Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
337 treff

Bokmålsordboka 171 oppslagsord

stillingsenergi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

energi som er til stede på grunn av krefter mellom legemer eller spenninger i legemer;
til forskjell fra bevegelsesenergi
Artikkelside

trøtt, trett

adjektiv

Opphav

norrønt þreyttr, av þreyta ‘utmatte’

Betydning og bruk

  1. tom for krefter og energi;
    Eksempel
    • bli trøtt og sliten av arbeidet;
    • være trøtt i beina etter den lange gåturen
  2. som kjenner trang til å sove;
    Eksempel
    • bli trøtt av medisinene;
    • et trøtt smil;
    • ha trøtte øyne;
    • filmen gjorde ham så trøtt at han sovnet
  3. som har gått lei noe;
    Eksempel
    • være trøtt av skolen;
    • hun er trøtt av det ensformige livet sitt
  4. som gjør en trøtt (2);
    Eksempel
    • se på noen trøtte greier på tv;
    • en trøtt klisjé

Faste uttrykk

  • gå trøtt
    miste interessen
    • hun gikk etterhvert trøtt av ham
Artikkelside

elektromagnetisk stråling

Betydning og bruk

overføring av energi med elektromagnetiske bølger;
Eksempel
  • synlig lys er eksempel på elektromagnetisk stråling
Artikkelside

stråling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

energioverføring gjennom elektromagnetiske bølger eller partikler

Faste uttrykk

  • elektromagnetisk stråling
    overføring av energi med elektromagnetiske bølger
    • synlig lys er eksempel på elektromagnetisk stråling
  • infrarød stråling
    elektromagnetisk stråling med bølgelengde mellom 0,7 mikrometer og ca. 1 millimeter;
    varmestråling
  • ioniserende stråling
    stråling av fotoner eller partikkelstråling med stor nok energi til å ionisere et atom eller molekyl
  • kosmisk stråling
    samling partikler fra et sted utenfor jorda som treffer atmosfæren med svært høy fart
  • radioaktiv stråling
    stråling fra atomkjerne som kan være helseskadelig
    • radioaktiv stråling førte til at området ble ubeboelig
Artikkelside

utladet, utlada, utladd

adjektiv

Betydning og bruk

  1. tømt for energi
    Eksempel
    • et utladet batteri
  2. i overført betydning: tappet for energi og krefter
    Eksempel
    • en totalt utladet løper kom i mål;
    • mentalt utladet
Artikkelside

utløsning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å sette eller bli satt i virksomhet;
    det å utløse eller bli utløst;
    Eksempel
    • få utløsning for sin energi;
    • utløsning av skred
  2. det å løse ut (1) eller løse inn;
    Eksempel
    • utløsning av aksjonær
  3. Eksempel
    • seksuell utløsning
Artikkelside

utløp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å renne vekk;
    mulighet for å renne vekk
    Eksempel
    • skaffe det oppdemte vannet utløp
  2. sted der noe renner ut;
    os, munning
    Eksempel
    • ved utløpet av Glomma
  3. lei ut i åpent farvann
    Eksempel
    • skuta sank midt i utløpet
  4. endepunkt i tid
    Eksempel
    • ved utløpet av fristen
  5. mulighet til å utfolde seg
    Eksempel
    • få utløp for sin energi i givende arbeid
Artikkelside

piff 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av piff (3

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette piff på maten
  2. Eksempel
    • miste piffen;
    • tapet tok piffen ut av dem
Artikkelside

energigjenvinning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gjenvinning (1) av (varme)energi av for eksempel forbrenning av restavfall eller spillvarme
Eksempel
  • mye av avfallet vårt går til energigjenvinning
Artikkelside

utbrenthet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

tilstand der en er tappet for energi for eksempel på grunn av fra høyt arbeidspress og andre stressfaktorer;
det å være utbrent (2)
Artikkelside

