Avansert søk

237 treff

Bokmålsordboka 91 oppslagsord

dike

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt díki ‘gjørmehull, grøft’; av lavtysk dik i betydning 1

Betydning og bruk

  1. voll (2 til beskyttelse mot oversvømmelse
    Eksempel
    • dikene i Nederland;
    • forsterke dikene langs elva
  2. grøft for drenering

delta 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av delta (1; opprinnelig brukt om landet ved Nil-munningen, som har form som en trekant

Betydning og bruk

landområde dannet ved avleiringer ved munningen av en elv, der elva deler seg i flere forgreninger;
Eksempel
  • deltaet mellom elvene Eufrat og Tigris

canyon

substantiv hankjønn

Uttale

kænˊjen

Opphav

gjennom engelsk, fra spansk cañón ‘rør, trakt’, av latin; samme opprinnelse som kanon (2

Betydning og bruk

dypt innskåret elveleie med nesten loddrette sider;
Eksempel
  • elva renner gjennom en canyon

bure 1

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

gi fra seg en sterk og grov lyd;
Eksempel
  • bure som en stut;
  • elva burer

buktning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • buktningene i elva

bue 1, boge 1

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk bue, norrønt bogi; beslektet med bøye (3

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • elva renner i buer og svinger
  2. hvelving i byggverk
    Eksempel
    • romanske og gotiske buer
  3. våpen til å skyte piler med
    Eksempel
    • jakte med pil og bue
  4. redskap til å dra over strengene på strykeinstrument med
    Eksempel
    • lette strøk med buen

Faste uttrykk

  • spenne buen for høyt
    sikte for høyt, overvurdere seg selv

bredd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. øvre kant av beholder
    Eksempel
    • fylle koppen til bredden
  2. rand av fast land langs elv, sjø eller hav
    Eksempel
    • elva gikk over sine bredder;
    • svømme over til den andre bredden

avsetning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å sette til side midler;
    det å avsette (2) penger
    Eksempel
    • avsetning til tap på utlån
  2. det å få solgt varer
    Eksempel
    • få god avsetning på varene
  3. Eksempel
    • avsetning av sediment fra elva
  4. i jus: form for utlegg (2)

avmerke

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • elva er ikke avmerket på kartet

avløp

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt afhlaup ‘overskudd’

Betydning og bruk

  1. mulighet for væske og annet til å renne unna;
    Eksempel
    • overvannet har avløp ned til elva
  2. sted (åpning, grøft) der for eksempel væske renner ut
    Eksempel
    • avløpet i vasken er tett
  3. i overført betydning: utløsning (1)
    Eksempel
    • få avløp for følelsene sine

Nynorskordboka 146 oppslagsord

utbygd 2

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av byggje (1 og ut

Tyding og bruk

Døme
  • elva er ikkje utbygd;
  • bustadfeltet er no fullt utbygd

tørrskodd, turrskodd

adjektiv

Tyding og bruk

som har tørre sko, som har berga skoa tørre (inni);
Døme
  • kome seg tørrskodd over elva med å hoppe på steinane

tørrleggje, turrlegge, turrleggje, tørrlegge

tørrleggja, turrlegga, turrleggja, tørrlegga

verb

Tyding og bruk

  1. gjere tørr, leie væte bort frå
    Døme
    • tørrleggje myra;
    • elva er tørrlagd etter reguleringa
  2. forby sal og skjenking av alkohol innanfor (eit område)
    Døme
    • byen vart tørrlagd etter polavrøystinga

tørke 3, turke 3

tørka, turka

verb

Opphav

norrønt þurka; av tørr

Tyding og bruk

  1. fjerne væske ut av eller bort frå;
    gjere tørr (1)
    Døme
    • tørke høy, korn, klede, håret, kjøt, fisk;
    • sola tørkar ut huda;
    • tørke seg i ansiktet med handduken;
    • éin vaskar (opp) og éin tørkar (oppvasken);
    • tørke inn notata nota opp or sjøen
  2. fjerne (med klut eller liknande), stryke (bort)
    Døme
    • tørke tårer;
    • tørke støv;
    • tørke opp vatnet frå golvet;
    • tørke bort ein flekk;
    • tørke av seg fliren
    • med sløyfa objekt:
      • tørke av bordet, tavla;
      • tørke opp frå golvet
  3. miste væskeinnhald eller -dekke;
    bli tørr
    Døme
    • høyet, kleda tørkar lett i vinden;
    • målinga tørkar seint;
    • elva har tørka utjamfør uttørka;
    • eplet har tørka innjamfør inntørka;
    • tørka frukt
    • i overført tyding:
      • diktaråra har tørka inn el.ut
  4. ikkje utfalde seg;
    Døme
    • sitje inne og tørke heile tida
  5. Døme
    • tørke til ein

Faste uttrykk

  • tørke over
    vaske (golvet, benken) lett

tverrkrok

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. brå bøyg
    Døme
    • elva gjer ein tverrkrok

tunnel, tunell

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; frå gammalfransk eigenleg ‘lita tønne’

Tyding og bruk

  1. underjordisk, utgraven passasje i jord eller fjell
    Døme
    • vegtunnel;
    • jernbana, vegen går gjennom tunnel der;
    • elva er lagd i tunnel;
    • (det er) lys i enden av tunnelenstoda held på å betre seg
  2. hol gang til dømes i maskin

trøm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þrǫmr; same opphav som tram

