Bokmålsordboka
baron
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en baron | baronen | baroner | baronene |
Uttale
baroˊnOpphav
norrønt barrún, gjennom gammelfransk; opprinnelig fra gammelhøytysk baro ‘fri mann, kriger’Betydning og bruk
- (tittel for) adelsmann med rang under greve
- brukt som etterledd i sammensetninger: person som har tjent seg rik på noe
- i ord som
- brakkebaron
- eiendomsbaron
- narkotikabaron