Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
227 treff

Bokmålsordboka 91 oppslagsord

degradere

verb

Uttale

degradeˊre

Opphav

fra fransk, av latin de- og gradus ‘trinn, grad’, jamfør norrønt degradera; jamfør de-

Betydning og bruk

  1. gi lavere posisjon eller status
    Eksempel
    • degradere kapteinen til styrmann;
    • fotballaget ble degradert til 2. divisjon
  2. sette ned i militær grad;
    frata rang
    Eksempel
    • degraderes fra oberstløytnant til major
Artikkelside

championat

substantiv intetkjønn

Uttale

sjampiånaˊt

Betydning og bruk

rang, tittel som champion (1)
Artikkelside

byrd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt byrð ‘fødsel, ætt, stand’; beslektet med bære (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • være av adelig byrd;
  • være jevnlike i rang og byrd;
  • uten hensyn til byrd og stamtavler
Artikkelside

baron

substantiv hankjønn

Uttale

baroˊn

Opphav

norrønt barrún, gjennom gammelfransk; opprinnelig fra gammelhøytysk baro ‘fri mann, kriger’

Betydning og bruk

  1. (tittel for) adelsmann med rang under greve
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: person som har tjent seg rik på noe
Artikkelside

av 2

preposisjon

Opphav

norrønt af

Betydning og bruk

  1. står til betegnelse for utgangspunktet for bevegelse eller for det som noe blir skilt fra
    Eksempel
    • falle av hesten;
    • hogge grenene av treet;
    • ikke komme av flekken;
    • gå ut av huset;
    • stå opp av senga;
    • komme ned av fjellet;
    • slite helsa av seg;
    • komme ut av kontroll
  2. står til betegnelse for opphav
    Eksempel
    • være av samme slekt;
    • abortloven av 1978;
    • ny av året;
    • ha glede av noe;
    • lære av sine feil;
    • et musikkstykke av Edvard Grieg;
    • leie et hus av noen
  3. står til betegnelse for årsak til eller motiv for en gjerning eller en tilstand
    Eksempel
    • syk av sorg;
    • klok av skade;
    • gjøre noe av fri vilje;
    • det lysner av dag;
    • melde avbud på grunn av sykdom;
    • være avhengig av andre;
    • av sammenhengen ser vi at …;
    • ha et inntrykk av at …
  4. står til betegnelser for emne, slag, middel, redskap eller måte
    Eksempel
    • en ring av gull;
    • leve av fiske;
    • ta i av alle krefter;
    • være av samme mening;
    • i en fart av 80 km i timen;
    • han tar et bilde av henne med mobiltelefonen
  5. står til betegnelse for en helhet eller mengde
    Eksempel
    • hver og en av oss;
    • for mye av det gode;
    • penger har jeg nok av;
    • ta sin del av kaka;
    • mange av sakene;
    • i løpet av dagen
  6. med hensyn til;
    når det gjelder
    Eksempel
    • norsk av ætt og sinn;
    • liten av vekst
  7. brukt i uttrykk for eiendoms- eller samhørighetsforhold
    Eksempel
    • eieren av gården;
    • være datter av en bonde;
    • sitte ved enden av bordet;
    • summen av to tall;
    • fordelen av å ha erfaring
  8. står til det logiske subjektet i setningen
    Eksempel
    • boka er skrevet av en kjent forfatter;
    • uttrykket er brukt av mange
  9. står til en karakteristikk
    Eksempel
    • en mann av få ord;
    • en målskårer av rang
  10. brukt i visse uttrykk der av er omtolkning av opphavlig norrønt at (eller dansk ad);
    jamfør ad (1
    Eksempel
    • han er sin far opp av dage;
    • én av gangen
  11. brukt i uttrykk for mengde
    Eksempel
    • ni av ti ganger;
    • ha bilen full av tyvegods
  12. står til noe eller noen som blir formål for handling
    Eksempel
    • fredning av kulturminner;
    • han gjorde narr av henne
  13. står til refleksivt pronomen som tillegg til et adjektiv eller adverb for å beskrive en person
    Eksempel
    • være redd av seg;
    • de var triste og ute av seg
  14. står til noe eller noen som blir sammenlignet med noe annet
    Eksempel
    • en thriller av en håndballkamp;
    • et råskinn av en langrennsløper
  15. brukt som adverb: bort, i vei, til side, unna;
    jamfør av sted
    Eksempel
    • veien bøyer av sørover;
    • ta av til venstre;
    • vike av fra den rette veien;
    • legge av penger
  16. brukt som adverb: om løsrivelse, atskillelse, deling, etterligning
    Eksempel
    • ta av lokket;
    • gå av bussen;
    • ta av seg skoene;
    • skille seg av med noe;
    • skrive av noe
  17. brukt som adverb: betegner at noe blir avbrutt eller avsluttes
    Eksempel
    • slå av radioen;
    • skru av lyden på fjernsynet
  18. brukt som adverb: betegner at noe avtar eller får et resultat
    Eksempel
    • blomstre av;
    • stilne av;
    • fyre av et gevær;
    • det blir ingenting av det

