Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
93 treff
Bokmålsordboka
45
oppslagsord
snill som et lam
Betydning og bruk
uskyldig, harmløs
;
godmodig
;
Se:
lam
Eksempel
han er litt rar, men snill som et lam
Artikkelside
steke
,
steike
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
tilberede mat med sterk varme og uten vann
;
til forskjell fra
koke
(
2
II
, 2)
Eksempel
steke
fisk
;
steke
flesk i panne
;
de
stekte
lam på spidd
;
han
steker
brødet i stekeovnen
brukt som
adjektiv
:
stekt egg
;
stekt makrell
brukt i kraftuttrykk og banning:
Eksempel
nå må du faen steike meg passe deg!
utsette for sterk varme
Eksempel
sitte og
steke
seg i sola
om varmekilde: gi fra seg sterk varme
;
jamfør
stekende
Eksempel
sola stekte hele dagen
Faste uttrykk
banne og steike
banne
kraftig
han slår i bordet og banner og steiker
steke i sitt eget fett
bli rammet av egne handlinger
Artikkelside
sau
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sauðr
Betydning og bruk
drøvtygger med langt, krøllete hår av slekta
Ovis
;
jamfør
søye
,
vær
(
1
I
, 1)
Eksempel
klippe sauer
;
slippe sauene på beite
;
ha sau og lam på utmarksbeite
dum, enfoldig person
;
godfjott
Eksempel
du er en ordentlig
sau
Faste uttrykk
dum som en sau
svært dum
Artikkelside
lam
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lamb
Betydning og bruk
unge av sau opp til ettårsalderen
Eksempel
slippe lammene ut på fjellbeite
lammekjøtt
Eksempel
en vin som passer til lam og svin
i kristen symbolikk: Kristus, Guds sønn
Eksempel
Guds
lam
Faste uttrykk
snill som et lam
uskyldig, harmløs
;
godmodig
han er litt rar, men snill som et lam
Artikkelside
from
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘dyktig, tapper, rettskaffen’
;
beslektet
med
fram
Betydning og bruk
gudfryktig
Eksempel
en
from
kvinne
;
fromme
tanker
ydmyk
,
saktmodig
,
mild
(3)
,
snill
(1)
Eksempel
from
som et lam
;
se
from
ut
;
sette opp et
fromt
ansikt
Faste uttrykk
fromt ønske
ønske som en nesten ikke venter vil bli oppfylt
dette ble bare stående som et fromt ønske
Artikkelside
ukegammel
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er en uke gammel
Eksempel
ukegamle lam
Artikkelside
værlam
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
vær
(
1
I)
Betydning og bruk
lam
(
1
I
, 1)
av hankjønn
Artikkelside
sugelam
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lam som livnærer seg med morsmelk
Artikkelside
nyfødt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som nettopp er født
Eksempel
et
nyfødt
barn
;
nyfødte lam
brukt som substantiv:
han holdt den nyfødte i armene
som nettopp har oppstått
;
ny
Eksempel
en
nyfødt
idé
Artikkelside
paralysere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
i
medisin
: gjøre helt
lam
(
2
II)
, lamme
i overført betydning
: gjøre ute av stand til å handle
;
lamslå
Eksempel
redselen paralyserte henne fullstendig
brukt som adjektiv:
bli stående som paralysert
;
en paralyserende frykt
Artikkelside
Nynorskordboka
48
oppslagsord
ta
,
take
taka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
taka
Tyding og bruk
gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte)
;
fate
Døme
ta tauet
;
ho tok hardt i guten
;
ta boka frå bordet
;
han tek fram koppane
;
du må ta veska opp frå golvet
fange
;
få tak i
Døme
ta laksen i garn
;
ho tok fisk på snøre
;
dei har teke tjuven
;
ta nokon til fange
eigne til seg
;
skaffe, hente
;
krevje
;
stjele
Døme
ta lærdom av noko
;
ta heim varer
;
ta pengar ut av banken
;
kvar skal ho ta pengar frå?
sitatet er teke frå Snorre
;
dei tok inn mykje i inngangspengar
;
banken tok høg rente
;
ta 650 kroner for turen
;
ta lommeboka frå nokon
få makt over
;
tvinge til seg
;
erobre
Døme
ta ei festning
;
ta noko med vald
;
generalane har teke makta i landet
;
dei tok over styret
;
ta roret
;
faen ta deg!
han tok henne fleire gonger
banke opp
;
straffe
;
drepe
;
slakte
Døme
eg skal ta deg kraftig
;
den store ville ta den vesle
;
bjørnen tek lam
;
vi skal ta grisen i morgon
få til å forsvinne
;
fjerne
Døme
nabohuset tek sola
;
han tok luven frå konkurrentane
;
ta blindtarmen
føre inn i ein ny tilstand
;
overmanne, gripe
Døme
sinnet tok han
;
gråten tek henne
kome borti
;
røre, nå
Døme
ikkje ta på den nymåla veggen!