Nynorskordboka 166 oppslagsord

segl 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt segl

Tyding og bruk

  1. stor duk (1), ofte trekanta eller firkanta, som er festa i ei mast (1) eller liknande på ein båt, eit skip eller anna fartøy, og som fangar vinden og driv fartøyet framover
    Døme
    • vinden fylte segla
  2. utspent duk eller presenning som skal fange opp noko, eller som skal verne mot noko

Faste uttrykk

  • berge/stryke/reve segl
    • ta inn segla eller minske storleiken på segla på eit fartøy
      • mannskapet reva segla;
      • vi må berge segla i dette vêret;
      • dei strauk segla for å få kontroll over skipet
    • setje ned tempoet, bremse
  • for fulle segl
    • med alle segla heiste og dermed i høg fart
      • skonnerten kom mot oss for fulle segl
    • med stor fart, kraft og energi
      • julesalet går for fulle segl
  • setje alle segl til
    • ha alle segla heiste og dermed segle i stor fart
    • setje alle krefter inn;
      setje alle klutar til
      • dei har sett alle segl til for å stoppe fråflytjinga
  • setje segl
    • heise segla på eit fartøy opp sånn at det kan segle
    • setje i gang, starte
  • ta rev i segla
    • trekkje felt i eit segl ned mot bommen for å få mindre seglflate
    • gå meir varsamt fram;
      moderere seg
  • under segl
    på reise;
    undervegs
    • fullriggaren var under segl mot fjerne strender
  • vind i segla
    medgang;
    suksess
    • firmaet har vind i segla for tida
Artikkelside

stillingsenergi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

energi som er til stades på grunn av krefter mellom lekamar eller spenningar i lekamar;
til skilnad frå rørsleenergi
Artikkelside

fissil 2

adjektiv

Opphav

gjennom engelsk, frå latin; samanheng med fisjon

Tyding og bruk

  1. om atomkjerne: som lèt seg kløyve
  2. om energi: som kjem av atomkjernekløyving
Artikkelside

stråling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

energioverføring gjennom elektromagnetiske bølgjer eller partiklar

Faste uttrykk

  • elektromagnetisk stråling
    overføring av energi med elektromagnetiske bølgjer
    • synleg lys er døme på elektromagnetisk stråling
  • infraraud stråling
    elektromagnetisk stråling med bølgjelengd mellom 0,7 mikrometer og ca. 1 millimeter;
    varmestråling
  • ioniserande stråling
    stråling av foton eller partikkelstråling med stor nok energi til å ionisere eit atom eller molekyl
  • kosmisk stråling
    samling partiklar frå ein stad utanfor jorda som treffer atmosfæren med svært høg fart
  • radioaktiv stråling
    stråling frå atomkjerne som kan vere helseskadeleg
    • radioaktiv stråling førte til at området vart ubueleg
Artikkelside

