Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
20 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
loke
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
loka
Betydning og bruk
drive rundt uten noe bestemt mål
;
være uvirksom
Eksempel
de loker litt rundt
;
sitte og loke på pc-en
Artikkelside
lok
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kortform av
lokomotiv
Artikkelside
Nynorskordboka
18
oppslagsord
sprette
1
I
spretta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
spretta
;
samanheng
med
spenne
(
3
III)
Tyding og bruk
gjere ei rask, brå rørsle
;
fare, fyke, hoppe
;
jamfør
sprettande
(1)
Døme
fisken sprett
;
loket spratt av spannet
;
sprette fram frå gøymsla
;
sprette opp av stolen
;
knappane spratt av jakka
;
gneistane spratt utover golvet
springe ut
;
spire
;
jamfør
sprettande
(2)
Døme
lauvet har sprotte ut
stå opp
;
renne
(
3
III
, 4)
Døme
sola sprett
Artikkelside
tine
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
‘balje, spann’
;
av
latin
tina
‘vinfat’
Tyding og bruk
oval
eller
rund treøskje med berehandtak i loket
;
laup
(
1
I)
Døme
ei tine til å ha niste i
Artikkelside
ta
,
take
taka
verb
kløyvd infinitiv:
taka
Vis bøying
Opphav
norrønt
taka
Tyding og bruk
gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte)
;
fate
Døme
ta tauet
;
ho tok hardt i guten
;
ta boka frå bordet
;
han tek fram koppane
;
du må ta veska opp frå golvet
fange
;
få tak i
Døme
ta laksen i garn
;
ho tok fisk på snøre
;
dei har teke tjuven
;
ta nokon til fange
eigne til seg
;
skaffe, hente
;
krevje
;
stjele
Døme
ta lærdom av noko
;
ta heim varer
;
ta pengar ut av banken
;
kvar skal ho ta pengar frå?
sitatet er teke frå Snorre
;
dei tok inn mykje i inngangspengar
;
banken tok høg rente
;
ta 650 kroner for turen
;
ta lommeboka frå nokon
få makt over
;
tvinge til seg
;
erobre
Døme
ta ei festning
;
ta noko med vald
;
generalane har teke makta i landet
;
dei tok over styret
;
ta roret
;
faen ta deg!
han tok henne fleire gonger
banke opp
;
straffe
;
drepe
;
slakte
Døme
eg skal ta deg kraftig
;
den store ville ta den vesle
;
bjørnen tek lam
;
vi skal ta grisen i morgon
få til å forsvinne
;
fjerne
Døme
nabohuset tek sola
;
han tok luven frå konkurrentane
;
ta blindtarmen
føre inn i ein ny tilstand
;
overmanne, gripe
Døme
sinnet tok han
;
gråten tek henne
kome borti
;
røre, nå
Døme
ikkje ta på den nymåla veggen!
ta seg på kneet
;
det gjer vondt å ta på såret
;
vatnet er for varmt å ta i
;
ho tok varsamt på handa hans
;
ho vil ikkje ikkje ta i ei bok
;
flyet tek bakken
;
dei tok land lengst mot nord
;
bordet tok i veggen
verke på ei overflate
;
kjennast, merkast
;
røyne
Døme
høvelen tek dårleg
;
dei nye skoa tek over rista
;
vinden tok godt
;
det tek i knea
;
sjukdomen tok på han
;
arbeidet tek på kreftene
føre til eit visst resultat
;
lage
Døme
ta knekken på nokon
gjere ei oppgåve
;
lage
;
fotografere
Døme
ta oppvasken
;
ta ei avskrift
;
ho tok eit bilete
ha evne til å greie
;
meistre
Døme
båten tek sjøen lett
vinne, oppnå
Døme
ta gullmedalje
;
ta stikk
bruke
Døme
ta noko som mønster
;
dei tok tida til hjelp
;
ta noko i bruk
velje mellom fleire alternativ
;
plukke ut
Døme
eg tek den grå dressen
;
han tok parti for dei svake
;
ta nokon som vitne
;
ta nokon i lære
få i seg mat, drikke, medisin
eller liknande
Døme
ta tran
;
ho tek seg ein matbit
måle
(
1
I
, 1)
Døme
ta temperaturen
;
skreddaren tok mål
ha ei viss utstrekning i tid eller rom
Døme
det tok lang tid
;
møblar som tek stor plass
ha plass til
;
romme
Døme
spannet tek to liter
;
ferja kan ta 80 bilar
gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
Døme
ta til venstre
;
ta heim
;
ta seg fram
;
han tok trappa i eitt byks
;
ho tek båten inn til bryggja
;
ta los om bord
;
ta toget
;
dei tok bussen til byen
reagere eller oppfatte på ein viss måte
;
forstå, tolke
Døme
han tok det bra
;
dei tok det med fatning
;
dei tek det tungt
;
ta noko på alvor
;
du tek feil
;
ta noko bokstavleg
;
ta nokon med det gode
;
ho tok forklaringa raskt
;
dei tok han for ein annan
;
kva tek du meg for?
brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling
eller liknande
;
setje i verk ei viss handling
Døme
ta mot til seg
;
ta seg saman
;
ta til vitet
;
ta ordet
;
ta ei avgjerd
;
ta sjansen
;
ta til nåde
;
ta i eid
;
ta ansvaret for noko
;
ta skulda for noko
;
ta vågnaden med noko
;
ta hemn
;
ta avskil
;
ta eksamen
;
ta seg ein tur
;
ta seg til noko
;
ta til våpen
brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte
;
utvikle
Døme
ta form
;
ta koking
;
ta eld
;
treet har teke skade av tørken
;
ta ende
brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
Døme
ta og gå heim!
ho tok og hoppa ned
i
grammatikk
: bli følgt av eit visst ledd
;
krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Døme
eit verb som tek objekt
;
nokre verb tek dativ på tysk
Faste uttrykk
ta att
nå att
;
innhente
;
ta igjen
(1)
dei tok meg att i bakken
gjere motstand
;
hemne
;
ta igjen
(2)
han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta igjen
(3)
ta att det tapte
ta av
fjerne (frå)
ta av loket
;
ho tok av kåpa
;
lensmannen vart teken av saka
gje ly, gje livd
;
live
(
4
IV
, 1)
ta av for vinden
spakne
vinden tok av utover dagen
gå ned i vekt
han har teke av i det siste
byrje å stige kraftig
;
nå store høgder
salet av el-bilar har teke av
leggje til side
;
halde av
;
reservere
ta av ei vare til nokon
lette frå bakken
flyet tok av
vike av frå ei retning
dei har teke av frå hovudvegen
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter
;
etterlikne, kopiere
ta for seg
snakke alvorleg med
mora tok guten for seg
forsyne seg godt
han tek for seg av godsakene
ha som emne
;
drøfte
boka tek for seg historia til menneska
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta igjen
nå igjen
;
innhente
;
ta att
(1)
ho tok dei igjen i bakken
gjere motstand
;
hemne
han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta att
(3)
ta igjen for mange år med stillstand i næringa
ta imot
fange opp
;
motta
ho tek imot ballen
;
ta imot helsinga
ynskje velkomen (og sleppe inn)
ta imot gjestene
finne seg i å få
han tek imot mykje kjeft
ta med
føre med seg
;
la få vere med
ho tok med seg sekken
;
ta med barna til byen
inkludere i ein heilskap
;
ta omsyn til
;
rekne med
ho har teke med seg mange erfaringar
ta opp
gje plass til (på skule)
ta opp studentar
skaffe seg ved å låne
ta opp lån
leggje fram (ei sak
eller liknande
)
;
fremje
ta opp saka til drøfting
;
ta opp problema
gjere opptak av lyd eller bilete
ta over
ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
dei skal ta over butikken
ta på seg ansvar, plikt
eller liknande
som ein annan har hatt
ta over som finansminister
kome i staden for
asfalt tok over for grus på vegane
ta på
føre med seg slit og strev
;
tære på
;
røyne
det tek på å drive butikk aleine
ta på seg
kle på seg
vere villig til å ta ansvar for
ta på seg ei oppgåve
ta seg
bli drektig
hoppa tok seg
ta seg av
gjere, utføre
ho tok seg av førebuingane
ha omsorg for
ta seg av gamle og sjuke
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i
;
finne feste
han måtte ta seg for med handa
ta seg fram
flytte seg framover
ta seg fram i ukjent lende
ta seg inn
kome seg inn
nokon hadde teke seg inn i bygget
få igjen krefter
;
samle seg
det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
ta seg opp
bli betre
;
rette seg
bli sterkare
;
auke
vinden tek seg opp
ta seg til
(byrje å) gjere
;
gå i gang
kva skal eg ta meg til?
