Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1314 treff

Bokmålsordboka 664 oppslagsord

år

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ár; beslektet med gresk horos ‘år’ og hora ‘årstid, time’

Betydning og bruk

  1. tidsrom på tolv måneder som begynner ved nyttår og varer til neste nyttår, borgerlig år, kalenderår;
    Eksempel
    • modellen er ny av året;
    • i begynnelsen av året 2004;
    • til neste år
  2. tidsrom som omtrent svarer til jordklodens omløpstid omkring sola, tidsrom på 365 dager (i skuddår 366 dager);
    jamfør måneår og solår
    Eksempel
    • være to år (gammel);
    • et tre år gammelt barn;
    • gå i sitt 20. år;
    • for noen år siden;
    • gjennom årene;
    • i senere år;
    • tjene 400 000 i året;
    • det er år og dag siden jeg har sett henne
  3. år (1) med tanke på avling, virksomhet eller visse naturfenomen
    Eksempel
    • 1982 ble et middels år for landbruket;
    • firmaet har hatt et godt år

Faste uttrykk

  • i år
    i inneværende år
  • med årene
    etter som årene går, med alderen
  • til års
    (være) eldre, gammel, oppe i årene
  • trekke på årene
    bli eldre, bli gammel
  • år etter år
    i mange år, i årevis
  • år og dag
    (opprinnelig i gammelt rettsspråk om tidsrom på ett år og seks uker) svært lenge
  • år om annet
    • (etter tysk) hvert år
    • et og annet år;
      av og til
  • år ut og år inn
    i mange år
  • året rundt
    hele året
Artikkelside

flere, fler

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang en og mange; jamfør superlativ flest

Betydning og bruk

  1. mer enn én;
    mange, en hel del;
    noen
    Eksempel
    • det har hendt flere ganger;
    • flere av dem kom tilbake;
    • i flere år;
    • spille flere instrumenter
  2. ved uttrykt sammenligning: i større mengde eller antall;
    mer tallrik
    Eksempel
    • få flere enn seks millioner stemmer;
    • flere enn jeg reagerer på dette
  3. som kommer i tillegg;
    enda noen;
    enda mer
    Eksempel
    • jeg trenger flere ark
    • brukt som substantiv
      • stadig flere bruker sykkel;
      • flere og flere vil bo i sentrum

Faste uttrykk

  • med flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet mfl.
    • sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube med flere
  • og flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet ofl.
    • verk av gamle mestere som Wagner, Mozart, Verdi, Puccini og flere
Artikkelside

riksrevisor

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

leder av Riksrevisjonen, valgt av Stortinget for fire år om gangen
Artikkelside

riktig

adjektiv

Opphav

fra tysk, opprinnelig ‘som følger en rett linje’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • rett og riktig;
    • finne det riktige svaret;
    • alt gikk riktig for seg;
    • regnskapet var riktig;
    • framgangsmåten var den eneste riktige;
    • gå riktig vei;
    • svaret var riktig nok, selv om oppsettet var feil
  2. helt ut;
    ordentlig
    Eksempel
    • det ble ikke riktig jul i år;
    • et riktig uvær
    • brukt som adverb:
      • riktig pent;
      • riktig gode venner;
      • en riktig snill gutt;
      • det var riktig livlig
  3. brukt som adverb: akkurat, nettopp
    Eksempel
    • han er ikke riktig klok;
    • det var riktig noe for deg
  4. brukt som sisteledd i sammensetninger: som samsvarer med eller passer til det førsteleddet nevner
Artikkelside

paleozoikum

substantiv ubøyelig

Uttale

paleosoˊikum

Opphav

av paleo- og gresk zoon ‘dyr’

Betydning og bruk

jordens oldtid (2);
perioden fra kambrium (2) til perm (3, 2) (ca. 541 til ca. 252 millioner år tilbake i tid)
Artikkelside

rentefot

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

prosent av kapitalen som renten utgjør per år
Eksempel
  • rentefoten er 5 % pro anno
Artikkelside

rente

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt renta, fra middelalderlatin; av latin reddere ‘gi igjen’

Betydning og bruk

  1. inntekt i prosent av kapital som er lånt ut eller satt inn på bankkonto
    Eksempel
    • få renter av sparepengene
  2. godtgjøring for disposisjonsrett til kapital
    Eksempel
    • betale renter og avdrag på et lån;
    • betale 4 % rente

Faste uttrykk

  • effektiv rente
    rente på lån per år, medregnet gebyrer og andre kostnader;
    til forskjell fra nominell rente
  • gi igjen med renter
    reagere kraftig
  • nominell rente
    rente på lån per år, uten at gebyrer og andre utgifter er regnet med;
    til forskjell fra effektiv rente
Artikkelside

reper

substantiv hankjønn

Opphav

av repe ‘rømme’ i dialekt

Faste uttrykk

  • ta reperen
    • rømme
      • ta reperen ut av landet
    • dø
      • det er et år siden gubben tok reperen
Artikkelside

bruttonasjonalprodukt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

samlet verdi av de varene og tjenestene som er produsert i løpet av ett år i et land;
forkortet BNP
Artikkelside

bronsealder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: tidsperiode mellom steinalderen og jernalderen da det ble brukt bronse (1, 1) til våpen, redskaper, smykker og lignende
Eksempel
  • i Norden varte bronsealderen fra år 1500 til år 500 f.Kr.
Artikkelside

