Nynorskordboka
overvelde
overvelda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å overveldaå overvelde | overveldar | overvelda | har overvelda | overveld!overvelda!overvelde! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| overvelda + substantiv | overvelda + substantiv | den/det overvelda + substantiv | overvelda + substantiv | overveldande |
Opphav
frå lågtyskTyding og bruk
Døme
- inntrykka overvelda henne;
- la seg overvelde av kjenslene;
- bli overvelda av all gjestmildskapen