Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
157 treff
Bokmålsordboka
78
oppslagsord
uggen
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
ugg
(
2
II)
Betydning og bruk
råkald
,
sur
(4)
Eksempel
uggent vær
trøtt og frossen
;
urven
Eksempel
ha vond hals og uggen kropp
ubehagelig, dårlig
Eksempel
ha uggen mage
;
den ugne følelsen i brystet
;
de skapte uggen stemning på bussen
Artikkelside
sår
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sárr
Betydning og bruk
som er vond, sviende og øm, ofte på grunn av skade, infeksjon
eller lignende
;
som
verker
og gir smerte
Eksempel
ha
sår
hals
;
hendene var såre etter alt arbeidet
;
røde og
såre
øyne
;
såre føtter
som er preget av sjelelig smerte, lidelse eller sorg
Eksempel
såre
hulk
;
en sår gråt
;
en sår følelse
som lett blir
fornærmet
(1)
eller
snurt
(
2
II)
;
nærtagen
;
jamfør
hårsår
(2)
Eksempel
ha lett for å bli sår
som adverb
: bittert, smertefullt
Eksempel
smile
sårt
;
han angret sårt på valget
brukt som adverb: i stor grad
;
inderlig
(2)
Eksempel
de trenger
sårt
en seier
;
vente
sårt
på noen
Faste uttrykk
sårt tiltrengt
svært eller helt nødvendig
huset fikk et sårt tiltrengt malingsstrøk
Artikkelside
strandsnipe
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
liten vadefugl med kort hals og korte ben av
snipefamilien
;
Tringa hypoleucos
Artikkelside
siter
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
opphavlig
fra
gresk
kithara
;
samme opprinnelse som
gitar
Betydning og bruk
strengeinstrument
uten hals og med fem melodistrenger og en rekke akkompagnementstrenger
Artikkelside
kolli
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
italiensk
collo
‘pakke’, opprinnelig ‘nakkebør, hals’
Betydning og bruk
enkelt stykke frakt-
eller
reisegods
;
jamfør
gods
(3)
Eksempel
sende tre
kolli
med flyet
Artikkelside
bryst
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
brjóst
Betydning og bruk
kroppsdel mellom hals og mage
Eksempel
ha hår på
brystet
;
ha vondt i
brystet
;
ut med
brystet
, inn med magen
bryststykke
(1)
på slakt
;
bringe
(
1
I
, 4)
;
jamfør
oksebryst
del av klesplagg som dekker
brystet
(
1
I)
;
jamfør
skjortebryst
kortform av
brystsvømming
Eksempel
ta sølv på 200 m bryst
Faste uttrykk
falle tungt for brystet
være vanskelig å akseptere
denne uttalelsen falt mange tung for brystet
slå seg for brystet
uttrykke sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet
hun slo seg for brystet av sorg
uttrykke selvtillit og selvtilfredshet
han slår seg for brystet og triumferer
slå seg på brystet
uttrykke stolthet eller styrke
de er lei av politikere som slår seg på brystet over satsingen på politiet
Artikkelside
brystkasse
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kroppsdel mellom hals og mage
;
bryst
(1)
Eksempel
dempe ballen på brystkassa
;
brystkassa senker og hever seg
del av
skjelettet
som omslutter
brysthulen
Artikkelside
bringe
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bringa
Betydning og bruk
fremste del av brystet på visse dyr
Eksempel
skuddet traff bjørnen i bringa
kroppsdel mellom hals og bukhule på menneske
;
bryst
(1)
;
brystkasse
Eksempel
være bred over bringa
;
hjertet dunker hardt i bringa
i overført betydning:
hjerte
(2)
,
sinn
(1)
Eksempel
skuffelsen sved i bringa
kjøtt fra brystet på dyr
Eksempel
bruke bringe av oksekjøtt til kjøttgryter
del av klesplagg som dekker brystet
Eksempel
en bunadsskjorte med sølje på bringa
Artikkelside
med krum hals
Betydning og bruk
med stor kraft og sterk vilje
;
Se:
hals
,
krum
Eksempel
de gikk løs på oppgaven med krum hals
Artikkelside
i hurten og sturten
Betydning og bruk
brått og uten forberedelse
;
i hui og hast
,
over hals og hode
;
Se:
hurten
,
sturten
Eksempel
hun skrev brevet i hurten og sturten
Artikkelside
Nynorskordboka
79
oppslagsord
gag
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
gag-
i
samansetningar
;
samanheng
med
gane
(
1
I)
Tyding og bruk
som står bøygd attover
;
bakoverbøygd,
krum
Døme
gag hals
;
gag ljå
kåt
,
kipen
;
munter
Artikkelside
krum
adjektiv
Vis bøying
Opphav
lågtysk
Tyding og bruk
som lagar ein boge
;
bøygd
Døme
krum nase
;
synsranda er krum
om rygg, person: bøygd
;
kruksen
Faste uttrykk
med krum hals
med stor kraft og sterk vilje
vi gjekk laus på problemet med krum hals
Artikkelside
