Nynorskordboka
seigpine
seigpina
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å seigpinaå seigpine | seigpiner | seigpinte | har seigpint | seigpin! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
seigpint + substantiv | seigpint + substantiv | den/det seigpinte + substantiv | seigpinte + substantiv | seigpinande |
Tyding og bruk
- pine lenge (før avliving)
Døme
- katten seigpiner musa
- halde i uvisse;plage over lengre tid før eit svar, ei løysing eller liknande
Døme
- opposisjonen seigpiner regjeringa