Bokmålsordboka
champion
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en champion | championen | championer | championene |
Uttale
sjamˊpiån; (t)sjæmˊpiånOpphav
gjennom engelsk, fra senlatin campio ‘person som kjemper på en arena’; av latin campus ‘mark’Betydning og bruk
- mester (4) i visse idrettsgrener (for eksempel i trav)
- dyr som har fått beste plassering i en konkurranse