Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
235 treff

Bokmålsordboka 115 oppslagsord

balle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

samme opprinnelse som ball (1

Betydning og bruk

Artikkelside

balle 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. større kolli av lett vare (for eksempel høy eller ull) som er sammenpresset og surret med (metall)tråd eller emballert i strie eller lignende
    Eksempel
    • en balle halm;
    • pakke i baller
  2. (eldre) målenhet for papir og tekstiler
    Eksempel
    • en balle bomull veier ca. 200 kg;
    • en balle papir = 200 bøker
  3. (rund) kjøttfull legemsdel;
Artikkelside

knytte 2, knyte

verb

Opphav

norrønt knýta

Betydning og bruk

  1. lage en knute;
    binde sammen;
    feste med knute
    Eksempel
    • knytte en knute;
    • knytte slipset;
    • han knytter skolissene og går ut;
    • hun knyttet håret til en knute i nakken
  2. i overført betydning: sette eller være i forbindelse med;
    forbinde, assosiere
    Eksempel
    • hun var knyttet til instituttet i fem år;
    • de nordiske landene er knyttet nær sammen;
    • det knytter seg mange lyse minner til denne tiden
  3. i overført betydning: feste til noen med følelser
    Eksempel
    • han var sterkt knyttet til barndomshjemmet;
    • hun klarer ikke å knytte seg til noen

Faste uttrykk

  • knytte hånden
    presse fingrene inn mot håndflaten så hånden får form som en ball
  • knytte neven
    presse fingrene inn mot håndflaten så hånden får form som en ball, ofte som uttrykk for sinne;
    jamfør knyttneve
  • knytte opp
    løse opp (en knute)
    • knytte opp skolissene
  • knytte opp mot
    forbinde med
    • prosjektet er knyttet opp mot det nye senteret
  • knytte seg
    1. trekke seg sammen;
      klemme
      • leggmusklene knyttet seg;
      • det knytter seg i magen
    2. om blomsterbunn: svulme opp til kart
      • eplene knytter seg
Artikkelside

snøball

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. rund ball (1, 3) av kram snø
    Eksempel
    • kaste snøball på hverandre
  2. i overført betydning: utvikling som er vanskelig å stoppe når den først er satt i gang, og som ofte fører mer og mer med seg;
    Eksempel
    • dette var møtet som fikk snøballen til å rulle;
    • alle bidro med litt, og så begynte snøballen å rulle;
    • snøballen rullet fort da prosjektet endelig kom i gang
Artikkelside

slå en tunnel

Betydning og bruk

Se: tunnel
  1. bygge en tunnel
    Eksempel
    • slå en tunnel gjennom fjellet
  2. spille ball eller puck mellom beina på en motspiller
Artikkelside

tunnel, tunell

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk fra gammelfransk; opphavlig ‘liten tønne’

Betydning og bruk

  1. underjordisk, utgravd passasje i jord eller fjell
    Eksempel
    • veien går i tunnel under fjorden;
    • fossen er lagt i tunnel
  2. mindre hulgang, for eksempel i maskin

Faste uttrykk

  • se lys i enden av tunnelen
    situasjonen er i ferd med å bedre seg
  • slå en tunnel
    1. bygge en tunnel
      • slå en tunnel gjennom fjellet
    2. spille ball eller puck mellom beina på en motspiller
Artikkelside

tulle 2

verb

Betydning og bruk

  1. rulle , svøpe, vikle
    Eksempel
    • tulle tråden på snella
  2. floke
    Eksempel
    • skjorta var tullet sammen som en liten ball
  3. handle dumt eller planløst;
    rote omkring, surre, vase
    Eksempel
    • jeg har bare gått og tullet på jobben i dag;
    • tulle seg bort i noe ulovlig
  4. ta feil, si noe dumt
    Eksempel
    • nei, nå tuller jeg visst
  5. ikke mene alvor;
    tøyse, vase
    Eksempel
    • ikke hør på henne – hun bare tuller;
    • tulle med jentene