strandsnipe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
liten vadefugl med kort hals og korte bein av
snipefamilien
;
Tringa hypoleucos
Artikkelside
siter
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
sitˊter
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
gresk
kithara
;
same opphav som
gitar
Tyding og bruk
strengeinstrument
utan hals og med flat botn, fem melodistrenger og ei rad akkompagnementstrenger
Artikkelside
trakt
2
II
,
trekt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
,
frå
mellomalderlatin
;
opphavleg av
latin
trajicere
‘slå frå eit fat over i eit anna’
Tyding og bruk
kjegleforma hol reiskap med tut nedst, brukt til å føre væske over på flasker eller liknande med smal hals
Døme
helle saft i flaska gjennom ei trakt
hol gang eller passasje som minner om ei
trakt
(
2
II
, 1)
Artikkelside
skulder
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
Tyding og bruk
del av menneskekroppen mellom overarm og hals
;
aksel
(
1
I
, 1)
Døme
slengje kåpa over skuldrene
;
vere brei over skuldrene
;
kike seg over skuldra
i overført tyding: i uttrykk for byrd
eller
ansvar
Døme
ha mykje ansvar på skuldrene sine
;
ei tung byrd fall frå skuldrene mine
del av klesplagg som dekkjer skuldrene
Døme
jakka var litt stor i skuldrene
smalt felt eller kant mellom veg og gøft
som etterledd i ord som
vegskulder
Faste uttrykk
få ei kald skulder
møte lite forståing
få klapp på skuldra
få ros
høge skuldrer
det å vere overspent og stressa
begge laga spelar med høge skuldrer
;
det gjeld å roe seg ned og ikkje ha høge skuldrer
låge skuldrer
tilstand med avslappa haldning
dei går til kampen med låge skuldrer
;
ha låge skuldrer sjølv om ting ikkje blir som ein har tenkt
senke skuldrene
slappe av
no kan eg endeleg ta meg ein kopp kaffi og senke skuldrene
sjå seg over skuldra
følgje med på kva som skjer rundt ein
stå skulder ved skulder
stå saman
;
vere samde
trekkje på skuldrene
vise likesæle
;
dra på akslene
Artikkelside
sår
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sárr
Tyding og bruk
som er vond, svidande og øm, ofte på grunn av skade, infeksjon
eller liknande
;
som
verkjer
og gjev smerte
Døme
ha sår hals
;
såre hender
;
raude og såre auge
;
føtene var såre etter den lange turen
som er prega av sjeleleg smerte, liding eller sorg
Døme
høyre sår gråt
;
såre hikst
;
ein sår saknad
som lett blir
fornærma
(1)
eller
snurt
(
2
II)
;
nærtakande
;
jamfør
hårsår
(2)
Døme
ha lett for å bli sår
brukt som
adverb
: bittert, smertefullt
Døme
smile sårt
;
ho angra sårt på det ho gjorde
brukt som
adverb
: i stor grad
;
inderleg
(2)
Døme
begge laga treng sårt å vinne i dag
;
vente sårt på nokon
Faste uttrykk
sårt tiltrengd
særs eller heilt naudsynt
bygget fekk ei sårt tiltrengd oppussing
Artikkelside
sturten
substantiv
ubøyeleg
Opphav
truleg av
nederlandsk
met horten en stooten
‘med rykk og støyt’
Faste uttrykk
i hurten og sturten
brått og utan førebuing
;
i hui og hast
,
over hals og hovud
dei laut flytte i hurten og sturten
Artikkelside
bringe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bringa
Tyding og bruk
fremste del av brystet på visse dyr
Døme
skotet råka bjørnen i bringa
kroppsdel mellom hals og bukhole på menneske
;
bryst
(1)
;
brystkasse
(1)
Døme
ha vondt i bringa
;
vere brei over bringa
;
ha hår på bringa
i overført tyding:
hjarte
(2)
,
hug
(
1
I
, 1)
Døme
bli varm i bringa
;
ord som svir i bringa
kjøt av brystet på dyr
Døme
bringe av storfe
del av klesplagg som dekkjer brystet
Døme
ei sølje i bringa på halskledet
Faste uttrykk
falle tungt for bringa
ha motvilje mot
;
falle tungt for brystet
slå seg for bringa
uttrykkje sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet
;
slå seg for brystet
(1)
dei reiv seg i kleda og slo seg for bringa
uttrykkje at ein er tilfreds med seg sjølv
;
slå seg for brystet
(2)
dei slår seg for bringa og påstår at dei er best
slå seg på bringa
uttrykkje styrke og sjølvtillit
;
slå seg på brystet
dei kan slå seg på bringa etter nok ein siger
Artikkelside
hurten
substantiv
ubøyeleg
Opphav
truleg av
nederlandsk
met horten en stooten
‘med rykk og støyt’
Faste uttrykk
i hurten og sturten
brått og utan førebuing
;
i hui og hast
,
over hals og hovud
dei laut flytte i hurten og sturten
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100