fri 2

adjektiv

Opphav

av lågtysk vri

Tyding og bruk

  1. om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
    Døme
    • frie borgarar;
    • innbyggjarane er frie;
    • landet har ein fri riksskipnad;
    • den frie verda;
    • frie val
  2. politisk sjølvstyrt;
    uavhengig
    Døme
    • eit fritt land;
    • eitt fritt folk;
    • den frie pressa
  3. verna av lova;
    trygg for åtak
    Døme
    • ha fritt leide
  4. ikkje innesperra eller i fangenskap
    Døme
    • på fri fot
    • brukt som adverb
      • sleppe fri;
      • setje nokon fri
  5. utan stengsel eller hinder (for ferdsel, rørsle, sikt eller liknande)
    Døme
    • fritt armslag;
    • fritt farvatn;
    • fri bane;
    • fritt utsyn;
    • på fri mark;
    • i Guds frie natur
    • brukt som adverb
      • puste fritt;
      • vekse fritt;
      • falle fritt;
      • garden ligg fritt til
  6. ikkje kontrollert eller regulert (av det offentlege);
    tillaten for alle;
    Døme
    • fri konkurranse;
    • den frie marknaden;
    • fritt fiske;
    • fritt tilgjenge;
    • fritt ord
  7. ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete eller liknande;
    Døme
    • fri oppseding;
    • fri rytme;
    • fri assosiasjon;
    • fri fantasi;
    • fri kjærleik
    • brukt som adverb
      • fritt omsett etter tysk
  8. utan særleg påverknad eller omsyn av noko slag;
    Døme
    • ha fritt val;
    • av fri vilje;
    • den frie viljen;
    • på fritt grunnlag;
    • fri utvikling
    • brukt som adverb
      • kunne velje fritt;
      • stille nokon fritt;
      • stå heilt fritt
  9. utan særleg tvang, restriksjonar eller liknande
    Døme
    • leve eit fritt liv
    • brukt som adverb
      • ha det fritt på jobben
  10. lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
    Døme
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • vere fri og frank
  11. trygg, open og direkte;
    Døme
    • ha eit fritt blikk;
    • føre eit fritt språk;
    • det rådde ein fri tone i laget;
    • vere fri av seg;
    • får eg vere så fri å …
    • brukt som adverb
      • dette meiner eg fritt;
      • snakke fritt ut
  12. som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter;
    friteken, unnateken
    Døme
    • ta seg fri frå skulen;
    • ha fri frå jobben;
    • eg vil be meg fri;
    • sleppe fri frå militæret
  13. som unngår;
    som er spart for;
    Døme
    • gå fri all sut;
    • fri for angst;
    • bli fri sjukdomen
  14. ikkje skyldig eller innblanda;
    jamfør frikjenne
    Døme
    • kjenne nokon fri;
    • dømme nokon fri
  15. som er utan;
    Døme
    • vere fri for mat;
    • det er fritt for mus no;
    • boka er fri for humor
  16. brukt som etterledd i samansetningar: utan fare for;
    trygg, sikker
  17. Døme
    • fri kost og losji;
    • fri skyss
    • brukt som adverb
      • få boka fritt tilsend
  18. i fysikk og kjemi: som ikkje er bunden til noko;
    ikkje i sambinding
    Døme
    • frie elektron;
    • fri energi

Faste uttrykk

  • det er ikkje fritt for
    ein kan ikkje nekte for
    • det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
  • frie hender
    full handlefridom
    • ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
  • fritt fall
    • fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
    • rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje eller liknande
      • verdsøkonomien var i fritt fall
  • gå fri
    sleppe straff;
    sleppe unna
  • ha ryggen fri
    • vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    • vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • i det fri
    utandørs
    • frukost i det fri
  • ikkje vere fri for
    måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
    • han er ikkje fri for å vere tjuvaktig
Artikkelside

solfangar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. dekke av gjennomsynleg materiale som blir plassert over planter på friland for å framskunde veksten og auke avlinga
    Døme
    • solfangaren gjev høgare veksttemperatur og tidlegare avlingar
  2. innretning i system som fangar opp energi frå solvarmen
Artikkelside

utladd

adjektiv

Tyding og bruk

  1. tømd for elektrisitet
    Døme
    • eit utladd batteri
  2. i overført tyding: tappa for energi og krefter
    Døme
    • hen var totalt utladd etter løpet;
    • mentalt utladd
Artikkelside

energigjenvinning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gjenvinning (1) av (varme)energi, til dømes frå brenning av restavfall eller spillvarme
Døme
  • varmen blir laga av energigjenvinning frå søppel
Artikkelside

utbrentheit, utbrendheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tilstand der ein er tappa for energi til dømes frå høgt arbeidspress og andre stressfaktorar;
det å vere utbrend (2)
Artikkelside

utbrend, utbrent

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er heilt øydelagd av eld;
    Døme
    • utbrende bilar
  2. i overført tyding: tappa for energi og arbeidsevne;
    Døme
    • kjenne seg utbrend og overarbeidd;
    • han vart sjukemeld fordi han var utbrend
Artikkelside