Faste uttrykk

  • tulle bort
    1. kaste eller sløse vekk
      • tulle bort penger
    2. rote eller somle bort
      • tulle bort nøklene
  • tulle seg bort/vekk
    gå seg vill
    • de tullet seg bort i skogen;
    • partiet har tullet seg vekk i politikken
  • tulle seg inn
    1. sette seg fast
      • tauet tullet seg inn i propellen
    2. pakke seg inn
      • tulle seg inn i et teppe
Artikkelside

stuss 3

substantiv hankjønn

Opphav

av stusse (2

Betydning og bruk

  1. tvil, nøling
    Eksempel
    • komme i stuss om noe
  2. sprett av ball
    Eksempel
    • målet kom etter en stuss fra midtbanespilleren
Artikkelside

slengball

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. tung ball i reim
  2. kasteøvelse med slengball (1)
Artikkelside

stikke 2

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga, påvirket av lavtysk steken, sticken

Betydning og bruk

  1. føre et spisst redskap inn i noe eller noen
    Eksempel
    • stikke kniven i noen;
    • stikke noen ned;
    • stikke hull på noe;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke seg på en nål;
    • hun stikker ham med nålen i foten;
    • myggen stakk som besatt
  2. gi en følelse av å bli berørt av noe spisst
    Eksempel
    • sola stakk
    • brukt som adjektiv:
      • mørke, stikkende øyne
  3. få en plutselig innskytelse
    Eksempel
    • hva var det som stakk henne?
  4. føle en plutselig smerte
    Eksempel
    • det stakk i tanna
  5. bevege, føre
    Eksempel
    • stikke hånden borti noe;
    • stikke noe til side;
    • stikke nesen ut av vinduet;
    • hun stikker papirene ned i veska;
    • han stakk til henne en pakke
  6. gå raskt, smette;
    dra, fare
    Eksempel
    • stikke bort i butikken etter noe;
    • komme stikkende;
    • røyskatten stakk inn i muren
  7. være synlig eller framstående i en viss retning fra en skjult posisjon
    Eksempel
    • høye fjell stakk ende til værs;
    • gresstuster stikker opp av snøen;
    • mobilen stakk opp av lomma;
    • hodet stikker ut av vinduet;
    • føttene stikker fram under dyna;
    • tennene stikker ned fra overleppa
  8. i ballspill: treffe med ball
    Eksempel
    • hun var flink til å stikke motspillerne
  9. i kortspill: legge på høyere kort enn dem eller det som ligger der før
    Eksempel
    • stikke tieren med kongen

Faste uttrykk

  • stikk den!
    prøv å overgå den!
  • stikke av
    1. rømme
      • han stakk av da politiet kom
    2. forsyne seg med;
      ta
      • stikke av med førstepremien
  • stikke av mot
    skille seg ut mot (noe);
    jamfør avstikkende
  • stikke dypt
    1. nå langt nedover
      • båten stikker nokså dypt
    2. ha god forankring
      • godheten hans stikker ikke så dypt
  • stikke hodene sammen
    legge hemmelige planer eller lignende
  • stikke i
    begynne
    • hun stakk i å gråte
  • stikke innom
    gjøre en snarvisitt
  • stikke seg unna/vekk
    gjemme seg
    • vi klarte å stikke oss unna de andre;
    • katten har stukket seg vekk i skogen
  • stikke seg fram
    gjøre seg bemerket
  • stikke seg ut
    skille seg ut
  • stikke under
    ha ukjent årsak
    • her må det stikke noe under
  • stikke ut
    planlegge retning
    • stikke ut kursen;
    • stikke ut en vei
Artikkelside

Nynorskordboka 120 oppslagsord

bølgje 1, bylgje 1, bølge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bylgja, samanheng med ball (1 og belg; opphavleg ‘noko svellande’