ta seg ut
drive seg til det ytste
arte seg eller sjå ut (på ein viss måte)
;
synast
dette tek seg dårleg ut
ta til
byrje
det tok til å mørkne
ta ut
hente ut (gode, verdi
eller liknande
)
ta ut pengar
;
ho har teke ut ferie i juli
velje ut (personar) til konkurranse
eller liknande
ta ut laget
skaffe offentleg kunngjering om
ta ut separasjon
;
ta ut tiltale
Artikkelside
øskje
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
ask
(
1
I)
Tyding og bruk
boks, særleg av papp eller tre, som blir brukt til oppbevaring, frakt eller liknande
;
kartong
(2)
,
kasse
(1)
,
dåse
(
1
I)
;
eske
Døme
ei øskje fyrstikker
;
opne øskja
;
pakke flyttelasset i øskjer
Faste uttrykk
Pandoras øskje
gjenstand eller situasjon som fører til problem eller ulykker
;
Pandoras eske
;
jamfør
pandoraøskje
hendinga opna ei Pandoras øskje med grums og korrupsjon
;
arven vart ei Pandoras øskje av problem for henne
som troll av øskje
plutseleg, overraskande
;
som troll av eske
plutseleg var han der, som troll av øskje
troll i øskje
leiketøy med figur som sprett opp når loket blir teke av
;
troll i eske
Artikkelside
troll
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
troll
,
kanskje
same opphav som
mellomhøgtysk
trol
,
trolle
‘uhyre, skrømt’
;
jamfør
trylle
Tyding og bruk
i folketru: (stort) stygt, sterkt og ofte farleg, men dumt og godtruande, menneskeliknande vette som bur i skogen, berget
eller
sjøen
Døme
tru på tussar og troll
som etterledd i ord som
bergtroll
havtroll
skogtroll
leikefigur som førestiller eit
troll
(1)
slem, lei, uskikkeleg
eller
vrang skapning, særleg menneske
Døme
han er eit troll å ha som sjef
;
ho er eit troll av ei syster
;
eit troll til hest
nettroll
;
jamfør
trolle
(
2
II)
Døme
trugslane på nettet vart følgde opp av politiet og trolla vart haldne ansvarlege
nemning for ulike små dyr som ofte er rekna som ekle eller plagsame
Døme
det er mykje troll i graset
som etterledd i ord som
krosstroll
rumpetroll
skrukketroll
trolldom
,
gand
Døme
skade nokon med troll
Faste uttrykk
gå troll i ord
bli til røynd
så får vi sjå om tipset hans går troll i ord
som troll av eske
plutseleg, overraskande
dukke opp som troll av eske
troll i eske
leiketøy med figur som sprett opp av ei eske når loket blir teke av
Artikkelside
lok
2
II
,
lokk
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lok
;
samanheng
med
lukke
(
3
III)
Tyding og bruk
laus
eller
hengsla del til å stengje opning i ein behaldar med
;
deksel
Døme
setje loket på kjelen
;
ho opna loket på fiolinkassa
som etterledd i ord som
grytelok
kistelok
skrulok
Faste uttrykk
leggje lok på
hindre i å kome fram
;
halde skjult
leggje lok på kjenslene sine
;
dei la lok på debatten
lette på loket
røpe litt av ein løyndom
Artikkelside
lette
3
III
letta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
létta
;
jamfør
lett
Tyding og bruk
gjere lettare
;
gjere mindre vanskeleg
Døme
lette ei bør
;
maskinen vil lette arbeidet ein god del
;
lette tilgjenget til høgare utdanning
frigjere (frå plager og uro)
;
gjere mindre trykkjande, lindre, mildne
Døme
lette trykket i behaldaren
;
eg skulle gjerne letta sorga for deg
;
eg kjende meg veldig letta etter at eksamenen var over
rane
(
2
II)
Døme
bli letta for pengar
lyfte litt
;
heve (seg)
Døme
lette på skapet for å kike under
;
lette på loket
;
flyet letta frå rullebana
;
vi får snart lette på oss og kome oss heim
letne
(2)
,
klarne
(1)
Døme
skodda letta
;
det lettar opp
Faste uttrykk
lette anker
dra inn anker
lette hjartet
fortelje noko som har tyngt ein, slik at ein får det betre
eg treng å få letta hjartet mitt
lette samvitet
vedgå noko som har gjeve ein dårleg samvit, slik at ein får det betre
puste letta ut
kunne slappe av etter at noko vanskeleg eller ubehageleg er overstått eller avverja
Artikkelside
eske
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eski
, av
ask
Tyding og bruk
boks, særleg av papp eller tre, som blir brukt til oppbevaring, frakt eller liknande
;
kartong
(2)
,
kasse
(1)
,
dåse
(
1
I)
;
øskje
Døme
ei eske fyrstikker
;
pakke alle eigedomane sine ned i esker før flyttinga
;
eska var full av gamle fotografi
som etterledd i ord som
