Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
135 treff

Bokmålsordboka 66 oppslagsord

såpe inn

Betydning og bruk

gni inn med såpe;
Se: såpe
Eksempel
  • såpe seg inn;
  • hun prøvde å såpe inn katten;
  • da jeg hadde såpet inn håret, ringte det på døra
Artikkelside

såpe 2

verb

Betydning og bruk

gni med såpe (1, 1) for å gjøre noe rent

Faste uttrykk

  • såpe inn
    gni inn med såpe
    • såpe seg inn;
    • hun prøvde å såpe inn katten;
    • da jeg hadde såpet inn håret, ringte det på døra
Artikkelside

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr

Betydning og bruk

  1. som har en behagelig og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning;
    motsatt sur (1)
    Eksempel
    • søte kaker;
    • vinen var litt for søt;
    • den søte duften av varm sjokolade;
    • kaka var søtere enn jeg liker
    • brukt som adverb:
      • kjeksene smaker søtt;
      • det dufter søtt av blomster
  2. brukt som substantiv: mat med søt smak
    Eksempel
    • de unner seg noe søtt til kaffen;
    • hun er glad i det søte
  3. som ikke er sur (2) eller salt (2;
    Eksempel
    • søt melk;
    • søtt vann
  4. som er lett å like;
    Eksempel
    • for en søt gutt;
    • en søt historie;
    • den søte katten;
    • de søteste små sokkene;
    • dette huset er virkelig søtt
  5. som uttrykker varme og inderlige følelser;
    Eksempel
    • et søtt kyss;
    • han hvisket de søteste ord i øret mitt
    • brukt i tiltale:
      • god morgen, søteste du!
  6. som gir en av følelse av glede, velvære, fred eller lignende;
    Eksempel
    • ligge i sin søteste søvn;
    • den søte juletiden
    • brukt som adverb:
      • sove søtt
  7. Eksempel
    • være søt mot alle

Faste uttrykk

  • det søte liv
    (etter italiensk la dolce vita) et liv i fest og luksus
    • leve det søte liv;
    • drømmen om det søte liv
  • hevnen er søt
    det kjennes godt å gjengjelde etter noe en ser som en urett eller krenkelse
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekning
      • søt musikk oppstod, og nå har vi vært gift i mange år
    • noe som vekker glede
      • for ordføreren er vedtaket søt musikk
  • søte bror
    (oftest i den uoffisielle formen søta bror);
    Sverige, svensker
    • Ola og Kari Nordmann drar til søta bror for å handle;
    • hun kom i mål like etter søta bror
  • søte saker
Artikkelside

skjemme bort

Betydning og bruk

forkjæle eller degge for mye med noen slik at de får dårlige vaner;
Eksempel
  • de skjemte bort datteren;
  • han skjemmer bort katten sin
Artikkelside

skjemme

verb

Opphav

norrønt skemma; av skam

Betydning og bruk

  1. gjøre skade på, ødelegge;
    gjøre eller bli dårlig eller ubrukelig;
    jamfør skjemt (2
    Eksempel
    • disse hyttene skjemmer landskapet;
    • maten ble skjemt;
    • skjemme en kniv
  2. gi et svært negativt omdømme;
    føre skam over, vanære (2
    Eksempel
    • handlingene hans skjemte hele familien

Faste uttrykk

  • navnet skjemmer ingen
    det er ikke navnet, men handlingene en gjør, som bringer skam
  • skjemme bort
    forkjæle eller degge for mye med noen slik at de får dårlige vaner
    • de skjemte bort datteren;
    • han skjemmer bort katten sin
  • skjemme seg ut
    bringe skam over seg selv;
    gjøre noe veldig dumt, dumme seg ut
  • skjemme ut
    være til skam for;
    gjøre det pinlig eller ubehagelig for
    • du skjemmer ut hele laget med den oppførselen din
Artikkelside

skjelve

verb

Opphav

norrønt skjalfa

Betydning og bruk

  1. om menneske og dyr: ha små, krampaktige, dirrende bevegelser, ofte av kulde, sinne, frykt eller lignende;
    Eksempel
    • skjelve i stemmen;
    • hun frøs så hun skalv;
    • han skjelver på hendene;
    • katten skalv av raseri
    • brukt som adjektiv:
      • han la armen om den skjelvende kroppen;
      • hun ropte ut med skjelvende stemme
  2. bevege seg fort fram og tilbake, opp og ned;
    dirre, riste
    Eksempel
    • bakken skalv under oss;
    • løvet skjelver i vinden

