Bokmålsordboka
loke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å loke | loker | loka | har loka | lok! |
| loket | har loket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| loka + substantiv | loka + substantiv | den/det loka + substantiv | loka + substantiv | lokende |
| loket + substantiv | loket + substantiv | den/det lokede + substantiv | lokede + substantiv | |
| den/det lokete + substantiv | lokete + substantiv | |||
Opphav
norrønt lokaBetydning og bruk
drive rundt uten noe bestemt mål;
være uvirksom
Eksempel
- de loker litt rundt;
- sitte og loke på pc-en