Bokmålsordboka
vær 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vær | væren | værer | værene |
Opphav
norrønt veðrBetydning og bruk
- hanndyr av sau;
- i astrologi: person som er født i stjernetegnet Væren (mellom 21. mars og 20. april)
Eksempel
- hun er vær