Avansert søk

106 treff

Bokmålsordboka 73 oppslagsord

pengespill, pengespell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

spill der en satser penger i håp om å vinne tilbake en større sum
Eksempel
  • ulovlige pengespill

tenne

verb

Opphav

mellomnorsk tenda; jamfør norrønt tendra

Betydning og bruk

  1. få noe til å brenne
    Eksempel
    • tenne bål;
    • tenne en fyrstikk;
    • tenne fyr på noe;
    • hun tente seg en sigarett
  2. skru på elektrisk lys
    Eksempel
    • tenne en fyrlykt;
    • tenne taklampa;
    • gatelysene tennes kl 19
  3. få en sprengladning til å gå av
    Eksempel
    • tenne fyrverkeri;
    • tenne en bombe
  4. aktivere tenning (2)
    Eksempel
    • motoren tente på første forsøk
  5. gjøre oppglødd og engasjert
    Eksempel
    • la seg tenne av ideen
  6. bli eller gjøre seksuelt opphisset
    Eksempel
    • kjærtegnene tente ham;
    • de tente hverandre umiddelbart
  7. vekke til live
    Eksempel
    • tenne gnisten i laget;
    • budskapet tente et håp i øynene deres

Faste uttrykk

  • tenne opp
    lage ild
    • tenne opp i peisen
  • tenne på
    • starte brann
      • kirken ble forsøkt tent på
    • bli oppglødd, føle seg tiltrukket av
      • tenne på muskuløse kropper;
      • sjefen tente på ideen
  • tenne på alle pluggene
    bli eitrende sint

tegne til

Betydning og bruk

gir håp om;
ser ut til å ville bli;
Se: tegne
Eksempel
  • det tegner til å bli en stille helg

greie seg

Betydning og bruk

Se: greie
  1. være nok
    Eksempel
    • takk, det greier seg;
    • vi sender blomster og konfekt, det får greie seg
  2. klare seg
    Eksempel
    • greie seg godt;
    • de greier seg selv;
    • hun ville greid seg uten deg;
    • legen har håp om at han vil greie seg

være ved godt mot

Betydning og bruk

ha godt håp;
se lyst på situasjonen;
Se: mot

ennå er ikke alle jomsvikinger døde

Betydning og bruk

(etter Snorre) ennå er det håp;

begrunne

verb

Uttale

begrunˊne

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • begrunne en avgjørelse;
  • begrunne oppsigelsen;
  • hvordan vil du begrunne det?
  • begrunne et vedtak;
  • antakelsen er dårlig begrunnet i forskning;
  • særavgifter som er begrunnet med fordelingshensyn
  • brukt som adjektiv:
    • utarbeide et begrunnet forslag;
    • ha en begrunnet mistanke om noe;
    • ha et begrunnet håp om at det skal gå bra

greie 3

verb

Opphav

norrønt greiða; av grei og beslektet med re (2

Betydning og bruk

  1. få i orden;
    Eksempel
    • greie garn;
    • greie med noe
  2. være i stand til;
    klare, mestre, orke
    Eksempel
    • jeg greier det ikke;
    • jeg greier ikke mer mat;
    • greie eksamen
  3. gjøre opp;
    betale
    Eksempel
    • greie avdragene sine
  4. Eksempel
    • greie på hesten

Faste uttrykk

  • greie opp i
    ordne opp i;
    takle, løse
    • de må selv greie opp i konfliktene
  • greie seg
    • være nok
      • takk, det greier seg;
      • vi sender blomster og konfekt, det får greie seg
    • klare seg
      • greie seg godt;
      • de greier seg selv;
      • hun ville greid seg uten deg;
      • legen har håp om at han vil greie seg
  • greie ut
    gjøre sak eller emne forståelig;
    utrede (1)
    • greie ut en sak
  • greie ut om
    legge ut om;
    forklare
    • greie ut om kostnadene

fortrøstningsfull

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gir håp (1) eller trøst
    Eksempel
    • boka er sympatisk og fortrøstningsfull;
    • en fortrøstningsfull historie
    • brukt som adverb:
      • han smiler fortrøstningsfullt til elevene
  2. Eksempel
    • fortrøstningsfulle handlinger

forjettet, forjetta

adjektiv

Betydning og bruk

gledelig lovet;
lengtet etter;

Faste uttrykk

  • det forjettede land
    • landet Gud lovet Israelsfolket i Det gamle testamente i Bibelen
      • Moses hadde en visjon om det forjettede land
    • i overført betydning: sted eller tilstand en lengter etter eller setter stort håp til
      • søke lykken i det forjettede land på andre siden av Atlanterhavet

Nynorskordboka 33 oppslagsord

von 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ván, (v)ón

Tyding og bruk

  1. det at ein ventar eller ynskjer seg noko godt;
    det å sjå fram til at noko godt eller tenleg skal hende;
    Døme
    • svaret hennar kveikte voner for han;
    • gjere seg falske voner;
    • vi set vona vår til ungdomen;
    • dei har von om å få opphald i landet
  2. det at noko er rimeleg, truleg eller tenkjeleg
    Døme
    • det er von og inga visse;
    • det er von det blir sein vår
  3. noko som det knyter seg lyse framtidsutsikter til
    Døme
    • det er vår von at denne avtalen vil vare i mange år

