Bokmålsordboka
jøde
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en jøde | jøden | jøder | jødene |
Opphav
norrønt júði; av latin iudaeus ‘jødisk’, etter oldtidens Iudea ‘Judea’Betydning og bruk
- etterkommer av et semittisk (2 folk som i oldtiden bodde i Palestina
- person som hører til det mosaiske trossamfunn eller bekjenner seg til den jødiske religionen
Eksempel
- norske og danske jøder;
- jøder har status som én av de fem nasjonale minoritetene i Norge