Faste uttrykk

  • skjelve i buksene
    være redd
    • faren tordnet og brølte og fikk dem til å skjelve i buksene
  • skjelve i knærne
    være redd
  • skjelve som et ospeløv
    skjelve voldsomt
    • han var i sjokk og skalv som et ospeløv
Artikkelside

sekk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sekkr; av latin saccus

Betydning og bruk

  1. stor pose eller beholder av strie, plast, papir eller lignende brukt til emballasje eller til å frakte eller oppbevare noe i
    Eksempel
    • en sekk mel;
    • han fylte sekken med pakker
  2. pose med reimer til å bære på ryggen, ofte med bæremeis og lokk
    Eksempel
    • han tok sekken på ryggen og la i vei;
    • reimene på sekken gnager på skuldrene
  3. mengde som får plass i en sekk (1)
    Eksempel
    • en sekk kaffe
  4. klesplagg som sitter løst på kroppen
    Eksempel
    • denne kjolen er en sekk;
    • hun likte å gå rundt i den gamle sekken hjemme
  5. uordnet samling av noe uensartet eller uspesifisert
    Eksempel
    • alle diagnosene er bare samlet i en sekk
  6. brukt som etterledd i betegnelser for poselignende organ eller hulrom i kropp
  7. brukt som etterledd i botaniske betegnelser for lite hulrom

Faste uttrykk

  • i både pose og sekk
    mer enn en kunne håpe eller forvente
    • du kan ikke få i både pose og sekk
  • kjøpe katten i sekken
    • ikke vite hva en får;
      bli snytt (1)
    • gjøre et dårlig kjøp
  • kle seg i sekk og aske
    (opprinnelig en jødisk skikk) vise ytre tegn på sorg eller anger
  • mørkt som i en sekk
    veldig mørkt, bekmørkt
    • da lyset gikk ble det mørkt som i en sekk på hytta
  • slippe katten ut av sekken
    • røpe en hemmelighet
    • komme med en sensasjonell opplysning
  • som sluppet ut av en sekk
    plutselig og voldsomt
    • uværet kom som sluppet ut av en sekk
Artikkelside

seigpine

verb

Opphav

av seig

Betydning og bruk

  1. pine lenge (før avlivning)
    Eksempel
    • katten seigpiner byttet sitt
  2. holde i uvisse;
    plage over lengre tid før et svar, løsning eller lignende
    Eksempel
    • myndighetene seigpiner næringen
Artikkelside

seiglivet, seigliva

adjektiv

Betydning og bruk

som overlever lenge;
som er vanskelig å bli kvitt
Eksempel
  • katten er seiglivet;
  • seiglivede fordommer
Artikkelside

teppe 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tapit, gjennom lavtysk tappet eller teppet, av latin tapetum; jamfør tapet

Betydning og bruk

  1. stykke av vevd eller knyttet stoff
    Eksempel
    • persisk teppe;
    • varme seg under teppet;
    • gulvet er dekket av et mykt teppe;
    • katten la seg på teppet
  2. dekke som henger ned foran eller bak scenen i teater eller lignende;
    Eksempel
    • teppet går ned;
    • teppet faller
  3. mykt dekke som minner om et teppe (1, 1)
    Eksempel
    • snøen la sitt hvite teppe over åkeren

Faste uttrykk

  • feie noe under teppet
    skyve problem eller lignende unna
  • kalle inn på teppet
    be en underordnet komme og forklare seg
Artikkelside

Nynorskordboka 69 oppslagsord

skjemme bort

Tyding og bruk

kjæle opp eller degge med nokon slik at dei får dårlege vanar;
Sjå: skjemme
Døme
  • du skjemmer bort ungane;
  • ho skjemte bort katten sin
Artikkelside

skjemme

skjemma

verb

Opphav

norrønt skemma; av skam

Tyding og bruk

  1. gjere skade på, øydeleggje;
    gjere eller bli ring eller ubrukande
    Døme
    • hyttene skjemmer landskapet;
    • maten vart skjemd
  2. gje eit særs negativt omdøme;
    føre skam over, vanære (2
    Døme
    • han skjemmer ut heile slekta med framferda si

Faste uttrykk

  • namnet skjemmer ingen
    det er ikkje namnet, men handlingane ein gjer, som fører skam med seg
  • skjemme bort
    kjæle opp eller degge med nokon slik at dei får dårlege vanar
    • du skjemmer bort ungane;
    • ho skjemte bort katten sin
  • skjemme seg ut
    lage skam for seg sjølv;
    gjere noko særs dumt, dumme seg ut
  • skjemme ut
    vere til skam for;
    gjere det pinleg eller ubehageleg for
    • du skjemmer ut heile familien din
Artikkelside

sekk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sekkr; av latin saccus

Tyding og bruk

  1. større pose eller behaldar av strie, plast, papir eller liknande brukt til emballasje eller til å frakte eller oppbevare noko i
    Døme
    • ein sekk med mjøl;
    • fylle sekken med klede;
    • ein sekk med poteter
  2. pose med reimar til å bere på ryggen, ofte med beremeis og eit lokk
    Døme
    • ho tok sekken på ryggen og la i veg;
    • reimane på sekken gnog på skuldrene
  3. mengd som får rom i ein sekk (1)
    Døme
    • ein sekk mjøl
  4. klesplagg som sit laust på kroppen
    Døme
    • denne kjolen er ein sekk;
    • ho likte å gå rundt i ein sekk heime
  5. uordna samling av noko ueinsarta eller uspesifisert
    Døme
    • tilskota er samla i ein stor sekk
  6. brukt som etterledd inemningar for poseliknande organ eller holrom i kropp
  7. brukt som etterledd i botaniske nemningar om lite holrom