Faste uttrykk

  • leve i vona
    trøyste seg med at det vil bli bra i framtida
  • på alle voner
    for å vere heilt trygg
  • på vona
    på slump;
    på lykke og fromme
    • gå gatelangs på vona
  • vones før
    før ein ventar det;
    heller snart
    • det kan skje vones før
  • våga vona
    late det stå til

uttrykkje, uttrykke

uttrykkja, uttrykka

verb

Opphav

etter tysk; frå fransk exprimer

Tyding og bruk

  1. meddele språkleg eller på anna vis;
    ytre, seie, formulere
    Døme
    • uttrykkje stor takk;
    • uttrykkje kva ein meiner;
    • dei uttrykte si misnøye;
    • valet uttrykkjer folkeviljen;
    • gjennom kunsten uttrykkjer ho at det finst håp
  2. fastsetje med ein verdi eller eit mål
    Døme
    • finn lengda uttrykt i meter

Faste uttrykk

  • uttrykkje seg
    ordleggje seg;
    formulere noko munnleg eller skriftleg
    • uttrykkje seg klart;
    • måten ein uttrykkjer seg på

svinne

svinna

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

bli borte;
Døme
  • det siste lysglimtet svann;
  • alt håp er svunne
  • brukt som adjektiv:
    • dei fann spor frå ei svunnen tid;
    • svunne kulturar

Faste uttrykk

  • svinne hen/bort
    gradvis bli borte;
    bli mindre;
    minke (1)
    • kornet tørkar og svinn hen;
    • kreftene svann sakte bort
  • svinne inn
    bli mindre;
    skrumpe inn
    • bestemora svann inn

lulle

lulla

verb

Opphav

jamfør lalle; lydord

Tyding og bruk

syngje, nynne eller sulle, særleg for å få eit barn til å sove;
Døme
  • lulle barnet i søvn

Faste uttrykk

  • lulle seg inn i
    slå seg til ro med;
    dysse seg inn i (til dømes falske håp)

love 3

lova

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lofa; samanheng med lov (2

Tyding og bruk

  1. gje lovnad om;
    seie seg villig til
    Døme
    • love nokon noko;
    • love å gjere noko;
    • love å vere snill;
    • love hjelp;
    • love for mykje;
    • halde det ein lovar
  2. sjå ut til å bli, gje varsel eller håp om;
    jamfør lovande
    Døme
    • dette lovar godt
  3. Døme
    • eg lovar at dette skal bli siste gongen;
    • han lova for at sanninga skulle kome fram

Faste uttrykk

  • det lova landet
    det landet som var lova israelittane, lykkeleg endetilstand
  • love seg bort
    • binde seg til teneste eller liknande
    • trulove seg (til nokon)
  • love ut
    gje ein (offentleg) lovnad om

lysegrøn, lysgrøn, ljosgrøn

adjektiv

Tyding og bruk

som har lys grøn farge
Døme
  • lysegrønt nysprotte lauv

Faste uttrykk

  • håpet er lysegrønt
    brukt for å uttrykkje at det er viktig å vere optimistisk og full av håp

jomsviking

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt jómsvíkingr

Tyding og bruk

viking frå vikingborga Jomsborg, truleg på øya Wollin ved munninga av Oder

Faste uttrykk

  • enno er ikkje alle jomsvikingar døde
    (etter Snorre) enno er ikkje alt tapt; enno er det håp

håp

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk hope

Tyding og bruk

  1. ynske eller tru på at noko godt blir røyndom;
    god sjanse;
    Døme
    • gje opp håpet;
    • setje sitt håp til nokon;
    • det finst ikkje håp for deg;
    • dei har eit håp om at behandlinga skal fungere
  2. person som ein ventar at skal gjere det bra;
    Døme
    • du er håpet vårt i konkurransen

Faste uttrykk

  • leve i håpet
    trøyste seg med at det vil bli bra i framtida

glimt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av glimte

Tyding og bruk

  1. brå, kort lysning;
    Døme
    • eit glimt av lys;
    • ha eit glimt i auget
  2. kortvarig inntrykk, skimt, gløtt
    Døme
    • sjå eit glimt av byen;
    • få eit glimt av korleis det kunne vore;
    • vise nokre glimt frå Peru
  3. Døme
    • eit glimt av håp;
    • ho sa det med eit glimt av humor

Faste uttrykk

  • med eit glimt i auget
    med ein humoristisk undertone
    • ho sa det med eit glimt i auget

ørvæn

adjektiv

Opphav

norrønt ørvænn ‘utan håp’; av ør-

Tyding og bruk

  1. lei av å vente;
    vonlaus;
    utan håp;
    motlaus
  2. vanskeleg, ille;
    snautt mogleg