Nynorskordboka 650 oppslagsord

åre 1, år 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ár

Tyding og bruk

reiskap til å ro eller padle med, forma som eit langt skaft med ei bladforma utviding i eine enden (ved roing) eller i båe endane (ved padling)

Faste uttrykk

  • dra inn årene
    òg overf: leggje opp, slutte i arbeidet (på grunn av alder)
Artikkelside

åre 2, år 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt æðr; tyding 4 etter latin vena ‘åndeleg givnad, diktaråre’

Tyding og bruk

  1. røyr, kanal som leier blod og lymfe i menneske- og dyrekroppar
  2. i botanikk: leiingsrøyr i plante som fører væske rundt til dei ulike delane av planta
  3. veg med mykje ferdsle
  4. Døme
    • ha ei poetisk åre
  5. kanal, holrom under jordoverflata som det kan flyta vatn gjennom
  6. gang, kanal i fjell eller berg som er fylt med eit anna (og meir verdifullt) stoff enn omgjevnadene
  7. smal stripe med annan farge enn omgjevnadene i ei flate
    Døme
    • marmor med mørkare årer
  8. ribbe (av kitin) i insektveng
Artikkelside

år 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ár

Tyding og bruk

  1. tidsrom som svarer (om lag) til krinsløpet til jorda rundt sola, oftast rekna frå nyttår til nyttår
    Døme
    • året er inndelt i 12 månader, 52 veker og 365, i skotår 366, dagar;
    • i byrjinga av året;
    • dette året;
    • modellen er ny av året;
    • han er ferdig til neste år;
    • ein blir eldre for kvart år som går
    • ofte nemnt med eit tal til å merkje ut eit visst slikt tidsrom innanfor ei tidsrekning:
      • i året 2006;
      • år etter år
    • etter tysk: heile tida
      • år ut og år inn
      • år om anna – kvart år, årleg
  2. tidsrom på 12 månader (brukt som mål for tid og alder)
    Døme
    • han vart verande der eit heilt år;
    • det er to år til ho skal gå av;
    • det er mange år sidan vi såg kvarandre;
    • eit par års tid;
    • gjennom åra, gjennom alle år;
    • ho er 20 år gammal;
    • i unge år;
    • år og dag – lenge; jamfør dag (3)
  3. år (3, 1) med omsyn til grøde eller næring;
    år (III,1) med tanke på korleis visse (natur)fenomen ovrar seg
    Døme
    • eit godt år for jordbruket;
    • sju feite og sju magre år – jamfør 1. Mos 41

Faste uttrykk

  • borgarleg år
    kalenderår
  • dra på åra
  • fylle år
    ha fødselsdag
  • førre året
    året som var;
    i fjor;
    forkorta f.å.
    • ein liten nedgang samanlikna med førre året
  • i år
    dette kalenderåret
    • han blir sju år i år
  • med åra
    med alderen
  • oppe i åra
    noko gammal
  • til års
    til neste år;
    òg: gammal
    • han er noko til års
Artikkelside

åre 4

åra

verb

Opphav

av år (3

Tyding og bruk

  1. nå fram til mogning;
    òg: gje god haust
    Døme
    • kornet åra seint i år
    • òg refleksivt:
  2. fylle år, ha fødselsdag

Faste uttrykk

  • åre seg
    årast
Artikkelside

fleire

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang ein og mange; jamfør superlativ flest

Tyding og bruk

  1. meir enn éin;
    mange, ein heil del;
    nokre
    Døme
    • spørsmålet har fleire sider;
    • kunne fleire språk;
    • hende fleire gonger;
    • i fleire år;
    • fleire av dei er borte
  2. ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal;
    meir talrik
    Døme
    • fleire kvinner enn menn;
    • fleire bøker enn eg har råd til;
    • dei er fleire enn vi er
  3. nokre i tillegg;
    enda nokre;
    enda meir
    Døme
    • fleire enn eg;
    • få fleire ark!
    • brukt som substantiv
      • somme klappa og fleire jubla;
      • stadig fleire meiner dette;
      • fleire og fleire tek ny utdanning

Faste uttrykk

  • med fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta mfl.
    • ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
  • og fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta ofl.
    • sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire
Artikkelside

festspel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

serie av konsertar, opera-, ballett- eller teaterframsyningar som blir gjennomført årleg eller med mellomrom på eit visst tal år
Døme
  • festspela i Bergen
Artikkelside

riksrevisor

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

leiar av Riksrevisjonen, vald av Stortinget for fire år om gongen
Artikkelside

rentefot

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

prosent av kapitalen som renta utgjer per år
Døme
  • rentefoten er 13 prosent
Artikkelside

effektiv rente

Tyding og bruk

rente på lån per år, irekna gebyr og andre kostnader;
til skilnad frå nominell rente;
Artikkelside

rente 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt renta, frå mellomalderlatin; av latin reddere ‘gje igjen’

Tyding og bruk

  1. inntekt i prosent av kapital som er lånt ut eller sett i bank
    Døme
    • få renter av sparepengane
  2. prosentrekna godtgjersle for retten til å disponere kapital
    Døme
    • ei rente på 4 prosent pro anno;
    • betale renter og avdrag

Faste uttrykk

  • effektiv rente
    rente på lån per år, irekna gebyr og andre kostnader;
    til skilnad frå nominell rente
  • gje att med renter
    reagere kraftig
  • nominell rente
    rente på lån per år, utan at gebyr og andre utgifter er rekna med;
    til skilnad frå effektiv rente
Artikkelside
Side 1 av 67