ta seg på kneet
;
det gjer vondt å ta på såret
;
vatnet er for varmt å ta i
;
ho tok varsamt på handa hans
;
ho vil ikkje ikkje ta i ei bok
;
flyet tek bakken
;
dei tok land lengst mot nord
;
bordet tok i veggen
verke på ei overflate
;
kjennast, merkast
;
røyne
Døme
høvelen tek dårleg
;
dei nye skoa tek over rista
;
vinden tok godt
;
det tek i knea
;
sjukdomen tok på han
;
arbeidet tek på kreftene
føre til eit visst resultat
;
lage
Døme
ta knekken på nokon
gjere ei oppgåve
;
lage
;
fotografere
Døme
ta oppvasken
;
ta ei avskrift
;
ho tok eit bilete
ha evne til å greie
;
meistre
Døme
båten tek sjøen lett
vinne, oppnå
Døme
ta gullmedalje
;
ta stikk
bruke
Døme
ta noko som mønster
;
dei tok tida til hjelp
;
ta noko i bruk
velje mellom fleire alternativ
;
plukke ut
Døme
eg tek den grå dressen
;
han tok parti for dei svake
;
ta nokon som vitne
;
ta nokon i lære
få i seg mat, drikke, medisin
eller liknande
Døme
ta tran
;
ho tek seg ein matbit
måle
(
1
I
, 1)
Døme
ta temperaturen
;
skreddaren tok mål
ha ei viss utstrekning i tid eller rom
Døme
det tok lang tid
;
møblar som tek stor plass
ha plass til
;
romme
Døme
spannet tek to liter
;
ferja kan ta 80 bilar
gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
Døme
ta til venstre
;
ta heim
;
ta seg fram
;
han tok trappa i eitt byks
;
ho tek båten inn til bryggja
;
ta los om bord
;
ta toget
;
dei tok bussen til byen
reagere eller oppfatte på ein viss måte
;
forstå, tolke
Døme
han tok det bra
;
dei tok det med fatning
;
dei tek det tungt
;
ta noko på alvor
;
du tek feil
;
ta noko bokstavleg
;
ta nokon med det gode
;
ho tok forklaringa raskt
;
dei tok han for ein annan
;
kva tek du meg for?
brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling
eller liknande
;
setje i verk ei viss handling
Døme
ta mot til seg
;
ta seg saman
;
ta til vitet
;
ta ordet
;
ta ei avgjerd
;
ta sjansen
;
ta til nåde
;
ta i eid
;
ta ansvaret for noko
;
ta skulda for noko
;
ta vågnaden med noko
;
ta hemn
;
ta avskil
;
ta eksamen
;
ta seg ein tur
;
ta seg til noko
;
ta til våpen
brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte
;
utvikle
Døme
ta form
;
ta koking
;
ta eld
;
treet har teke skade av tørken
;
ta ende
brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
Døme
ta og gå heim!
ho tok og hoppa ned
i
grammatikk
: bli følgt av eit visst ledd
;
krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Døme
eit verb som tek objekt
;
nokre verb tek dativ på tysk
Faste uttrykk
ta att
nå att
;
innhente
;
ta igjen
(1)
dei tok meg att i bakken
gjere motstand
;
hemne
;
ta igjen
(2)
han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta igjen
(3)
ta att det tapte
ta av
fjerne (frå)
ta av loket
;
ho tok av kåpa
;
lensmannen vart teken av saka
gje ly, gje livd
;
live
(
4
IV
, 1)
ta av for vinden
spakne
vinden tok av utover dagen
gå ned i vekt
han har teke av i det siste
byrje å stige kraftig
;
nå store høgder
salet av el-bilar har teke av
leggje til side
;
halde av
;
reservere
ta av ei vare til nokon
lette frå bakken
flyet tok av
vike av frå ei retning
dei har teke av frå hovudvegen
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter
;
etterlikne, kopiere
ta for seg
snakke alvorleg med
mora tok guten for seg
forsyne seg godt
han tek for seg av godsakene
ha som emne
;
drøfte
boka tek for seg historia til menneska
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta igjen
nå igjen
;
innhente
;
ta att
(1)
ho tok dei igjen i bakken
gjere motstand
;
hemne
han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta att
(3)
ta igjen for mange år med stillstand i næringa
ta imot
fange opp
;
motta
ho tek imot ballen
;
ta imot helsinga
ynskje velkomen (og sleppe inn)
ta imot gjestene
finne seg i å få
han tek imot mykje kjeft
ta med
føre med seg
;
la få vere med
ho tok med seg sekken
;
ta med barna til byen
inkludere i ein heilskap
;
ta omsyn til
;
rekne med
ho har teke med seg mange erfaringar
ta opp
gje plass til (på skule)
ta opp studentar
skaffe seg ved å låne
ta opp lån
leggje fram (ei sak
eller liknande
)
;
fremje
ta opp saka til drøfting
;
ta opp problema
gjere opptak av lyd eller bilete
ta over
ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
dei skal ta over butikken
ta på seg ansvar, plikt
eller liknande
som ein annan har hatt
ta over som finansminister
kome i staden for
asfalt tok over for grus på vegane
ta på
føre med seg slit og strev
;
tære på
;
røyne
det tek på å drive butikk aleine
ta på seg
kle på seg
vere villig til å ta ansvar for
ta på seg ei oppgåve
ta seg
bli drektig
hoppa tok seg
ta seg av
gjere, utføre
ho tok seg av førebuingane
ha omsorg for
ta seg av gamle og sjuke
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i
;
finne feste
han måtte ta seg for med handa
ta seg fram
flytte seg framover
ta seg fram i ukjent lende
ta seg inn
kome seg inn
nokon hadde teke seg inn i bygget
få igjen krefter
;
samle seg
det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
ta seg opp
bli betre
;
rette seg
bli sterkare
;
auke
vinden tek seg opp
ta seg til
(byrje å) gjere
;
gå i gang
kva skal eg ta meg til?
