Bokmålsordboka
inkunabel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en inkunabel | inkunabelen | inkunabler | inkunablene |
Opphav
av latin incunabula ‘vogge, opphav’Betydning og bruk
bok som er trykt i den første tiden etter at boktrykkerkunsten var oppfunnet;