Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
21 treff
Bokmålsordboka
11
oppslagsord
skuteløs
,
skutelaus
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke har skute
Faste uttrykk
skipper skuteløs
person som har mistet skute
eller
stilling
Artikkelside
skute
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skúta
;
beslektet
med
skyte
Betydning og bruk
skip
(
2
II
, 1)
Eksempel
være skipper på egen skute
som etterledd i ord som
frakteskute
seilskute
Faste uttrykk
forlate skuta
slutte i en stilling
;
ta avskjed
styre skuta i åkeren
mislykkes med noe
Artikkelside
ishavsskipper
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skipper
på ishavsskute
Artikkelside
hollender
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
opprinnelig bare om person fra det nordvestlige Nederland
Betydning og bruk
nederlender
nederlandsk fartøy
apparat for tilberedning av papirmasse
Faste uttrykk
den flygende hollender
skip eller skipper som ifølge et sagn må seile til evig tid som straff for gudsbespottelse
Artikkelside
den flygende hollender
Betydning og bruk
skip eller skipper som ifølge et sagn må seile til evig tid som straff for gudsbespottelse
;
Se:
hollender
Artikkelside
nautilus
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
latin
;
fra
gresk
, av
nautes
‘skipper’
Betydning og bruk
hver av flere tropiske blekksprutarter av slekta
Nautilus
Artikkelside
kaptein
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
nederlandsk
kapitein
og
fransk
capitaine
,
fra
middelalderlatin
capitaneus
;
av
latin
caput
‘hode’
Betydning og bruk
i
Forsvaret
:
offisersgrad
mellom
løytnant
og
major
;
jamfør
kapteinløytnant
og
rittmester
Eksempel
en kaptein er leder eller nestkommanderende for et kompani
øverste
offiser
(3)
på
handelsskip
og
passasjerfly
;
skipper
;
sjøkaptein
Eksempel
kapteinen har hovedansvaret for skipets sjødyktighet
som etterledd i ord som
flaggkaptein
kommandørkaptein
orlogskaptein
i idrett
: spiller som er leder for
lagkameratene
Eksempel
hun er kaptein på landslaget
som etterledd i ord som
lagkaptein
Artikkelside
jakteskipper
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skipper på en
jakt
(
1
I)
Artikkelside
gamlebåt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
særlig
i
bestemt form
entall
: båten en eide eller brukte før
Eksempel
han var skipper på gamlebåten
Artikkelside
skip
1
I
,
skipp
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
engelsk
av
skipper
‘skipper’
Betydning og bruk
lagkaptein i curling
Artikkelside
Nynorskordboka
10
oppslagsord
skute
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skúta
;
samanheng
med
skyte
Tyding og bruk
skip
(
2
II
, 1)
Døme
vere skipper på eiga skute
som etterledd i ord som
frakteskute
seglskute
Faste uttrykk
forlate skuta
slutte i ei stilling
styre skuta i åkeren
mislykkast med noko
Artikkelside
skutelaus
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje har skute
Faste uttrykk
skipper skutelaus
person som har mista skuta eller stillinga si
Artikkelside
ishavsskipper
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skipper
på ishavsskute
Artikkelside
den flygande hollendaren
Tyding og bruk
skip eller skipper som etter ei segn må segle til evig tid som straff for gudsspott
;
Sjå:
hollendar
Artikkelside
hollendar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
opphavleg
berre om person frå det nordvestlege Nederland
Tyding og bruk
nederlendar
nederlandsk
fartøy
maskin til å lage papirmasse
Faste uttrykk
den flygande hollendaren
skip eller skipper som etter ei segn må segle til evig tid som straff for gudsspott
Artikkelside
nautilus
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
latin
;
frå
gresk
, av
nautes
‘skipper’
Tyding og bruk
kvar av fleire tropiske blekksprutarter av slekta
Nautilus
Artikkelside
kaptein
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
nederlandsk
kapitein
og
fransk
capitaine
,
frå
mellomalderlatin
capitaneus
;
av
latin
caput
‘hovud’
Tyding og bruk
i
Forsvaret
:
offisersgrad
mellom
løytnant
og
major
;
jamfør
kapteinløytnant
og
rittmeister
Døme
kapteinen er leiar eller nestkommanderande for eit kompani
øvste
offiser
(3)
på
handelsskip
og
passasjerfly
;
skipper
;
sjøkaptein
Døme
kapteinen gav ordre om at alle skulle forlate skipet
som etterledd i ord som
flaggkaptein
kommandørkaptein
orlogskaptein
i
idrett
: spelar som er leiar for
lagkameratane
Døme
han var kaptein da laget vart seriemeister
;
kapteinen sette straffen i mål
som etterledd i ord som
lagkaptein
Artikkelside
jakteskipper
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skipper på ei
jakt
(
1
I)
Artikkelside
skip
1
I
,
skipp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
engelsk
av
skipper
‘skipper’
Tyding og bruk
lagkaptein i curling
Artikkelside
astronaut
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
astronauˊt
Opphav
frå
engelsk
;
nylaging av gresk
astro-
og
nautes
‘skipper’
Tyding og bruk
(amerikansk) romfarar
;
mannskap på eit romskip
;
jamfør
kosmonaut
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100