Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
21 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

rugge

verb

Opphav

norrønt rugga

Betydning og bruk

  1. bevege seg fram og tilbake på samme sted;
    sette i gyngende bevegelse;
    Eksempel
    • båten rugget;
    • sitte og rugge i stolen;
    • han har rugget barnet i søvn
  2. få til å flytte seg;
    Eksempel
    • rugge en stein
  3. gå med voggende gange
    Eksempel
    • han rugget oppover bakken;
    • hun kom ruggende
Artikkelside

krel

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør skotsk creel ‘(mat)kurv’ og engelsk cradle ‘vogge’

Betydning og bruk

Eksempel
  • få noe i krelen
Artikkelside

inkunabel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin incunabula ‘vogge, opphav’

Betydning og bruk

bok som er trykt i den første tiden etter at boktrykkerkunsten var oppfunnet;
Artikkelside

gynge 2

verb

Opphav

jamfør gammelfrisisk gunga ‘gå’; beslektet med gang

Betydning og bruk

  1. pendle fram og tilbake;
    Eksempel
    • gynge seg;
    • gynge fram og tilbake
  2. duve opp og ned;
    Eksempel
    • gynge opp og ned på vannet;
    • brua gynget under oss

Faste uttrykk

  • på gyngende grunn
    i en usikker situasjon eller tilstand
    • økonomien er på gyngende grunn
Artikkelside

grav 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt grǫf; beslektet med grave (2

Betydning og bruk

  1. sted der en død person er gravlagt
    Eksempel
    • følge noen til graven;
    • senke en kiste i graven;
    • legge noen i graven;
    • sette blomster på graven;
    • moren ligger i graven;
    • hemmeligheten fulgte henne i graven
  3. utgravd rom til å fange dyr i

Faste uttrykk

  • den som graver en grav for andre, faller selv i den
    den som planlegger å skade andre, risikerer selv å bli offer for disse planene
  • fra vogge til grav
    hele livet
  • få en våt grav
    drukne
  • grave sin egen grav
    selv være årsak til mislykkethet
  • gå i graven
    dø
  • hinsides graven
    i tilværelsen etter døden
  • sende i graven
    være årsak til at noen dør
  • snu seg i graven
    om avdød person: være misfornøyd og protestere
    • våre forfedre vil snu seg i graven hvis de får vite dette
  • stille som i graven
    svært stille
  • stå med det ene beinet i graven
    være døden nær
  • stå på kanten av graven
    være like ved å dø
  • taus som graven
    helt taus
Artikkelside

vogge 2, vugge 2

verb

Betydning og bruk

  1. bevege seg, gynge fram og tilbake, fra side til side eller opp og ned
    Eksempel
    • vogge med overkroppen;
    • gresset vogger i vinden;
    • måken vogger på bølgene
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • voggende valsetakt
  2. sette i gyngende eller svaiende bevegelse
    Eksempel
    • vogge barnet i søvn
Artikkelside

vogge 1, vugge 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vagga, av vagge

Betydning og bruk

spedbarnsseng med meier som kan rugges (eller huskes)
Eksempel
  • ligge i vogga;
  • det ble ikke sunget for hennes vugge at hun skulle bli statsminister – en ville ikke ventet det, bakgrunnen hennes tatt i betraktning;
  • vogga hennes stod i Grimstad – hun ble født i Grimstad;
  • Morgedal er skisportens vogge

Faste uttrykk

  • fra vogga til graven
    hele livet
Artikkelside

takt 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

latin tactus ‘berøring, følelse, virkning’

Betydning og bruk

  1. om mennesker: rytmisk bevegelse, regelmessig gange
    Eksempel
    • komme ut av takt(en);
    • ta, holde takten;
    • gå, ro i (rask, langsom) takt
    • i uttrykk som
      • vise gode, friske, lovende takter
    • om forbrenningsmotor: bevegelse som utføres under gang
  2. rytmisk lyd, rytmiske forhold i musikk og tale
    Eksempel
    • vogge i takt med skinneskjøtene, melodien
  3. enhet som et musikkstykke kan deles inn i (egentlig om dirigentens slag med taktstokken mot bordet)
    Eksempel
    • slå takten
    • taktart
      • ⁴⁄₄ takt skrives ofte C
  4. litt. versefot
Artikkelside

