Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
53 treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

stankelbein, stankelben

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

trolig av danske dialekter stankle ‘gå ustøtt’; sammenheng med stange

Betydning og bruk

familie av store mygg (1) med lange bein;
Artikkelside

gramnegativ

adjektiv

Opphav

første ledd etter navnet til den danske legen H.C.J. Gram, 1853-1938

Betydning og bruk

om bakterier: som er motstandsdyktige mot antibiotiske legemidler;
i motsetning til grampositiv
Eksempel
  • multiresistens øker sterkt i gruppa gramnegative bakterier
Artikkelside

jomsviking

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt jómsvíkingr

Betydning og bruk

viking på den danske vikingborgen Jomsborg, trolig på øya Wollin ved munningen av Oder

Faste uttrykk

  • ennå er ikke alle jomsvikinger døde
    (etter Snorre) ennå er det håp
Artikkelside

stavnsbånd, stavnsband

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk

Betydning og bruk

særlig om eldre danske forhold: forpliktelse til i kortere eller lengre tid ikke å forlate sitt hjemsted
Artikkelside

bohrium

substantiv intetkjønn

Uttale

boˊrium

Opphav

etter navnet til den danske atomfysikeren Niels Bohr, 1885–1962

Betydning og bruk

kunstig framstilt radioaktivt grunnstoff (1) med atomnummer 107;
kjemisk symbol Bh
Artikkelside

kaospilot

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet på den danske utdanningsinstitusjonene KaosPiloterne i Århus

Betydning og bruk

person som er ansatt i bedrift, institusjon eller lignende for å fremme kreativitet og nyskaping
Eksempel
  • en kaospilot ansetter du hvis du ser behov for at bedriften må gjøre noe annet i framtiden enn i dag
Artikkelside

originalspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

språk som opprinnelig er brukt i et verk, for eksempel en bok eller en film
Eksempel
  • lese svenske og danske bøker på originalspråket
Artikkelside

gen

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk, først brukt av den danske arveforskeren W. Johannsen, 1857–1927; beslektet med genus

Betydning og bruk

del av et kromosom som arveegenskapene er knyttet til;
Artikkelside

høyre 2, høgre 2

substantiv intetkjønn

Opphav

etter fransk betegnelse på de kongetro, som i den franske riksforsamlingen i 1789 satt til høyre for presidenten

Betydning og bruk

(navn på) politisk parti, gruppe eller retning med et konservativt idégrunnlag;
Eksempel
  • det danske høyre;
  • stemme Høyre
Artikkelside

jøde

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt júði; av latin iudaeus ‘jødisk’, etter oldtidens Iudea ‘Judea’

Betydning og bruk

  1. etterkommer av et semittisk (2 folk som i oldtiden bodde i Palestina
  2. person som hører til det mosaiske trossamfunn eller bekjenner seg til den jødiske religionen
    Eksempel
    • norske og danske jøder;
    • jøder har status som én av de fem nasjonale minoritetene i Norge
Artikkelside

Nynorskordboka 28 oppslagsord

monark

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk; jamfør mon- og -ark

Tyding og bruk

  1. Døme
    • den danske monarken
  2. sommarfugl i familien Nymphalidae;
    Danaus plexippus
Artikkelside

kaospilot

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet på den danske utdanningsinstitusjonen KaosPiloterne i Århus

Tyding og bruk

person som er tilsett i bedrift, institusjon eller liknande for å fremje kreativitet og nyskaping
Døme
  • ein hadde trunge meir enn éin kaospilot for å få dette prosjektet til å ta av
Artikkelside

tiske

tiska

verb

Opphav

kanskje lydord eller kanskje omlaging av tuske i det danske uttrykket: hviske og tuske

Tyding og bruk

Døme
  • dei tiskar bak ryggen på han
Artikkelside

krone 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lågtysk og latin corona ‘krans, ring’; frå gresk opphavleg ‘noko krumma’

Tyding og bruk

  1. ring- eller hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
    Døme
    • kongen hadde krone på hovudet;
    • brura er pynta med krone og sølv
  2. Døme
    • gjere krav på krona;
    • krona åtte mykje jord
  3. topp(del), øvste punkt
    Døme
    • setje krone på ei tann
  4. Døme
    • ein hjort med krone
  5. Døme
    • barbere håret på krona
  6. indre krans av blad på blomsterdekke
    Døme
    • blomsteren har raude blad på toppen av krona
  7. greiner og blad på tre med høg, naken stamme
    Døme
    • treet er tett i krona
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. mynteining i Skandinavia og på Island;
    forkorta kr
    Døme
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale tusen kroner;
    • danske kroner
  10. Døme
    • krona trilla over golvet
  11. myntside med bilete av ei krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • krona på verket
    det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
    • setje krona på verket med å vinne cupfinalen
Artikkelside

kongepar

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

konge eller dronning med ektefelle
Døme
  • det norske, svenske og danske kongeparet
Artikkelside

juske

juska

verb

Opphav

i tyding 1–2 truleg samanheng med jyde, i tyding 3 truleg samanheng med lyge

Tyding og bruk

  1. tale framandvore, knote, danske
  2. tale lågt og utydeleg;
  3. (små)lyge, skrøne (2
    Døme
    • han juskar og lyg
Artikkelside

riksmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

av riks- og mål (2

Tyding og bruk

  1. målform som blir brukt (som norm) overalt i eit land;
    offisielt språk;
  2. frå slutten av 1800-talet: nemning på den norske språkforma som utvikla seg ved ei blanding av norske og danske element, etter 1929 avløyst av bokmål (2)
  3. rettskrivingsnorm som Riksmålsforbundet har utarbeidd;
    til skilnad frå bokmål (2)
Artikkelside

gramnegativ

adjektiv

Opphav

første ledd etter namnet til den danske legen H.C.J. Gram, 1853–1938

Tyding og bruk

om bakteriar: som har motstandsevne mot antibiotiske legemiddel;
i motsetnad til grampositiv
Døme
  • infeksjonar som kjem av grampositive og gramnegative bakteriar
Artikkelside

frilynne, frilynde

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fri (2

Tyding og bruk

frilynt sinnelag eller innstilling;
Døme
  • det danske frilynnet
Artikkelside

jøde

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt júði; av latin iudaeus ‘jødisk’, etter oldtidas Iudea ‘Judea’

Tyding og bruk

  1. etterkomar av eit semittisk (2 folk som i oldtida budde i Palestina
  2. person som høyrer til det mosaiske trussamfunnet eller vedkjenner seg den jødiske religionen
    Døme
    • norske og danske jødar;
    • jødar har status som éin av dei fem nasjonale minoritetane i Noreg
Artikkelside
Side 1 av 3