Bokmålsordboka
gitar
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en gitar | gitaren | gitarer | gitarene |
Uttale
gitaˊrOpphav
gjennom spansk guitarra, fra gresk kithara; samme opprinnelse som siterBetydning og bruk
flatbunnet instrument med seks strenger til å slå på med fingrene eller med et plekter
Eksempel
- akkompagnere seg selv på gitar;
- spille klassisk gitar
- som etterledd i ord som
- bassgitar
- elgitar
- kassegitar