
  har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet;
stryke med;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
- ikkje la seg gjere
- ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
- ikkje hindre;
  gje lov til
  dei let han gå
- det får så vere
  men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå

Artikkelside

feie

feia

verb

Opphav

av lågtysk vegen, norrønt fægja ‘gjere rein’; samanheng med fager

Tyding og bruk

sope, reingjere med kost eller liknande
Døme
- feie pipa
drive (3, 5), jage (2), skuve
Døme
- feie andre til side
fyke (2), fare (2, 3), haste
Døme
- feie forbi

Faste uttrykk

feie av
avvise (litt bryskt)
feie for eiga dør
ordne sine eigne saker før ein bryr seg med andre
ho bør feie for eiga dør før ho kritiserer meg;
fei for di eiga dør!
feie noko under teppet
skyve problem eller liknande unna
nye kostar feiar best
nye folk er ivrige og flinke i arbeidet

Artikkelside

gje gass

Tyding og bruk

Sjå: gass

trø ned gasspedalen slik at farten aukar;
gasse (3, 3)
Døme
- ein må gje litt gass for å få bilen opp bakken
setje opp tempoet, yte meir;
gje jernet (2)
Døme
- laget gav gass i andre omgang

Artikkelside

gass

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khaos med tydinga ‘luft’, laga av den belgiske fysikaren og kjemikaren J.B. van Helmont, 1580–1644; i tydinga ‘drivstoff’ av engelsk gas, kortform av gasoline ‘bensin’; jamfør kaos

Tyding og bruk

stoff i luftformig aggregattilstand (ved vanleg trykk og temperatur)
Døme
- gassar, væsker og faste stoff
brennbart luftformig stoff som mellom anna blir brukt til å skaffe lys og varme
Døme
- det stig ein gass opp av jorda;
- utvinne olje og gass;
- kondensere til flytande gass
- - naturgass
  - propangass
kjemisk våpen
Døme
- bruke gass mot demonstrantane
- - giftgass
  - stridsgass
  - tåregass
drivstoff i forbrenningsmotor
Døme
- gje meir gass på motoren
gasspedal
Døme
- trø inn gassen

Faste uttrykk

full gass
- full fart eller framdrift på bil eller anna køyretøy
  han gav full gass ut av rundkøyringa;
  setje seg på mopeden og gje full gass
- maksimal innsats, kraft eller aktivitet
  løparen klinte til med full gass frå starten;
  ungane gav full gass på leikeplassen
gje gass
- trø ned gasspedalen slik at farten aukar;
  gasse (3, 3)
  ein må gje litt gass for å få bilen opp bakken
- setje opp tempoet, yte meir;
  gje jernet (2)
  laget gav gass i andre omgang

Artikkelside

trekk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av trekkje

Tyding og bruk

det å trekkje eller føre noko i ei eller anna retning
Døme
- trekket i motoren
- - firhjulstrekk
  - framhjulstrekk
det at dyr, fuglar eller insekt flyttar seg til nye eller andre stader i flokk;
jamfør trekkfugl
Døme
- eit trekk av gås
- - fugletrekk
  - grågåstrekk
  - gåsetrekk
noko som dreg eller haler noko framover
Døme
- trekket var ute av drift
- - skitrekk
val eller handling til eiga føremon;
manøver (4)
Døme
- vente på neste trekk frå motparten;
- finne eit lurt trekk;
- gjere eit vinnande trekk på sjakkbrettet
- - mottrekk
  - sjakktrekk
noko som kjenneteiknar noko;
drag (8), eigenskap (1)
Døme
- eit karakteristisk trekk ved nokon;
- eit ansikt med reine trekk;
- eit viktig trekk ved utviklinga;
- spreidde trekk frå kulturlivet
- - ansiktstrekk
  - hovudtrekk
  - namnetrekk
  - språktrekk
  - særtrekk
måte å leggje fram noko på
Døme
- skildre noko i grove trekk;
- eg kan berre historia i korte trekk
det å trekkje frå eller setje ned;
frådrag
Døme
- få trekk i løna;
- skihopparen fekk trekk for stygt nedslag
- - forskotstrekk
  - lønstrekk
  - skattetrekk
  - tabelltrekk
stoff som dekkjer og vernar;
overdrag, var (1
Døme
- setje nytt trekk på sofaen;
- miste trekket på paraplyen
- - dynetrekk
  - putetrekk
  - varetrekk

Artikkelside

helseproblem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

problem med eller trugsmål mot helsa (

Døme

ha diabetes og andre helseproblem;
han har slite med helseproblem heile livet;
ho måtte slutte i jobb på grunn av helseproblema;
fedme er eit aukande helseproblem i mange land

Artikkelside

træle

træla

verb

Opphav

jamfør norrønt þræla ‘kalle for træl’; islandsk þræla ‘træle’

Tyding og bruk

arbeide som træl (1
Døme
- træle for kongen
arbeide hardt og trottig;
slite og slepe
Døme
- træle med jordarbeid;
- gå og træle for andre

Artikkelside

Side 1 av 147

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 1435 oppslagsord

andre, annen 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

annen 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

brutter

Betydning og bruk

Eksempel

trekk 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

tredjeprioritet

Betydning og bruk

Eksempel

spille 3III, spelle

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

mang en

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

flere, fler

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

noen

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

spørre seg fram

Betydning og bruk

Eksempel

Nynorskordboka 1464 oppslagsord

andre

Opphav

Tyding og bruk

Døme

annan

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

drype 1I

andre, annen 2

annen 1

trekk 2

spille 3, spelle

drype 1

gå 1

trekk 2