Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
46 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

anelse

substantiv hankjønn

aning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av ane (2

Betydning og bruk

  1. fornemmelse, (forut)følelse, svakt inntrykk;
    Eksempel
    • få sine verste anelser bekreftet;
    • vonde anelser;
    • ikke den fjerneste anelse;
    • det har jeg ingen anelse om;
    • jeg har mine anelser
  2. liten mengde, svak forekomst
    Eksempel
    • tilsett en anelse kajennepepper

Faste uttrykk

  • bange anelser
    ubestemt bekymring eller frykt for at noe skal gå dårlig
    • få, ha bange anelser;
    • å få rett i sine bange anelser
Artikkelside

lukte lunta

Betydning og bruk

ane uråd;
få mistanke;
Artikkelside

anemiker

substantiv hankjønn

Uttale

aneˊmiker

Betydning og bruk

person med anemi
Artikkelside

stammor

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av stam-

Betydning og bruk

eldste kjente kvinne i en slekt eller slektsgrein;
ane (1 av hunkjønn;
til forskjell fra stamfar (1)
Artikkelside

stamfar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. eldste kjente mann i en slekt eller slektsgren;
    ane (1 av hankjønn;
    til forskjell fra stammor
    Eksempel
    • slektens stamfar kom hit i 1829;
    • stamfaren til moderne mennesker
  2. (hann)dyr som (hus)dyr nedstammer fra
    Eksempel
    • den felles stamfaren til alle pattedyr;
    • væren Erik er stamfar til de fleste sauene i flokken
  3. i overført betydning: skaper, opphavsmann
    Eksempel
    • Solon er demokratiets stamfar
  4. i overført betydning: gjenstand eller fenomen som noe har utviklet seg fra
    Eksempel
    • denne bilen er stamfar til moderne biler
Artikkelside

være 3

verb

Opphav

norrønt viðra; beslektet med vær (3

Betydning og bruk

  1. få teften av;
    Eksempel
    • elgen været mot vinden;
    • hunden været viltet
  2. i overført betydning: ane (2, forutse
    Eksempel
    • være sensasjon
Artikkelside

uråd

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt úráð ‘skadelig råd, misgjerning’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vite råd for uråd

Faste uttrykk

  • ane uråd
    merke at noe er galt
    • lyden fikk henne til å ane uråd
  • være uråd
    være umulig eller ugjennomførlig
    • det er uråd å ta seg fram i uværet
Artikkelside

minst

adjektiv

Opphav

norrønt minnstr, superlativ av liten; jamfør mindre

Betydning og bruk

  1. i høyeste grad liten
    Eksempel
    • det minste rommet;
    • legge merke til den minste detalj;
    • de minste kommunene;
    • den minste av båtene;
    • det rommet som har minst sol
    • brukt som substantiv:
      • ikke ane det minste;
      • av to onder velger en det minste
  2. yngst
    Eksempel
    • de minste barna
    • brukt som substantiv:
      • ta seg av minsten
  3. brukt som adverb: i liten grad
    Eksempel
    • de kommer når en minst venter det;
    • ingen kan klage, og du minst av alle;
    • alle gledet seg, ikke minst barna;
    • gjøre minst mulig
  4. brukt som adverb: ikke mindre enn
    Eksempel
    • minst tre år;
    • det koster minst 500 kr

Faste uttrykk

  • i det minste
    i alle fall
    • du kunne i det minste ha ringt
  • i minste laget
    mindre enn ønskelig;
    vel liten
    • lokalet er i minste laget for orkesteret
  • ikke det minste
    ikke det grann
    • hun er ikke det minste overrasket
Artikkelside

lunte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘fille’

Betydning og bruk

ledning til å tenne en sprengladning
Eksempel
  • tenne lunta

Faste uttrykk

  • ha lang lunte
    • være rolig og tålmodig
    • være sen i oppfattelsen
  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke
Artikkelside

lukte

verb

Opphav

norrønt lukta; av lukt (1

Betydning og bruk

  1. (ha evne til å) kjenne lukt
    Eksempel
    • lukte på en rose;
    • jeg kunne lukte at hun nettopp hadde tatt en røyk
  2. sende ut;
    gi fra seg lukt;
    Eksempel
    • det lukter godt her;
    • det luktet kokt kål i oppgangen

Faste uttrykk

  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke
  • lukte på
    beskjeftige seg overflatisk med;
    holde på med noe i kort tid
    • jeg har luktet litt på læreryrket
  • lukte seg til
    gjette seg til noe
    • jeg kunne lukte meg til at de hadde skumle hensikter
  • penger lukter ikke
    penger røper ikke hvordan en har fått tak i dem
Artikkelside

Nynorskordboka 28 oppslagsord

kleise 1

kleisa

verb

Opphav

av kleis

Tyding og bruk

  1. snakke ugreitt;
    Døme
    • kleise på s-ane
  2. tale barnespråk
    Døme
    • kleise for ungane
Artikkelside

timje

timja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

ane langt borte;
Døme
  • vi kom så langt ut at vi timde ikkje landet
Artikkelside

fare 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘forfølging’; samanheng med fare (2

