Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
42 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

matriark

substantiv hankjønn

Opphav

av latin mater, etter mønster av patriark

Betydning og bruk

  1. (eldre) kvinne som opptrer eller oppfattes som overhode i en familie eller annen gruppe;
    til forskjell fra patriark (3)
    Eksempel
    • bestemor er familiens matriark;
    • hun blir betraktet som idrettslagets matriark
  2. hunndyr som er overhode for en flokk eller mindre gruppe
    Eksempel
    • den eldste moren er elefantenes matriark
Artikkelside

tydelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. lett å tyde (2, 1);
    motsatt utydelig
    Eksempel
    • ha en tydelig skrift
    • brukt som adverb:
      • snakke tydelig
  2. lett å skille ut;
    Eksempel
    • huske noe helt tydelig;
    • gi tydelige signaler om hva som må gjøres;
    • de må bli tydeligere på hva de ønsker;
    • sommerferiene hos bestemor er blant mine tydeligste barndomsminner
    • brukt som adverb:
      • bli tydelig fornærmet;
      • det var tydelig hva hun ville
Artikkelside

være godt vant

Betydning og bruk

ha pleid å leve under gode forhold;
være bortskjemt;
Se: vant
Eksempel
  • jeg er godt vant etter å ha bodd hjemme hos bestemor
Artikkelside

vant 2

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er kommet i vane med noe
    Eksempel
    • være vant til å arbeide hardt;
    • jeg er vant med mye bråk
  2. som har erfaring;
    Eksempel
    • vante snekkere får arbeid;
    • de renser fisken med vant hånd
  3. som er alminnelig;
    som skjer ofte;
    Eksempel
    • finne sin vante plass;
    • arbeidet gikk sin vante gang

Faste uttrykk

  • være godt vant
    ha pleid å leve under gode forhold;
    være bortskjemt
    • jeg er godt vant etter å ha bodd hjemme hos bestemor
Artikkelside

sydame

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

kvinnelig syer;
Eksempel
  • bestemor var sydame
Artikkelside

rund

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; av latin rotundus, av rota ‘hjul’

Betydning og bruk

  1. med form som en sirkel, ellipse eller lignende
    Eksempel
    • en rund bordplate;
    • et rundt hull;
    • et barn med store, runde øyne
  2. med form som en kule, sylinder eller lignende
    Eksempel
    • være rund som et egg;
    • jorda er rund;
    • runde stokker
  3. Eksempel
    • en bestemor med trinne, runde armer
  4. Eksempel
    • være rund i ryggen
  5. om fisk: hel, med hode, gjeller og innmat;
    ikke sløyd
    Eksempel
    • frysing av rund fisk
  6. blid og omgjengelig;
    Eksempel
    • en rund fyr
  7. som ikke støter noen;
    som unngår problemer
    Eksempel
    • runde og ufarlige samtaler
  8. Eksempel
    • runde formuleringer;
    • runde talemåter
  9. om tall eller sum: som er delelig med 10;
    avrundet
    Eksempel
    • sende en rund sum;
    • feire runde år
  10. Eksempel
    • musikk med runde klanger og bedagelige rytmer
  11. om smak: fyldig (4)
    Eksempel
    • vinen er rund i smaken

Faste uttrykk

  • ligge rund
    ligge fullt påkledd
  • med rund hånd
    rikelig, raust
    • dele ut ros med rund hånd
  • rund i kantene
    tolerant og medgjørlig;
    romslig (2)
  • rundt regnet
    omtrent
Artikkelside

skaut

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skaut, opprinnelig ‘noe som skyter fram’; beslektet med skyte

Betydning og bruk

tørkle brukt som hodeplagg
Eksempel
  • bestemor brukte skaut til bunaden
Artikkelside

papegøye

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fransk og spansk; fra arabisk

Betydning og bruk

  1. tropisk fugl av familien Psittacidae med krokete nebb, (ofte) fargerike fjær og evne til å etterligne menneskelig tale
    Eksempel
    • papegøyer kan bli over 80 år gamle;
    • bestemor hadde en snakkende papegøye som kjæledyr
  2. person som tankeløst plaprer etter andre
    Eksempel
    • ambassadørene er papegøyer og gjentar bare regjeringens linje

Faste uttrykk

  • skyte papegøyen
    være svært heldig
Artikkelside

oldemor

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘bestemor’

Betydning og bruk

mor til en av ens besteforeldre

Faste uttrykk

  • fanden og hans oldemor
    alle onde krefter
Artikkelside

hilse

verb

Opphav

norrønt heilsa, beslektet med hel (1, heil (2; hell (1 og helse

Betydning og bruk

  1. ønske vel møtt eller farvel med ord eller bevegelse
    Eksempel
    • hilse med hånden;
    • hilse i hånden;
    • de hilste hverandre med et kyss på kinnet;
    • den fremmede hilste ‘god kveld’ da han kom inn;
    • hilse velkommen til møtet
  2. overbringe en hilsen
    Eksempel
    • hils alle kjente;
    • jeg skal hilse fra foreldrene mine;
    • jeg skulle hilse og si takk for lånet
  3. i militæret: gjøre honnør (2)
    Eksempel
    • soldaten hilste med hånden til lua
  4. Eksempel
    • du må stikke innom og hilse på oss en dag;
    • i morgen skal jeg hilse på bestemor på sykehuset
  5. Eksempel
    • bli hilst med sterkt bifall;
    • mange hilste forslaget med glede