Tyding og bruk

Døme
  • trømen på fatet, karet, elva, bordet, åkeren

til 1

preposisjon

Opphav

norrønt til, oftast med genitiv

Tyding og bruk

  1. brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
    Døme
    • køyre til byen;
    • reise til fjells, sjøs;
    • kome til gards;
    • gå til altars;
    • gå, setje seg til bords;
    • gå, leggje seg til sengs;
    • søkke til botnar el. til botns;
    • dra frå stad til stad;
    • følgje (nokon) til døra;
    • gå til dokteren;
    • spele ballen til nokon
    • brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
      • vike til sides;
      • ta av til høgre;
      • vere festa til noko;
      • gå heim, be, ha, få til middag(s);
      • kome til (verda)bli fødd;
      • setje barn til verda;
      • vakne til ein ny dag;
      • gje noko til nokon;
      • stille til disposisjon;
      • tale til folket;
      • bli til noko (stort);
      • gå til verketgå i gang;
      • gå hardt til verksfare hardt fram;
      • vere kalla til misjonær;
      • gjere nokon til lygnar, narr;
      • lese, stryke til eksamen;
      • kome til rette(s), til sin rett;
      • ha tillit til;
      • setje si lit til noko(n);
      • ha, få kjennskap til;
      • tiltjukning til snø
    • som adverb:
      • strøyme til;
      • kome til;
      • slå tilhende; godta eit tilbod;
      • friskne til;
      • isen frys til;
      • lyte, måtte tilmåtte gje seg; måtte gjere noko
  2. brukt for å uttrykkje tilstand:
    Døme
    • liggje til sengs;
    • stå til rors;
    • vere langt til havs;
    • sitje til bords;
    • vere til stades;
    • reise til fots;
    • stå til rådvelde;
    • hus til leige;
    • ha til eige
      • stå lagleg til;
      • det står bra til;
      • vere glad til;
      • halde til (på ein stad)
  3. brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
    Døme
    • utsyn til sjøen;
    • snu ryggen til noko(n);
    • ta til gråten, kniven;
    • ta til beins;
    • andlet til andlet;
    • lytte, smile til noko(n);
    • referere, syne til ei sak;
    • vere villig til noko;
    • teikn til betring;
    • fryse til is;
    • trollet vart til stein;
    • bli kåra, utnemnd, vald til bisp;
    • kome til syne(s)
  4. brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
    Døme
    • åkeren når ned til elva;
    • stå i vatn til knes el. knea;
    • eit oppgåvesvar til toppkarakter;
    • her er rom til tolv;
    • bli ferdig til våren;
    • vente til seinare;
    • flytte inn til jul;
    • til dauden skil oss;
    • kjøpe bil til hundre tusen;
    • det kostar frå fem til ti tusen;
    • frå 1972 til i dag;
    • til same tid;
    • alt til si tid;
    • til alle tider;
    • no til dags
  5. brukt for å uttrykkje føremål:
    Døme
    • ta åkeren til veg;
    • ordne alt til eigen fordel;
    • få boka til gjennomsyn;
    • kome til hjelp;
    • reiskap til å grave med;
    • rope inn til mat;
    • rå til noko;
    • duge til noko;
    • kle seg til fest;
    • ha graut til middag(s);
    • ha pengar til bil;
    • ha noko til merke;
    • høve til bonde;
    • vere noko, mykje til talar;
    • til gagnsgrundig; sjå gagn
  6. brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
    Døme
    • vere dårleg til beins;
    • i form til å sykle;
    • vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg;
    • ein skuff til å låse;
    • grunn til å gråte;
    • vere opphav til noko
  7. brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
    Døme
    • knyte seg til noko(n);
    • drikke vatn til maten;
    • høyre til;
    • det ligg til slekta;
    • bispen til Agder;
    • bli rekna til familien;
    • har du sett noko til det?
    • ein tulling til mann
  8. brukt for å uttrykkje samanlikning:
    Døme
    • for stor til å gråte;
    • for god til å kaste;
    • ho er klok til å vere så lita;
    • ha råd til, rett til noko
  9. brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
    Døme
    • mor til jenta;
    • bror til snikkarenåt, av;
    • ha bispen til morbrorsom;
    • nykelen til huset
  10. brukt framfor infinitivsmerke:
    Døme
    • vere snar til å gå
  11. i samansetningar med adverb:
    Døme
    • inntil;
    • opptil el. opp til
  12. som konjunksjon: til dess at
    Døme
    • eg blir her til ho kjem;
    • han sprang til han stupte

Faste uttrykk

  • sleppe til
    få plass, få vere med
  • slumpe til
    hende på slump
  • ta til
    byrje, starte
  • vere til
    finnast

tilløp, tillaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • høgdehopp med og utan tilløp
    • òg: oppbygg ovanfor hoppet i ein hoppbakke der ein tek fart frå;
      stillas (2)
      • det var isa i tilløpet
  2. Døme
    • elva har fleire tilløp
  3. første (usikre) teikn til noko;
    Døme
    • tilløp til meir realisme;
    • merke tilløp til panikk

symje, svømme

symja, svømma

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt symja, svim(m)a

Tyding og bruk

  1. kome seg framover med visse kroppsrørsler i vatn;
    Døme
    • symje som ein fisk;
    • symje over sundet;
    • symje på ryggen;
    • symje ut til ein holme;
    • nokre ender sumde ute på vatnet
  2. få til å symje (1)
    Døme
    • symje hesten over elva