Tyding og bruk

tilstand da ulykke, skade, tap eller liknande kan skje;
noko trugande;
Døme
  • det er fare for streik;
  • det er fare på ferde;
  • det er fare for livet;
  • det er ingen fare med meg;
  • det lurar mange farar;
  • ane fred og ingen fare;
  • stå i fare for å miste noko;
  • pasienten er utanfor fare
Artikkelside

anemikar

substantiv hankjønn

Uttale

aneˊmikar

Tyding og bruk

person med anemi
Artikkelside

stammor

substantiv hokjønn

Opphav

av stam-

Tyding og bruk

eldste kjende kvinne i ei slekt eller slektsgrein;
ane (1 av hokjønn;
til skilnad frå stamfar (1)
Artikkelside

stamfar

substantiv hankjønn

Opphav

av stam- (2) og far (1

Tyding og bruk

  1. eldste kjende mann i ei slekt eller slektsgrein;
    ane (1 av hankjønn, ættfar;
    til skilnad frå stammor
    Døme
    • stamfaren til slekta kom til Bergen i 1722;
    • stamfaren til menneska levde i Afrika
  2. (hann)dyr som (hus)dyr nedstammar frå
    Døme
    • den felles stamfaren til alle skjelpadder;
    • oksen Tor er stamfar til halvparten av kyrne i bygda
  3. i overført tyding: skapar, opphavsmann
    Døme
    • han er stamfaren til bluesen
  4. i overført tyding: gjenstand eller fenomen noko har utvikla seg frå
    Døme
    • dette kameraet er stamfaren til dei moderne speilreflekskameraa
Artikkelside

vêre, vere 4

vêra, vera

verb

Opphav

norrønt viðra; samanheng med vêr (2

Tyding og bruk

  1. få teven av;
    Døme
    • elgen vera mot vinden;
    • hunden vera viltet
  2. i overført tyding: ane (2, føresjå
    Døme
    • vere sensasjon
Artikkelside

uråd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt úráð

Tyding og bruk

  1. dårleg eller vondkynt råd;
    vanskeleg eller farleg stode
    Døme
    • vite råd for (el. mot) uråd
  2. Døme
    • det er uråd å greie dette på så kort tid

Faste uttrykk

  • ane uråd
    merke at noko er gale fatt
    • synet fekk han til å ane uråd
  • vere uråd
    vere umogleg;
    ikkje la seg gjere
    • det er uråd å greie dette på så kort tid
Artikkelside

rulle 2

rulla

verb

Opphav

jamfør rull og rulle (1

Tyding og bruk

  1. flytte seg (bortetter eit underlag) ved å dreie seg rundt sin eigen akse;
    Døme
    • rulle over ende;
    • bilen rullar nedover;
    • stuparen rulla rundt i lufta
  2. få til å rulle (2, 1);
    Døme
    • dei rulla ei tønne over golvet
  3. jamne med rull eller rulle;
    Døme
    • rulle tøy;
    • dei rullar åkeren
  4. lage (noko som liknar) ein rull eller ei kule
    Døme
    • rulle ein sigarett;
    • han har rulla saman teppet
  5. gå i bølgjegang
    Døme
    • havet rullar mot stranda
  6. om fartøy: vere i rørsle frå side til side i bølgjene
    Døme
    • båten rulla kraftig
  7. om lyd: drønne;
    rumle lenge
    Døme
    • tora rulla
  8. uttale norsk ‘r’ med tungespissen;
    til skilnad frå skarre (1, 2)
    Døme
    • rulle på r-ane

Faste uttrykk

  • rulle med auga
    sperre opp auga og røre augeepla, til dømes som uttrykk for forakt, overrasking eller oppøsing;
    jamfør himle (2, 2)
  • rulle ned
    • få noko samanrulla til å falde seg ut nedover
      • rulle ned gardina
    • få bilvindauge til å gli ned og opne seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
      • eg rulla ned vindauget
  • rulle opp
    • falde saman (oppover) til ein rull
      • han har rulla opp skjorteermane;
      • gardinene er rulla opp
    • få bilvindauge til å gli opp og lukke seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
      • eg rulla opp bilvindauget
    • avsløre litt etter litt
      • politiet rulla opp eit kriminelt miljø
    • oppklare
      • det var media som rulla opp saka
    • teikne, skildre
      • boka rullar opp ei trist historie om rus og vald
  • rulle ut
    • falde ut ein rull
      • rulle ut den raude løparen;
      • eg har rulla ut soveposen
    • forme noko til ei kule eller ein sylinder med roterande rørsler med hendene
      • rulle ut bollar
    • setje i verk noko på løpande band;
      innføre i eit (større) område
      • dei har rulla ut breiband i heile dalen
Artikkelside

lunte 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘fille’

Tyding og bruk

leidning til å tenne ei sprengladning
Døme
  • tenne lunta

Faste uttrykk

  • ha lang lunte
    • vere roleg og tolmodig
    • vere sein til å oppfatte noko
  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke
Artikkelside