Tyding og bruk

  1. kvelvd rygg (med tilsvarande søkk) som lagar seg på overflata av vatn, og som ser ut til å røre seg bortetter;
    Døme
    • storm og høge bølgjer;
    • bølgjene slo mot stranda
  2. i overført tyding: noko som minner om ei bølgje (1, 1);
    noko som strøymer fram eller breier seg
    Døme
    • teltduken gjekk i bølgjer i den harde vinden;
    • ha bølgjer i håret;
    • ei bølgje av grashopper;
    • den grøne bølgja;
    • ei bølgje av glede gjekk gjennom han;
    • saka skapte bølgjer i partiet;
    • bølgjene frå revolusjonen;
    • den nye bølgja i fransk film
  3. i fysikk: det at ei lokal tilstandsendring spreier seg i eit medium
    Døme
    • elektromagnetiske bølgjer

Faste uttrykk

  • gå i bølgjer
    gå opp og ned
  • segle på bølgja den blå
    vere til sjøs
Artikkelside

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    1. i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    2. bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    1. fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    2. sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    3. uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg
    1. skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    2. røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet
Artikkelside

ballets dronning

Tyding og bruk

kvinne som får mest merksemd på eit ball (2;
Sjå: ball
Døme
  • kåre ballets dronning
Artikkelside

spel 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av spele

Tyding og bruk

  1. uroleg rørsle;
    veksling
    Døme
    • sjå spelet av nordlyset på himmelen;
    • eit spel av fargar
  2. livleg verksemd
    Døme
    • det frie spelet på pengemarknaden
  3. Døme
    • eit spel med ord
  4. organisert leik med reglar, ofte med ball eller anna utstyr
    Døme
    • laget viste godt spel;
    • ballen er ute av spel
  5. sett med kort, brikker eller liknande til å spele med
    Døme
    • ludo er eit spel som passar for alle
  6. musikk (1) fått fram på instrument (3)
    Døme
    • eit stemne med leik og spel
  7. aktivitet der ein satsar pengar eller liknande i von om forteneste
    Døme
    • spel på automatar
  8. leik (5) som fugl driv med i paringstida
    Døme
    • det er forbode å skyte tiur på spel
  9. Døme
    • spelet på scena var av beste merke
  10. tilgjersle
    Døme
    • det er berre spel frå hennar side
  11. einskild omgang, parti av eit spel (1
    Døme
    • vinne første spelet

Faste uttrykk

  • avtalt spel
    avtale i løynd til eigen føremon
  • drive spel med nokon
    drive ap med nokon;
    halde nokon for narr
  • fritt spel
    spelerom
    • få fritt spel;
    • gje nokon fritt spel
  • gjere gode miner til slett spel
    ikkje vise misnøye;
    låst som ingenting
  • ha ein finger med i spelet
    vere med, verke inn
  • høgt spel
    spel med stor innsats;
    dristig spel
  • setje på spel
    risikere å tape eller miste
    • setje livet på spel
  • setje ut av spel
    1. overrumple, distrahere
      • den nye informasjonen sette han heilt ut av spel
    2. hindre i å fungere eller delta
      • kneskaden har sett meg ut av spel i fleire veker
  • spel for galleriet
    falsk eller hyklersk framferd brukt for å gjere andre til lags
    • høyringa var eit spel for galleriet;
    • tomme ord og spel for galleriet
  • stå på spel
    vere i fare for å gå tapt
    • liv og helse står på spel
Artikkelside

knyte 2

knyta

verb

Opphav

norrønt knýta

Tyding og bruk

  1. lage ein knute;
    binde saman;
    feste med knute
    Døme
    • knyte ein knute på tauet;
    • knyte slipset;
    • knyte endane saman;
    • mora knyter lissene for sonen sin;
    • han knytte i hop posen og kasta han i bosspannet
  2. i overført tyding: setje eller vere i samband med;
    assosiere
    Døme
    • ho er knytt til helsetenesta;
    • det knyter seg mange minne til dette
  3. i overført tyding: feste til nokon med kjensler
    Døme
    • ho var sterkt knytt til far sin

