Bokmålsordboka
seigpine
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å seigpine | seigpiner | seigpinte | har seigpint | seigpin! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| seigpint + substantiv | seigpint + substantiv | den/det seigpinte + substantiv | seigpinte + substantiv | seigpinende |
Opphav
av seigBetydning og bruk
pine over lengre tid
Eksempel
- katten seigpiner byttet sitt