Bokmålsordboka
voll 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en voll | vollen | voller | vollene |
Opphav
gjennom lavtysk wal ‘demning’; fra latin vallum ‘forskansning’Betydning og bruk
lang forhøyning av jord eller murverk, bygd opp som forskansning i festningsverk eller med tanke på landskapsregulering
Eksempel
- festningsvoll, jordvoll;
- en gammel festning omgitt av voller og graver