Faste uttrykk

  • knyte handa
    dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball
  • knyte neven
    dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball, ofte som uttrykk for sinne;
    jamfør knyttneve
  • knyte opp
    løyse (ein knute)
    • knyte opp forklebanda
  • knyte opp mot
    lage samband med
    • politidistriktet skal knytast opp mot eit hovudkvarter i Bergen
  • knyte seg
    1. dra seg saman;
      klemme
      • det knyter seg for bringa
    2. om blomsterbotn: svelle opp til kart
      • epla knyter seg
Artikkelside

velje seg

Tyding og bruk

plukke ut til seg sjølv;
Sjå: velje
Døme
  • jenta valde seg ein grøn ball;
  • eg ville valt meg eit meir pynta antrekk
Artikkelside

velje

velja

verb
kløyvd infinitiv: velja

Opphav

norrønt velja; samanheng med val (3 og vilje (1

Tyding og bruk

  1. av eigen vilje bestemme seg for (noko);
    Døme
    • velje å bli lærar;
    • velje orda sine med omhug;
    • velje ut det beste;
    • eg valde feil løysing;
    • ho valde å ikkje seie noko;
    • dei kjem til å velje det tryggaste alternativet;
    • i dag kan du få velje kva vi skal ete;
    • la barna velje sjølv;
    • eg er så glad for at eg valde deg
  2. peike ut ved røysting eller sjefsavgjerd;
    Døme
    • velje nytt styre;
    • velje nokon til lagkaptein;
    • bli vald inn på Stortinget;
    • vere einrøystes vald;
    • dei har valt feil person til oppgåva
  3. gjere bruk av;
    Døme
    • eg valde heilt klart feil tidspunkt å le på;
    • nei, no valde du feil avkøyring;
    • ho kjem til å velje sykkelen til jobb i dag;
    • dømet er ikkje tilfeldig valt

Faste uttrykk

  • ha/vere å velje i
    kunne velje mellom
    • festivalen har mykje å velje i;
    • i ei lita bygd er det så klart mindre å velje i enn i byen;
    • eg liker å ha litt å velje i i kjøleskapet
  • velje bort
    la vere å velje;
    velje noko anna enn
    • løysinga vart vald bort fordi ho var for dyr
  • velje mellom
    plukke ut mellom ei bestemd gruppe alternativ
    • eg klarar ikkje velje mellom teater og musikk;
    • dei har mange dyktige folk å velje mellom
  • velje og vrake
    ta det ein helst vil ha
    • det er berre å velje og vrake frå menyen;
    • du kan velje og vrake frå eit utval italienske vinar
  • velje seg
    plukke ut til seg sjølv
    • jenta valde seg ein grøn ball;
    • eg ville valt meg eit meir pynta antrekk
  • velje ut
    gå inn for mellom fleire eller mange alternativ;
    plukke ut, peike ut
    • ein jury valde ut vinnaren av prisen;
    • velje ut låtar til konserten
Artikkelside

snøball

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. rund ball (1, 3) av kram snø
    Døme
    • kaste snøball på kvarandre
  2. i overført tyding: utvikling som er vanskeleg å stoppe når ho først er sett i gang, og som ofte fører meir og meir med seg;
    Døme
    • dette var saka som fekk snøballen til å rulle;
    • ho starta med ei pølsebu, så byrja snøballen å rulle, og no eig ho åtte restaurantar
Artikkelside

slå ein tunnel

Tyding og bruk

Sjå: tunnel
  1. byggje ein tunnel
    Døme
    • slå ein tunnel gjennom fjellet
  2. spele ball eller puck mellom beina på ein motspelar
Artikkelside

tunnel, tunell

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk frå gammalfransk; opphavleg ‘lita tønne’

Tyding og bruk

  1. underjordisk, utgraven passasje i jord eller fjell
    Døme
    • jernbana går i tunnel gjennom Ulriken;
    • elva er lagd i tunnel
  2. hol gang, til dømes i maskin

Faste uttrykk

  • det er lys i enden av tunnelen
    stoda held på å betre seg
  • slå ein tunnel
    1. byggje ein tunnel
      • slå ein tunnel gjennom fjellet
    2. spele ball eller puck mellom beina på ein motspelar
Artikkelside