Faste uttrykk

  • i både pose og sekk
    meir enn ein kunne håpe eller rekne med
    • her får kjøparen i både pose og sekk
  • kjøpe katten i sekken
    • ikkje vite kva ein får;
      bli snytt (1)
    • gjere eit dårleg kjøp
  • kle seg i sekk og oske
    (opphavleg ein jødisk skikk) vise ytre teikn på sorg eller anger
  • mørkt som i ein sekk
    veldig mørkt, bekmørkt
    • da straumen gjekk, vart det mørkt som i ein sekk i stova
  • sleppe katten ut av sekken
    • røpe ei hemmelegheit
    • kome med ei sensasjonell opplysning
  • som sleppt ut av ein sekk
    plutseleg og kraftig
    • stormen kom som sleppt ut av ein sekk
Artikkelside

seigpine

seigpina

verb

Tyding og bruk

  1. pine lenge (før avliving)
    Døme
    • katten seigpiner musa
  2. halde i uvisse;
    plage over lengre tid før eit svar, ei løysing eller liknande
    Døme
    • opposisjonen seigpiner regjeringa
Artikkelside

seigliva

adjektiv

Tyding og bruk

som overlever lenge;
som er vanskeleg å bli kvitt
Døme
  • katten er seigliva;
  • seigliva fordommar
Artikkelside

teppe 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tapit, gjennom lågtysk tappet eller teppet, av latin tapetum; jamfør tapet

Tyding og bruk

  1. stykke av vove eller knytt stoff
    Døme
    • persisk teppe;
    • krype inn under eit varmt teppe;
    • heildekkjande teppe;
    • katten sov på teppet sitt
  2. dekke som heng ned framfor eller bak scena i eit teater eller liknande;
    Døme
    • teppet går opp;
    • teppet fell
  3. mjukt dekke som minner om eit teppe (1, 1)
    Døme
    • sola låg som eit mildt teppe over landskapet

Faste uttrykk

  • feie noko under teppet
    skyve problem eller liknande unna
  • kalle inn på teppet
    be underordna kome og forklare seg
Artikkelside

hos

preposisjon

Opphav

trykklett form utvikla av hus

Tyding og bruk

  1. i heimen eller huset til;
    på ein stad;
    Døme
    • overnatte hos oss;
    • heime hos far og mor;
    • dei var på besøk hos naboen
  2. i forretning, verksemd, institusjon eller liknande
    Døme
    • handle hos kjøpmannen;
    • dei har vore kunde hos firmaet i ti år;
    • ho var i forhøyr hos politiet;
    • arbeide hos bakaren;
    • gå i lære hos snikkaren;
    • få audiens hos paven;
    • ha pengar til gode hos nokon
  3. i ei gruppe;
    Døme
    • hos dei unge er slike haldningar vanlege;
    • hos oss et vi pizza på laurdagar;
    • ho har stor tillit hos veljarane
  4. som høyrer til, er knytt til, som finst i eller på;
    Døme
    • blodsystemet hos fiskane;
    • språket hos Ibsen;
    • feilen ligg hos meg
  5. ved sida av;
    like ved;
    i lag med
    Døme
    • eg sat hos han da han var sjuk;
    • katten liker seg best på fanget hos meg
  6. i hugen til;
    i sinnet til
    Døme
    • ho møtte stor sympati hos dei;
    • han innynda seg hos oss
Artikkelside

folkesky

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som unngår samvær med andre menneske;
    jamfør sky (2, 2)
    Døme
    • vere taus og folkesky
  2. om dyr: som held seg unna menneske
    Døme
    • gaupa er folkesky;
    • katten finst ikkje folkesky
Artikkelside

ættast

verb

Faste uttrykk

  • ættast frå
    ætte frå;
    vere ætta frå
    • dei ættast frå same bygda;
    • katten ættast truleg frå Afrika
Artikkelside

yve 1

yva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt ýfa ‘ruske opp, eggje, utfordre’

Tyding og bruk

  1. spreie, spile ut, reise
    Døme
    • katten yver håra;
    • småfuglane sat og yvde – sprikte med fjørene
    • vide seg ut
      • leiven yvde litt når han vart dynka
    • refleksivt:
      • håra yver seg opp;
      • havet yvde seg ut, måtte ha meir rom;
      • du må ikkje yve deg opp såleis
  2. stå ut, sprikje

Faste uttrykk

  • yve seg
    spile seg ut, reise seg, vide seg (ut); òg: reise bust, byste seg, gjere seg brei eller morsk, bli sinna, yvast (2, 1)
Artikkelside
Side 1 av 7