slingre

verb

Opphav

beslektet med slenge (2 påvirket av nederlandsk og lavtysk slingeren

Betydning og bruk

  1. svinge, slenge hit og dit
    Eksempel
    • kjelken slingret i svingene
  2. om fartøy: rulle, vogge rett til siden
    Eksempel
    • skipet slingret kraftig i den grove sjøen
Artikkelside

mei

substantiv hankjønn

meie 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt meiðr

Betydning og bruk

hver av to parallelle trelister eller jernskinner, oppbøyd foran, som en kjelke, slede eller spark glir på eller som en gyngestol eller vogge gynger på
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

rugge

rugga

verb

Opphav

norrønt rugga

Tyding og bruk

  1. røre seg att og fram på same stad;
    setje i gyngande rørsle;
    Døme
    • båten rugga;
    • sitje og rugge i stolen;
    • ho har rugga barnet i søvn
  2. få til å flytte seg;
    rikke (1), lee på
    Døme
    • rugge ein stein
  3. gå med voggande gang
    Døme
    • han kom ruggande
Artikkelside

krel

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør skotsk creel ‘(mat)korg’ og engelsk cradle ‘vogge’

Tyding og bruk

skjemtande: mage (1
Døme
  • få noko i krelen – få seg mat
Artikkelside

inkunabel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin incunabula ‘vogge, opphav’

Tyding og bruk

trykk eller bok frå tida etter at boktrykkerkunsten vart oppfunnen (fram til om lag 1500);
Artikkelside

frå vogga til grava

Tyding og bruk

heile livet;
Sjå: grav, vogge
Artikkelside

gynge 2

gynga

verb

Opphav

jamfør gammalfrisisk gunga ‘gå’; samanheng med gang

Tyding og bruk

  1. pendle att og fram;
    disse, huske
    Døme
    • gynge seg i ein stol;
    • gynge seg i ei disse;
    • gynge att og fram
  2. duve (1) opp og ned;
    vogge, rugge
    Døme
    • båten gyngar på vatnet;
    • båten gyngar opp og ned;
    • brua gynga under oss;
    • myra gynga under oss

Faste uttrykk

  • på gyngande grunn
    i ein usikker situasjon eller tilstand
    • leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn
Artikkelside

vogge 2

vogga

verb

Opphav

av vogge (1

Tyding og bruk

  1. gynge eller svage fram og attende frå den eine sida til den andre eller opp og ned
    Døme
    • graset voggar i vinden;
    • måsen voggar i bølgjene
  2. setje i gyngande eller svagande rørsle
    Døme
    • ho vogga barnet i blund;
    • dei vogga seg i dansen
Artikkelside

takt 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

latin tactus ‘røring’

Tyding og bruk

  1. rytmisk rørsle, gang
    Døme
    • kome ut av takt;
    • ta, halde takta;
    • gå, ro i (rask, langsam) takt
  2. rytmisk lyd
    Døme
    • vogge i takt med melodien, toget
  3. tidseining som eit musikkstykke kan delast inn i;
    grunnskjema for noteverdiar og aksentar som tener som skjelett for rytmen, og som finst gjennom (ein del av) eit musikkstykke
    Døme
    • ein vals går i ¾ takt;
    • dirigenten slår takta
  4. grafisk attgjeving av ei takt (1, 3);
    rom mellom to loddbeine strekar i noteskrift
  5. minste (tids)eining som ei fast oppatt-teken (rytmisk) rørsle finst i;
    (verse)fot

Faste uttrykk

  • i takt med
    til same tid, i same rytme som
Artikkelside

mei

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt meiðr

Tyding og bruk

kvar av to parallelle trelister eller jernskjener, oppbøygde framme, som ein kjelke, slede eller spark glir på, eller som ein gyngestol eller ei vogge gyngar på
Artikkelside

berceuse

substantiv hankjønn

Uttale

bærsøˊs

Opphav

frå fransk; samanheng med berceau ‘barneseng, vogge’

Tyding og bruk

(melodi til) voggesong
Artikkelside

age 3

aga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. gå, stå ustøtt og svinge;
    Døme
    • agande full
  2. om noko som flyt: vogge (2, 1)
  3. Døme
    • det agde med folk
Artikkelside
Side 1 av 2