Faste uttrykk

  • hilse på noen
    si hei til noen;
    presentere seg for noen
    • jeg hilste på den nye kjæresten hennes i dag;
    • vi hilste så vidt på henne i byen i dag
Artikkelside

Nynorskordboka 20 oppslagsord

tru 3

verb

Opphav

norrønt trúa; samanheng med tru (1 og tru (2

Tyding og bruk

  1. halde for sant eller sannsynleg;
    gå ut frå
    Døme
    • eg trur han er svensk;
    • eg er ikkje viss, men eg trur det er han;
    • du skal vite, ikkje tru;
    • alle trur eg er rik;
    • dette er berre noko du trur
  2. førestille seg;
    tenkje seg;
    meine
    Døme
    • eg trur eg prøver;
    • ingen skulle tru at ho er bestemor;
    • dette hadde eg ikkje trudd om deg;
    • han er vel ein 50 år, skulle eg tru;
    • du kan tru ho vart sint;
    • skal tru om han kjem?
    • tru godt om nokon
  3. ha tiltru til;
    lite på
    Døme
    • eg trur ikkje på det ho seier;
    • eg trudde ikkje mine eigne auge;
    • tru på det ein driv med;
    • tru på fri konkurranse;
    • trur du meg ikkje?
    • dei trudde han på hans ord;
    • han er ein svikar, tru du meg!
    • ho trur seg ikkje til å ta oppgåva
  4. vere viss på at noko guddomleg finst;
    vere kristen;
    Døme
    • tru på Gud;
    • ha vanskeleg for å tru
  5. vere overtydd om at noko overnaturleg finst
    Døme
    • tru på ufoar;
    • ungar som trur på julenissen
  6. overlate med full tillit til nokon;
    jamfør trudd
    Døme
    • tru nokon til å passe huset
  7. Døme
    • tru seg til nokon
  8. brukt i infinitiv for å uttrykkje uvisse
    Døme
    • tru om han kjem?
    • kjem han, tru?
Artikkelside

sydame

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvinneleg syar;
Døme
  • bestemor var sydame
Artikkelside

vyrdsam, vørdsam

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som syner vyrdnad (1) for noko eller nokon
    Døme
    • med vyrdsam helsing
    • brukt som adverb:
      • helse vyrdsamt på bestemor
Artikkelside

vaskebrett

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør brett (2

Tyding og bruk

  1. plate med riller til å gni vask på
    Døme
    • bestemor brukte balje og vaskebrett
  2. i overført tyding: ujamn, humpete vegbane
    Døme
    • køyre på eit skikkeleg vaskebrett av ein grusveg
  3. i overført tyding: mage med synlege musklar;
Artikkelside

oldemor

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘bestemor’

Tyding og bruk

mor til bestefar eller bestemor

Faste uttrykk

  • fanden og hans oldemor
    alle vonde krefter
Artikkelside

helse 3

helsa

verb

Opphav

norrønt heilsa; samanheng med heil (1 og hell

Tyding og bruk

  1. ynskje god dag eller farvel med ord eller rørsle
    Døme
    • helse med handa;
    • helse i handa;
    • dei helste kvarandre med ein klem;
    • helse ‘god kveld’;
    • han tok av lua og helste da han kom inn;
    • helse gjestene velkomne
  2. bere fram helsing
    Døme
    • eg skulle helse deg frå Ali;
    • hels heim!
    • du må helse alle kjende;
    • kan du helse henne og takke for lånet?
  3. i militæret: gjere honnør (2)
    Døme
    • soldaten helste med handa til lua
  4. Døme
    • du må kome innom og helse på oss ein dag;
    • i morgon skal eg helse på bestemor på sjukehuset
  5. ta imot
    Døme
    • mange helste framlegget hans med glede

Faste uttrykk

  • helse på nokon
    seie hei til nokon;
    presentere seg for nokon
    • eg helste på den nye kjærasten hennar i dag
Artikkelside

heite 2

heita

verb

Opphav

norrønt heita

Tyding og bruk

  1. ha til namn
    Døme
    • han heiter Mohamed;
    • kva heiter du?
    • ho heiter Eli etter bestemor si;
    • kva heitte firmaet du arbeidde for?
    • hovudstaden i Noreg heiter Oslo;
    • det fjellet heiter Oksskolten;
    • avisa heiter Agderposten;
    • det er så sant som eg heiter Sara
  2. Døme
    • det er noko som heiter moral;
    • det er ikkje noko som heiter vil ikkje;
    • ho er veldig interessert i alt som heiter sport;
    • dei eig ikkje det som heiter samvit;
    • jobben tappa meg for alt som heiter energi
  3. ha som (korrekt) språkleg nemning
    Døme
    • kva heiter ‘tog’ på tysk?
    • det heiter ‘nitid’, ikkje ‘nitidig’

Faste uttrykk

  • det heiter så
    folk seier at det er slik;
    slik er tradisjonen
    • det heitest så at han skal gifte seg;
    • det heiter så at ein bør gifte seg før ein får barn
  • heite seg
    bli sagt
    • det heiter seg at han drog til Amerika
  • som det heiter
    som det blir kalla;
    som det ofte blir sagt
    • ho er designar, som det heiter;
    • ærlegdom varer lengst, som det heiter
Artikkelside

godmor

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

evigung

adjektiv

Tyding og bruk

som er alltid verkar like ung
Døme
  • ei evigung bestemor
Artikkelside

oldeforelder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

forelder til bestefar eller bestemor;
jamfør oldefar og oldemor
Artikkelside