fyrstikkeske
pappeske
snippeske
Faste uttrykk
Pandoras eske
gjenstand eller situasjon som fører til ulykker og problem
;
jamfør
pandoraeske
hendinga opna ei Pandoras eske av ulykker for selskapet
;
det nye huset har vorte ei Pandoras eske av problem
som troll av eske
plutseleg, overraskande
dukke opp som troll av eske
troll i eske
leiketøy med figur som sprett opp av ei eske når loket blir teke av
Artikkelside
av
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
af
Tyding og bruk
står til nemning for utgangspunktet for ei rørsle
eller
for det som noko blir skilt frå
Døme
dette av hesten
;
hogge greinene av treet
;
ikkje kome av flekken
;
gå ut av huset
;
kome opp av vatnet
;
kome ned av fjellet
;
slite helsa av seg
;
kome ut av kontroll
står til nemning for opphav
Døme
vere av same ætta
;
abortlova av 1978
;
ny av året
;
lære av noko
;
ha glede av noko
;
få låne noko av nokon
;
ein roman av ein debutant
står til nemning for årsak til eller motiv for ei gjerning eller ein tilstand
Døme
sjuk av sorg
;
klok av skade
;
skjemmast av noko
;
gjere noko av fri vilje
;
det lyser av dag
;
melde avbod på grunn av sjukdom
;
vere avhengig av nokon
;
av samanhengen ser vi at …
;
ha eit inntrykk av at …
står til nemning for emne, slag, middel, reiskap eller måte
Døme
ein ring av gull
;
leve av fiske
;
ta i av alle krefter
;
vere av same meining
;
i ein fart av 80 km i timen
;
kan du ta eit bilete av meg?
står til nemning for ein heilskap eller ei mengd
Døme
kvar og ein av oss
;
for mykje av det gode
;
pengar har eg nok av
;
resten av dagen
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
norsk av ætt og sinn
;
liten av vekst
brukt i uttrykk for samband mellom eigar og eigedom og for tilknytingssamband
Døme
eigaren av ein gard
;
kven er du dotter av?
sitje ved enden av bordet
;
summen av to tal
;
føremonen av å ha gode evner
står til det logiske subjektet i setninga
Døme
boka er skriven av ein kjend forfattar
;
han var likt av alle
står til ein karakteristikk
Døme
ein mann av få ord
;
ein formidlar av rang
brukt i visse
uttrykk
som omtolking av
opphavleg
norrønt
at
(
eller
dansk
ad
)
Døme
le av noko
;
gå inn av døra
brukt i uttrykk for mengd
Døme
97 av 100 gonger
;
vere full av lovord
står til noko eller nokon som det blir gjort noko med
Døme
restaurering av kulturminne
;
ho gjorde narr av han
står til refleksivt pronomen som tillegg til adjektiv eller adverb for å skildre ein person
Døme
vere redd av seg
;
han var uroleg og ute av seg
står til noko eller nokon som blir samanlikna med noko anna
Døme
ein thriller av ein fotballkamp
;
ein brande av ein kar
brukt som
adverb
: bort, i veg, til sides, unna
;
jamfør
av stad
Døme
smyge seg av
;
vegen bøyer av sørover
;
ta av til venstre
;
vere av etter ved og vatn
;
vike av frå den rette linja
;
skremme nokon av
;
leggje av pengar
;
kvar skal du av?
brukt som
adverb
: om lausriving, fråskiljing, deling, etterlikning
Døme
ta av loket
;
gå av på neste stasjon
;
ta av seg skoa
;
slite av eit tau
;
skilje seg av med noko
;
venje ein av med noko
;
setje av pengar til noko
;
skrive av noko
brukt som adverb: viser at noko blir avbrote eller tek slutt
Døme
slå av varmen
;
skru av lyset
brukt som
adverb
: viser at noko minkar eller får eit resultat
Døme
bløme av
;
stilne av
;
fyre av eit skot
;
det blir det ikkje noko av
Faste uttrykk
av og til
stundom
,
innimellom
(4)
, no og då
av seg sjølv
ved eiga kraft
dette vil gå av seg sjølv
frå … av
i
uttrykk
for tid: frå (eit gjeve tidspunkt) og på uviss tid framover
frå morgonen av
;
frå no av
Artikkelside
ta av
Tyding og bruk
Sjå:
ta
fjerne (frå)
Døme
ta av loket
;
ho tok av kåpa
;
lensmannen vart teken av saka
gje ly, gje livd
;
live
(
4
IV
, 1)
Døme
ta av for vinden
spakne
Døme
vinden tok av utover dagen
gå ned i vekt
Døme
han har teke av i det siste
byrje å stige kraftig
;
nå store høgder
Døme
salet av el-bilar har teke av
leggje til side
;
halde av
;
reservere
Døme
ta av ei vare til nokon
lette frå bakken
Døme
flyet tok av
vike av frå ei retning
Døme
dei har teke av frå hovudvegen
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100