Faste uttrykk

  • av og til
    nå og da, til sine tider
  • av seg selv
    ved egen kraft
    • dette kommer til å gå av seg selv
  • fra ___ av
    i uttrykk for tid: fra (et gitt tidspunkt) og på uviss tid framover
    • fra morgenen av;
    • fra nå av
Artikkelside

anseelse

substantiv hankjønn

Uttale

anˊseelse; anseˊelse

Opphav

av anse (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • miste sin anseelse;
  • en mann med høy anseelse;
  • nyte stor anseelse

Faste uttrykk

  • uten persons anseelse
    uten hensyn til en persons rang, stilling eller status
Artikkelside

ambassadør

substantiv hankjønn

Uttale

ambasadøˊr

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. diplomatisk utsending av høyeste rang, oftest ved en ambassade
    Eksempel
    • være ambassadør ved Nato-hovedkvarteret;
    • den norske ambassadøren i London
  2. i overført betydning: representant
    Eksempel
    • de norske sjøfolkene er gode ambassadører for landet
Artikkelside

ambassaderåd

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør råd (3

Betydning og bruk

diplomatisk utsending (2 ved en ambassade med rang nest etter ambassadøren
Artikkelside

admiral

substantiv hankjønn

Uttale

admiraˊl

Opphav

gjennom fransk; fra arabisk amir al-bahr ‘høvding på havet’

Betydning og bruk

sjøoffiser av høyeste rang;
Artikkelside

adle

verb

Opphav

av tysk adeln; jamfør adel

Betydning og bruk

  1. gi adelig rang
    Eksempel
    • bli adlet
  2. gjøre gjevere og edlere
    Eksempel
    • arbeidet adler
Artikkelside

Nynorskordboka 136 oppslagsord

øvst

adjektiv

Opphav

norrønt øfstr, efstr; sjå øvre

Tyding og bruk

  1. som er, ligg lengst eller høgast oppe
    Døme
    • dei øvste gardane i dalen;
    • øvste dekket på båten;
    • øvst oppe;
    • det ligg øvst i sekken
    • som står høgast med omsyn til rang, makt og liknande
      • øvste embetsmannen i departementet
    • som er samansett av nokon som har nådd høgaste (alders)steget
      • gå i øvste klassa
  2. som er lengst framme, på den mest fornemme plassen;
    Døme
    • dei øvste plassane ved bordet
    • som adverb:
      • sitje øvst ved bordet;
      • stå øvst på kyrkjegolvet
Artikkelside

vringle

vringla

verb

Opphav

samanheng med rang (2

Tyding og bruk

Døme
  • vringle og vri på alt som blir sagt
Artikkelside

vranten

adjektiv

Opphav

dansk ‘gretten’; av vrante (1

Tyding og bruk

Døme
  • ein vranten kar;
  • ein vranten gamp;
  • ein vranten kubbe – som er vanskeleg å kløyve;
  • steinen er vranten å velte
Artikkelside

viseadmiral

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sjøoffiser med rang mellom admiral og kontreadmiral
Artikkelside

villfaring

substantiv hokjønn

Opphav

av fare (2 og vill

Tyding og bruk

rang tru eller meining
Døme
  • rettsvillfaring;
  • byggje på ei gammal villfaring;
  • religiøs, politisk villfaring
Artikkelside

vicomte

substantiv hankjønn

Uttale

vikåmˊt

Opphav

fransk av vice- ‘vise-’ og comte ‘greve’; jamfør komtesse

Tyding og bruk

fransk adelstittel i rang mellom greve og baron
Artikkelside

utangete

adjektiv

Tyding og bruk

Artikkelside

undermann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som står under (i mynde, rang, styrke, evner eller liknande)
    • bli, vere undermann for nokon
  2. forelda:
    • kongen og undermennene hans
Artikkelside

umogeleg, umogleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ikkje mogleg;
    Døme
    • ei umogeleg oppgåve;
    • det er (plent) umogeleg å kome over her;
    • det er ikkje umogeleg – det kan godt tenkjast;
    • krevje det umogelege av ein
    • som adverb:
      • det kan umogeleg vere rett
  2. svært vanskeleg;
    lite brukande
    Døme
    • bilen er så umogeleg i dag;
    • umogeleg føre
    • om folk:
      • vere (heilt) umogeleg å samarbeide med;
      • ein umogeleg unge

Faste uttrykk

  • fysisk umogeleg
    ikkje mogleg (ut frå naturlovene)
  • gjere seg umogeleg
    arbeide eller gå fram slik at ein ikkje kan brukast (i tenesta)
Artikkelside

umedgjerleg

adjektiv

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 9 av 14