Bokmålsordboka
utbrenthet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utbrenthet | utbrentheten | utbrentheter | utbrenthetene |
| hunkjønn | ei/en utbrenthet | utbrentheta | ||
Betydning og bruk
tilstand der en er tappet for energi for eksempel på grunn av fra høyt arbeidspress og andre stressfaktorer;
det å være utbrent (2)