ta seg ut
drive seg til det ytste
arte seg eller sjå ut (på ein viss måte)
;
synast
dette tek seg dårleg ut
ta til
byrje
det tok til å mørkne
ta ut
hente ut (gode, verdi
eller liknande
)
ta ut pengar
;
ho har teke ut ferie i juli
velje ut (personar) til konkurranse
eller liknande
ta ut laget
skaffe offentleg kunngjering om
ta ut separasjon
;
ta ut tiltale
Artikkelside
lamslå
verb
Vis bøying
Opphav
av
lam
(
2
II)
og
slå
(
2
II)
Tyding og bruk
overvelde
,
lamme
(
2
II
, 2)
;
jamfør
lamslått
og
lamslegen
Døme
synet av det brennande huset lamslo han
Artikkelside
ihelslegen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
slå i hel
Tyding og bruk
som er slegen i hel
;
ihelslått
Døme
ihelslegne lam
;
kvelpane var ihelslegne
Artikkelside
steikje
,
steike
steikja, steika
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
lage til mat med sterk varme og utan vatn
;
til skilnad frå
koke
(
2
II
, 2)
Døme
steike
fisk
;
steike
flesk i panne
;
ho
steikjer
brødet i omnen
;
dei
steikte
lam på spidd
brukt som
adjektiv
:
steikt egg
;
steikt makrell
brukt i kraftuttrykk og banning:
Døme
fanden steikje!
dei kan faen steikje prøve seg!
utsetje for sterk varme
Døme
sitje og
steike
seg i sola
om varmekjelde: gje frå seg sterk varme
;
jamfør
steikjande
Døme
sola steikte heile dagen
Faste uttrykk
banne og steikje
banne
kraftig
han banna og steikte i telefonen
steikje i sitt eige feitt
bli ramma av eigne tiltak
Artikkelside
sau
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sauðr
Tyding og bruk
drøvtyggjar med langt, krølla hår av slekta
Ovis
;
jamfør
søye
(
1
I)
,
vêr
(
1
I
, 1)
Døme
ha både sauer og geiter
;
han klipper sauene sjølv
;
ha sau og lam på beite
dum, einfaldig person
;
godfjott
Døme
du er meg litt av ein sau
Faste uttrykk
dum som ein sau
svært dum
Artikkelside
lam
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lamb
Tyding og bruk
unge av sau opp til eittårsalderen
Døme
lamma vart sende på beite i utmarka
lammekjøt
Døme
grilla lam
i kristen symbolikk: Kristus, Guds son
Døme
Guds lam
Faste uttrykk
snill som eit lam
uskuldig, harmlaus
;
godmodig
privat er ho snill som eit lam
Artikkelside
from
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘dyktig, tapper, rettskaffen’
;
samanheng
med
fram
Tyding og bruk
gudfryktig
Døme
ein from kristen
andektig
,
saktmodig
,
audmjuk
(2)
Døme
vere from som eit lam
;
gjere seg from
Faste uttrykk
fromt ynske
ynske som ein nesten ikkje ventar vil bli oppfylt
det er berre eit fromt ynske
Artikkelside
vêrlam
,
verlam
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
vêr
(
1
I)
Tyding og bruk
lam
(
1
I
, 1)
av hankjønn
Artikkelside
paralysere
paralysera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
i
medisin
: gjere heilt
lam
(
2
II)
, lamme
i
overført tyding
: gjere ute av stand til å handle
;
lamslå
,
maktstele
Døme
ei slik folkemengd kan paralysere dei fleste
brukt som adjektiv:
paralyserande redsle
;
stå som paralysert
Artikkelside
gimmerlam
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ho-lam
første lammet ei søye får
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100